Statsminister Benjamin Netanyahu insisterte mandag at «det er en dato» for et angrep på Gazas sørligste by Rafah, én dag etter at Israel Defense Forces (IDF) trakk tilbake tropper fra Khan Younis. Etter en brutal fire-måneder-lang kampanje av død og ødeleggelse i det som en gang var den største byen i det sørlige Gaza, etterlot IDF-soldater Khan Younis i ruiner.

Forsvarsminister Yoav Gallant kommenterte søndag at militæret ville «omgruppere» og forberede seg på «oppfølgingsoppdrag». Israels Channel 13 rapporterte mandag at evakueringen av de mer enn 1,5 millioner menneskene som for tiden er stuet sammen i Rafah kan begynne allerede denne uka, der prosessen ville ta «flere måneder». Med henvisning til Rafah-operasjonen uttalte Netanyahu: «Den vil finne sted. Det er en dato.»

IDF gjorde det klart, selv da de trakk sin 98. divisjon ut fra Khan Younis, at de beholdt to brigader i enklaven for å «bevare IDFs handlingsfrihet og evnen til å utføre presise etterretningsbaserte operasjoner».

Talsmenn for Det hvite hus og utenriksdepartementet forsøkte å framstille dette som et skritt i retning av en våpenhvile. Både John Kirby, talsmann det nasjonale sikkerhetsrådet, og Matthew Miller, talsmann for utenriksdepartementet, hevdet at USA ikke har blitt orientert om en startdato for en Rafah-offensiv. De la betydelig vekt på en ny runde med våpenhvilesamtaler som åpnet i Kairo søndag, der et forslag om å implementere en våpenhvile under den muslimske Eid al-Fitr-høytiden skal ha blitt diskutert.

Washington og de lydige verktøyene i selskapsmediene ønsker tilsynelatende å skape et inntrykk av en genuin innsats fra Israels og USAs side for å oppnå en våpenhvile, når saken er den at det som ble presentert for Hamas var mer beslektet med et ultimatum. Kirby erklærte rett ut: «Ved slutten av helga ble et forslag sendt til Hamas, og nå er det opp til Hamas å komme gjennom.»

Med andre ord, dersom Hamas ikke klarer å «komme gjennom» ved å akseptere total overgivelse til IDF og løslate alle gisler uten garantier for en permanent våpenhvile, vil de ha skylden for det blodige angrepet på Rafah. Biden-administrasjonen vil si den gjorde alt den kunne for å forhindre angrepet, mens den håper ingen husker de 1 800 stykk 2 000-pund-bombene som USA nylig leverte til Israel, akkurat i tide til å bli sluppet på Rafah.

En høytstående Hamas-tjenestemann kunngjorde seint mandag avvisingen av vilkårene, og insisterte på forslaget fra 14. mars som inkluderte en permanent våpenhvile, returnering av alle fordrevne palestinere til deres hjem, og tilbaketrekking av alle IDF-tropper fra Gaza. En annen kilde sa imidlertid at forslaget fortsatt studeres. Israelske tjenestemenn har gjort det klart at krigen vil fortsette selv om alle gisler blir returnert hjem. Netanyahu har gjentatte ganger referert til tre mål med angrepet: frigjøring av gislene, eliminering av Hamas og etablering av sikkerhetskontroll over hele Gaza.

Ødeleggelsen som venter Rafah, som allerede gjentatte ganger har blitt målrettet av luftangrep, ble billedlig understreket av rapporter fra innbyggere som mandag returnerte til Khan Younis til en by i ruiner. Tallrike høyblokker har blitt redusert til grus, mens Nasser-sykehuset, tidligere det største i byen, ble ødelagt av vedvarende IDF-raid. Minst 84 lik ble oppdaget i ruinene bare den første dagen. «Det hele er bare ruiner,» sa Ahmad Abu al-Rish til Al Jazeera. «Dyr kan ikke leve her, så hvordan skal et menneske kunne det?»

Likevel er det nettopp hva Israels regjering foreslår. Tilbaketrekkingen fra Khan Younis vil tillate sivile å returnere til deres hjem fra Rafah, sa en militær tjenestemann til Haaretz. «Det er ikke nødvendig for oss å forbli i Khan Younis,» hevdet de. «Den 98. divisjon demonterte Hamas’ Khan Younis-brigader og drepte tusenvis av medlemmene. Vi gjorde alt vi kunne der.»

Troppenes tilbaketrekning vil ikke gi noen lettelse i den desperate humanitære situasjonen som Gazas befolkning står overfor, som er å hanskes med utviklingen av hungersnød på grunn av Israels bevisste blokkering av bistand. Israelske myndigheter kunngjorde mandag at 322 lastebiler ble godkjent for å kjøre inn i Gaza, det høyeste antallet på én enkelt dag siden det genocidale angrepet startet. Selv dette tallet faller godt under anslagene fra FN og andre bistandsorganisasjoner for mengden bistand som trengs for å forsyne befolkningen.

En Al Jazeera-korrespondent med base i Rafah rapporterte at ingen av lastebilene fikk reise til det nordlige Gaza, som ytterligere forsterket bruken av utsulting som et krigsvåpen. Oxfam rapporterte i forrige uke at innbyggerne i nord lever på bare 245 kalorier om dagen, bare 12 prosent av det anbefalte næringsinntaket for en voksen.

Sean Carroll, leder av American Near East Relief Agency (ANERA), en av organisasjonene som stanset operasjonene etter Israels drap av syv World Central Kitchen-bistandsarbeidere i forrige uke, kommenterte: «For å ta igjen tapt terreng for å møte de ekstreme manglene av mat og andre nødvendigheter for å leve, trenger vi å se mer enn 500 lastebiler om dagen. Det virkelige anliggendet er hvem som skal levere all denne hjelpen.»

Et ikke mindre grusomt uttrykk for Israels brutalitet mot palestinerne er grusomheten fanger blir gjenstand for. Ifølge en rapport fra Haaretz, adresserte en lege fra Sde Teiman medisinske senter i forrige uke et brev til lovgivere som beskrev hvordan fanger hentet inn fra Gaza rutinemessig får amputert deres lemmer på grunn av komplikasjoner som oppstår ved å bli tett låst i håndjern og lenket. «Akkurat denne uka fikk to fanger beina amputert på grunn av håndjernsskader, som dessverre er en rutinehendelse», skrev legen. Andre kilder sa senteret vanligvis behindrer og pålegger fanger bind for øynene 24 timer i døgnet, og mater dem gjennom sugerør.

Over seks måneder etter begynnelsen av Israels genocid mot palestinerne viser sionistregimet åpenlyst sitt barbari for alle å se. Den vilkårlige bombingen av Gaza har presset det offisielle dødstallet til over 33 000 menn, kvinner og barn, med godt over 40 000 døde om de savnede inkluderes. Israels «endelige løsning» på det palestinske spørsmålet har blitt muliggjort på grunn av den uforbeholdne støtten besørget av imperialistmaktene. Biden-administrasjonen har gjentatte ganger nektet å pålegge Israels villskap noen «røde linjer», mens de har levert over 100 forsendelser med våpen og annet militært utstyr for å sikre at det genocidale maskineriet kan operere.

Tyskland er en annen sentral imperialiststøttespiller for genocidet i Gaza, som forsyner Israel med våpen for rundt en halv milliard dollar hvert år. Under en høring i Den internasjonale straffedomstolen i Haag mandag anklaget Nicaragua den tyske regjeringen for å «tilrettelegge for genocid» på grunn av Berlins våpenforsyninger til Israel og betingelsesløse støtteerklæringer til krigen i Gaza. Tyskland har ikke klart å «skille mellom selvforsvar og genocid», ifølge Nicaraguas delegasjonssjef, Carlos Jose Francisco Arguello Gomez. Daniel Mueller, en annen advokat som representerer Nicaragua, sa til domstolen at det er «en patetisk unnskyldning for de palestinske barna, kvinnene og mennene å yte humanitær hjelp, inkludert gjennom luftslipp, på den ene siden, og å levere militært utstyr som brukes til å drepe og utslette dem».

Årsaken til imperialistmaktenes omfavnelse av Israels barbariske behandling av palestinerne er verdenskapitalismens stadig dypere krise. De grufulle forbrytelsene som Israel utfører mot palestinerne vil bli gjentatt i en langt breiere skala dersom imperialistene får deres vilje. Med deres samtidige støtte til genocidet i Gaza, hensynsløs opptrapping av USA-NATO-krigen mot Russland, og forberedelser til krig med Kina, demonstrerer amerikansk og europeisk imperialisme for verden at den ikke vil stoppe for noe for å oppnå sine interesser, inkludert en global brannstorm med atomvåpen.

Arbeiderklassen er konfrontert med oppgaven å få slutt på kapitalistbarbari ved å ta opp kampen for et sosialistisk og internasjonalistisk program. Masseprotestene som har feid over verden mot genocidet i Gaza må forenes med utbruddet av arbeidernes kamper mot angrep på deres jobber og levestandarder for å finansiere militarisme og krig i alle de store imperialistsentrene. En internasjonal antikrigbevegelse ledet av arbeiderklassen må bygges for å stoppe Israels angrep og den raskt framvoksende tredje verdenskrigen.