President Recep Tayyip Erdoğans Parti for rettferdighet og utvikling (AKP) led et stort tilbakeslag i de landsdekkende lokalvalgene som ble avholdt søndag, mens opposisjonspartiet Det republikanske folkets parti (CHP) kom best ut for første gang siden 1977. Dette var første gang siden 2002 at AKP ikke kom seirende ut av et valg. Med over 61 millioner stemmeberettigede falt valgdeltakelsen til 78 prosent, fra fjorårets 87 prosent i president- og parlamentsvalgene.

Lokalvalgene markerte en drastisk reversering av fjorårets valgresultat, som Erdoğan og AKP vant. I år, ifølge foreløpige resultater, fikk CHP 37,7 prosent av stemmene, og AKP bare 35,5 prosent. CHP, som i 2023-valgene bare oppnådde 25 prosent, økte sin oppslutning med nesten 50 prosent.

CHP vant Tyrkias tre største byer – Istanbul, ledet av sittende CHP-borgermester Ekrem İmamoğlu, Ankara og Izmir – med god margin. Partiet vant også i store industribyer som Bursa og Manisa.

Valgene ble dominert av den dype inflasjonen og levekostnadskrisa som forøder arbeidere i Tyrkia. De fant sted under 67 prosent offisiell årlig inflasjon, der reallønningene kollapser og store deler av arbeiderklassen, inkludert pensjonister, er fattige. Under valgkampen brøyt det ut voksende arbeiderklassemisnøye i ei rekke spontanstreiker i sektorer som metallindustri, skipsverft og tekstil.

Over et år etter jordskjelvene i Tyrkia den 6. februar 2023, som offisielt drepte 53 000 mennesker, bor fortsatt hundretusener i telt eller containere, mens det heller ikke er iverksatt tiltak for de millioner som lever i fare for forventede store jordskjelv på tvers av Tyrkia.

I valgene i mai 2023 vant Erdoğan en knepen seier, til tross for masseharme over inflasjonen, jordskjelvene og AKPs katastrofale håndtering av Covid-19-pandemien. World Socialist Web Site forklarte den gangen at hans seier hovedsakelig skyldtes den høyreorienterte kampanjen til CHP-kandidaten Kemal Kılıçdaroğlu. Mens Kılıçdaroğlu fordømte migranter og lovet støtte til NATO mot Russland i Ukraina-krigen, kom Erdoğan med falsk kritikk av NATO og med løfter til arbeidere, offentlig ansatte og pensjonister.

I årets valgkamp unnlot Erdoğan imidlertid ikke bare å gi sosiale løfter til arbeiderne, men ble også avslørt som en pro-imperialistisk politiker midt i NATO-krigen med Russland og det pågående israelske genocidet mot Gaza.

Etter at det israelske genocidet i Gaza begynte i oktober 2023, fordømte Erdoğan gjentatte ganger Israels statsminister Benjamin Netanyahu og uttrykte støtte for Hamas. Han fortsatte imidlertid å levere olje og annet viktig krigsmateriell til Israel for deres krig mot palestinerne, og opprettholdt bilaterale bånd med Netanyahu-regjeringen, til tross for protester over Gaza i Tyrkia, hvor det er overveldende pro-palestinske sentimenter.

På nylige AKP-valgkampmøter der Erdoğan deltok ble pro-palestinske demonstranter som holdt bannere som oppfordret til å stoppe handelen med Israel, voldelig angrepet og arrestert av politiet.

Under betingelser der masser av arbeidere ikke så noe venstreorientert eller revolusjonært alternativ til Erdoğan, var CHP den ufortjente mottakeren av opposisjonen mot regjeringen. Partiet drev ikke valgkamp på arbeidernes sosiale klager eller på genocidet i Gaza, men fokuserte i stedet på lokale spørsmål på en by-for-by-basis, og prøvde å feie under teppet sin støtte for NATO-utvidelsen til Finland og Sverige, og for Erdoğans tette bånd med Israel.

«CHP har nå brutt gjennom det usynlige taket på 25 prosent over partiets hode, det har knust det,» erklærte CHP-leder Özgür Özel, som på en partikongress i november erstattet Kılıçdaroğlu. Han la til: «CHP er nå partiet til alle demokrater, sosialdemokrater, men også nasjonalistiske demokrater, konservative demokrater og kurdiske demokrater, som alle kan stemme sammen på samme tid.»

I år var det islamistiske Nytt velferdsparti (YRP) det eneste partiet som forsøkte å dra nytte av økende sosial misnøye og avsky mot genocidet i Gaza.

YRP førte en valgkamp med oppfordringer om å heve minstelønna og kutte handelen med Israel. På dette grunnlaget økte partiet sin oppslutning fra 2,8 prosent til 6,2 prosent, og ble plutselig det tredje største partiet.

YRP-leder Fatih Erbakan, sønn av avdøde tidligere statsminister Necmettin Erbakan, applauderte hans egen valgkamp, og uttalte: «Økonomien med gjeld-rente-kostnader som øker skattene, som regjeringen hardnakket har brukt i årevis, og den resulterende fattigdommen og økonomiske krisa spilte en rolle i dannelsen av dette resultatet.»

Han la til: «Igjen, skammen og fornedrelsen av fortsatt handel med Israel og sionistmorderne spilte en stor rolle i dette resultatet. Godkjenningen av Sveriges NATO-medlemskap … spilte en rolle i dette resultatet.»

Den nesten totale tausheten om disse avgjørende anliggendene fra Tyrkias arbeiderparti (TİP), som stilte i en valgallianse med CHP, og fra andre pseudo-venstre-grupper som stilte deres egne kandidater, vitner om deres politiske bankerott.

Erdoğan lovte på hans side å fortsette de sosiale angrepene på arbeiderklassen som etterspørres av bankene og store tyrkiske selskaper. Han sa: «Vi vil se de positive resultatene av vårt økonomiske program, spesielt for inflasjonen, i andre halvdel av dette året.»

AKP-regjeringen utnevnte etter valgene i mai 2023 Mehmet Şimşek til finansminister, som førte en politikk med høye rentenivåer og sløyet reallønningene. Sentralbanken hevet deretter rentene fra 8,5 prosent til 50 prosent, og reallønningene fortsatte å falle. Den amerikanske dollarkursen, som var rundt 19,5 tyrkiske lire på valgtidspunktet i mai 2023, steg etter det med nesten 50 prosent. Før valget 31. mars 2024, skulle det 32 lire til for å kjøpe US $ 1.

Ifølge det regjeringsorienterte fagforbundet Türk-İş steg fattigdomsgrensa for en familie på fire til 54 700 lire i mars 2024, mens minstelønna er 17 000 lire og minstepensjonen bare er på 10 000 lire. I motsetning til valget i 2023, kunngjorde Erdoğan denne gangen at det ikke ville komme noen ytterligere hevinger av minstelønna og pensjonene, og hevdet kaldt: «Det er ingen penger».

Det kurdisk-nasjonalistiske Partiet for folkets likhet og demokrati (DEM), som i fjor fikk 8,8 prosent av stemmene (4,8 millioner stemmer), falt ned til 5,7 prosent (2,6 millioner) på søndag. Det vil imidlertid gjenerobre mange områder der regjeringen etter lokalvalget i 2019 udemokratisk fjernet dets representanter og utnevnte formyndere.

Spesielt i vestlige tyrkiske byer som Istanbul gikk kurdiske velgere over til CHP. Meral Danış Beştaş, DEM-kandidaten i Istanbul, sa: «Ekrem İmamoğlu burde ikke si at disse stemmene er mine. De er ikke hans stemmer. Våre velgere stemte på ham. Hvorfor? Fordi de ønsket å straffe AKP.» Hun fikk bare 2 prosent av stemmene.

Partiet DEM påsto søndag at Erdoğan-regjeringen var ansvarlig for valguregelmessigheter i de kurdiske provinsene, etter å ha brakt soldater og politimenn en masse fra andre byer for å stemme der, for å flytte stemmetotalen i de kurdiske provinsene.

Tyrkias høyreekstreme partier gikk ikke fram. Det AKP-tilknyttede Nationalistbevegelsens parti (MHP) forble på 4,9 prosent av stemmene, slik at den samlede AKP-MHP-oppslutningen falt fra 50 prosent i lokalvalgene i 2019 til 40,4 prosent i år. Det gode partiet, som var alliert med CHP i fjorårets valg, fikk et stort tilbakeslag, og falt fra 9,7 prosent av stemmene i fjor til 3,8 prosent, med mange Gode parti-velgere som støttet CHP i stedet.

I byene som ble rammet av jordskjelvet den 6. februar 2023, kollapset AKP-oppslutningen. I Kahramanmaraş falt den fra 67 prosent i 2019 til 42 prosent i dette valget. AKP tapte Adıyaman til CHP og Şanlıurfa til YRP. AKP vant Hatay, bare fordi CHP re-nominerte Lütfü Savaş, som ble hatet av befolkningen for hans ansvar for jordskjelvets massive dødstall.