Den russiske og den franske forsvarsministren, henholdsvis Sergei Sjoigu og Sébastien Lecornu, snakket onsdag sammen på telefon, der Sjoigu tilbød samtaler for å avslutte krigen i Ukraina og kritiserte franske planer om å sende tropper til landet. Sjoigu presset også Lecornu om mulig fransk involvering i terroristangrepet 22. mars på Crocus City Hall i Moskva.

Mens franske og russiske kilder ga skarpt motstridende beretninger om samtalen, avviste franske tjenestemenn entydig Russlands tilbud om fredssamtaler. Støttet av deres NATO-allierte presser Paris på med planer om å sende tropper til Ukraina som bare kan føre til krig mellom atomvåpenbestykkede stater.

Det russiske forsvarsdepartementets uttalelse om telefonsamtalen meldte: «Det var en merkbar vilje til dialog om Ukraina. ... Utgangspunktet kunne være Istanbul-initiativet for fred.»

Det var motstridende rapporter om hvilket initiativ Sjoigu mente. Russiske kilder refererte til et forslag om fredssamtaler den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdoğan kom med i forrige måned, da Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj besøkte Tyrkia. Franske kilder tok opp fredsavtalen mellom russiske og ukrainske forhandlere i Tyrkia i april 2022, en avtale som daværende britiske statsminister Boris Johnson tvang ukrainske tjenestemenn til å forlate.

Sjoigu advarte også Lecornu, ifølge russiske beretninger, at dersom Paris sender tropper til Ukraina, «ville dette skape problemer for Frankrike selv».

Om Crocus City Hall-angrepet sa Sjoigu til Lecornu at russiske etterforskere har bevis på ukrainsk involvering, og sa: «Kiev-regimet gjør ingenting uten godkjenning fra sine vestlige tilsynsmenn. Vi håper, i dette tilfellet, de franske spesialtjenestene ikke sto bak dette.»

Franske tjenestemenn benektet umiddelbart enhver interesse for fredssamtaler om Ukraina. Sjoigu var «beredt til å gjenoppta dialog over Ukraina», sa tjenestemenn for det franske forsvaret til AFP, men «Frankrike verken aksepterte eller foreslo noe» om Ukraina. Selv om temaet ble diskuterte i en telefonsamtale forsvaret nettopp hadde holdt med Russlands forsvarsminister, sa det franske forsvarsdepartementet til Le Monde: «Denne samtalen må ikke ses på som et forsøk på å gjenåpne en kanal for kommunikasjon med russerne.»

Uansett, samtalen hadde blitt initiert på Frankrikes presserende anmodning, ifølge russiske og franske rapporter. «Bevisst om forstyrrelsene telefonsamtalen kunne forårsake, advarte det franske forsvarsdepartementet flere av sine europeiske kolleger om samtalen og kontaktet dem etter at den var over, spesielt for å unngå russiske forsøk på manipulasjon,» rapporterte Le Monde.

«Kampen mot terrorisme er en prioritet for regjeringen, det har ingenting med Ukraina å gjøre,» sa tjenestemenn fra det franske forsvaret. De pekte på det forferdelige angrepet i Moskva, utført av etniske tadsjikere angivelig lojale mot gruppa Islamsk stat-Khorasan (IS-K), som krevde 144 liv og etterlot 551 sårede.

Lecornu «minte om at Frankrike er åpent for økt utveksling» med Russland om antiterrorismeoperasjoner, la de til, og fortalte Sjoigu at «Frankrike har ingen informasjon som tillater å knytte dette angrepet til Ukraina.»

De sa også at Lecornu forlangte at Moskva «opphørte med alle forsøk på å utnytte» Crocus City-angrepet.

Kommunikéet fra det russiske forsvarsdepartementet bekreftet at Lecornu var bekymret for politiske konsekvenser fra Crocus City-angrepet. Lecornu, sa det, «argumenterte hele tiden for at Ukraina og de vestlige landene ikke var involvert i terroristangrepet, og la ansvaret for angrepet på ISIS». ISIS (Islamsk stat i Irak og Syria), er et tidligere navn for gruppa Den islamske staten (IS).

Sjoigu-Lecornu-samtalen må tas som et varsel om den overhengende faren for eskalering av krigen mellom NATO og Russland i Ukraina. Denne faren kommer ikke hovedsakelig fra det post-sovjetiske kapitalistregimet til Russlands president Vladimir Putin, men fra Frankrike og landets NATO-allierte. Frankrikes avvising av Sjoigus tilbud om fredssamtaler motbeviser propaganda som presenterer Russland som en trussel mot hele Europa og viser at NATO, ikke Moskva, driver krigen.

Den franske regjeringen forbereder krig med Russland bak folkets rygg, basert på løgner og forvrengninger. Ingen i Paris har avslørt hva Lecornu sa om Ukraina. Men det er vanskelig å tro at Lecornu ringte Sjoigu, som utøver lederskap over Russlands krig i Ukraina – og dermed potensielt av operasjoner for å ødelegge den franske hæren, skulle den utplasseres der – bare for å diskutere etterretningsdeling for politiarbeid mot terrorister.

Basert bare på offisielle franske uttalelser ser det imidlertid ut til at hovedbudskapet Paris sender til Putin er at diskusjonen om terroristangrepet i Moskva er uakseptabel.

Frankrike bevæpnet åpenlyst islamistmilitser under kriger NATO startet i 2011 i Libya og Syria. Franske tjenestemenn og medier nedtonte imidlertid disse koblingene etter at islamistiske terrorister utførte to blodige angrep i Paris i 2015. Macrons forgjenger som president, François Hollande, innførte en to-år-lang unntakstilstand som suspenderte grunnleggende demokratiske rettigheter, styrket islamofobiske nyfascistkrefter, og førte til en enorm oppbygging av politifullmakter som nå anvendes til å overfalle og fengsle arbeidere som er involvert i streiker eller protester.

Macron, Hollande og andre franske tjenestemenn fordømte i går Sjoigu for å ha antydet en mulig fransk kobling til Moskva-angrepet. Hollande gikk på den offentlige radiokringkasteren France Inter for å oppfordre til et brudd i relasjonene med Russland. Han sa: «Dere så hvordan Russland utnytter slike diskusjoner, og til og med antyder at Frankrike kunne ha støttet Moskva-angrepene. … Min anbefaling er: ingen kontakt med Russland.»

Macron angrep Sjoigus uttalelser som «bisarre og truende» på en pressekonferanse ved bassengkanten for sommerens olympiske leker. Macron hevdet uten belegg at Russland kunne «målrette» OL i 2024, og sa om Moskva-angrepet: «Det er latterlig å si at Frankrike, at Ukraina kunne stå bak det. … Men det er manipulasjon av informasjon, og del av krigsarsenalet som Russland bruker det i dag.»

I realiteten reiser amerikanske tjenestemenns egne uttalelser spørsmålet om mulig NATO-involvering i Moskva-angrepet: De hevdet umiddelbart, uten noen etterforsking, at Ukraina ikke var involvert og klandret IS-K. Men IS-K rekrutterte mange soldater og spioner fra det afghanske pro-NATO-regimet som sloss mot Taliban, og gikk under bakken da Taliban inntok Kabul i 2021. Franske hemmelige tjenester, som deltok i NATO-okkupasjonen av Afghanistan, har omfattende kontakter blant slike krefter.

Selv før Kreml har kommet med noen konkrete påstander som knytter Frankrike til Crocus City Hall-angrepet, prøver Hollande og Macron å forhindre politiske konsekvenser fra avsløringer om deres koblinger til Ukraina og islamistgrupper. De forskanser seg på planene om å angripe Russland, selv om dette betyr å risikere atomkrig.

Dette avslører det russiske kapitalistregimets fallitt i å forsøke å bruke sin nåværende overlegenhet på slagmarka i Ukraina til å forhandle fram en avtale med NATO-imperialistmaktene, som det rutinemessig kaller sine «vestlige partnere».

Timofei Bordatsjev, en tjenestemann for Valdai-klubben der Putin møter internasjonale finansfolk og politikere for diskusjoner, la ut dette perspektivet for pro-Kreml-nyhetsnettstedet Vzglyad. Han applauderte Sjoigus samtale med Lecornu, og sa: «I denne konteksten er det viktig at Russland fullt ut demonstrerte sin vilje til å delta i konstruktiv dialog, selv med land som nylig har forårsaket en skandale med deres uttalelser.»

At Sjoigus fredsfølere mislyktes viser at det ikke er noen «konstruktiv dialog» med imperialismen, som ikke søker dialog, men krig og verdenshegemoni. Putin-regimet, som anvender en modifisert versjon av den bankerotte oppfatningen om «fredelig sameksistens med imperialismen» fra det stalinistiske regimet som i 1991 oppløste Sovjetunionen, er låst i ei blindgate. Dets suksesser på slagmarka mot det NATO-støttede ukrainske regimet bringer det bare nærmere åpen krig med NATO-alliansen.

Den eneste måten å stoppe krigen på er å mobilisere masseopposisjonen i arbeiderklassen. Meningsmålinger viser at 68 prosent av franskmennene, 80 prosent av tyskerne og 90 prosent av polakkene er imot å sende tropper til Ukraina. Dette sentimentet må mobiliseres ved å bygge en internasjonal, sosialistisk antikrigbevegelse i arbeiderklassen – i NATO-landene, og i Russland og Ukraina.