Scenen er satt for at Japan blir involvert i AUKUS-militærpakten mellom USA, Storbritannia og Australia når Japans statsminister Kishida på onsdag møter USAs president Biden i Washington. Integreringen av en sentral amerikansk alliert inn i AUKUS er del av Biden-administrasjonens akselererende forberedelser over hele regionen Asia-Stillehavet for krig med Kina.

Rahm Emanuel, USAs ambassadør til Tokyo, foreslo i forrige uke at Japan var «i ferd med å bli den første ekstra Pilar II-partneren» til AUKUS. Han hyllet den japanske regjeringens beslutning om å lette restriksjonene på militæreksporter, og sa det «åpner opp en industriell kapasitet i Japan for å være del av løsningen på den globale utfordringen».

I en uttalelse meldt mandag kunngjorde de britiske, australske og amerikanske forsvarsministrene sammen at de ville vurdere å bringe Japan inn i Pilar II av AUKUS. Det innebærer felles forskning og utvikling av høyteknologiske militærsystemer, alt fra kunstig intelligens og kvantedatabehandling til undersjøiske evner og hypersoniske våpen.

«Alle tre landene erkjenner Japans styrker og dets nære bilaterale forsvarspartnerskap, og vi vurderer samarbeid med Japan om AUKUS Pilar II avanserte kapasitetsprosjekter,» sa ministrene. Selv om uttalelsen ikke ga noen indikasjon på når og hvordan Japan ville bli involvert, besørger den rammeverket for at Kishida og Biden formelt kan sette prosessen i gang.

AUKUS-pakten, først kunngjort i 2021, gjenoppliver alliansen fra andre verdenskrig mellom USA, Storbritannia og Australia som førte krig mot Japan, men nå som forberedelser til konflikt med Kina. Leveringen av nukleærdrevne ubåter til Australia til en estimert kostnad på $ 368 milliarder, så vel som hypersoniske missiler og høyteknologisk forskning og utvikling, er nøkkelaspekter ved AUKUS.

Formaliseringen av AUKUS har mer karakter av å integrere Australia og Storbritannia inn i en sentral kommando for krig med Kina. Storbritannia og Australia er allerede amerikanske allierte og medlemmer av toppnivået i nettverket «Five Eyes» for etterretningsdeling med USA, sammen med Canada og New Zealand.

Innlemmelsen av Japan i AUKUS Tier II-prosjekter baner vei for integrering som full AUKUS-partner. Det har blitt utelukket på kort sikt. Ikke desto mindre er involveringen av Japan, verdens fjerde største økonomi, med et betydelig og raskt voksende militær, klart innrettet på å styrke antiKina-pakten. Japan er allerede del av Quadrilateral Security Dialogue – en kvasi-allianse mellom USA, Australia og India.

Financial Times rapporterte i går at Australia, Storbritannia og deler av det amerikanske politiske og militære etablissementet hadde deres tvil om å innlemme Japan i AUKUS, spesielt med henvisning til bekymringer om å dele svært sensitiv etterretning med Tokyo. Biden-administrasjonen presset imidlertid på for at Japan skulle bli inkludert.

USAs viseutenriksminister Kurt Campbell har aggressivt promotert utvidelsen av AUKUS til å inkludere Japan. I en tale ved CNAS-tankesmia i Washington i forrige uke, sa Campbell: «Japan har tatt noen av disse trinnene [for å beskytte sensitive hemmeligheter], men ikke alle.»

Campbell gjorde det også helt klart at AUKUS er rettet mot krig med Kina. Mens den australske Labor-regjeringen insisterer på at Canberra vil bestemme bruken av sine nukleærdrevne ubåter, hyllet Campbell fordelene ved at australske, britiske og amerikanske ubåter «fungerer i tett koordinering som kan levere konvensjonell ammunisjon fra lange avstander».

«Disse har enorme implikasjoner i ei rekke scenarioer, inkludert i omstendigheter på tvers av stredet,» la Campbell til – en åpenbar referanse til krig med Kina over Taiwanstredet. Biden-administrasjonen har bevisst ledet Beijing inn i en konflikt over Taiwan, ved å øke våpensalget til Taipei og så godt som å rive opp Ett Kina-politikken som anerkjenner øya som del av Kina.

Den akselererende krigspådriveren mot Kina er del av en breiere konflikt som utvikler seg globalt. Storbritannia og Australia er allerede involvert i USA-NATO-krigen mot Russland i Ukraina, og støtter sammen med USA fullt ut Israels genocidale krig i Gaza. Amerikansk imperialisme, som det siste tiåret har bygget opp militære styrker og allianser i regionen Indo-Stillehavet, er fast bestemt på å opprettholde sitt globale hegemoni for enhver pris, og anser Kina som den viktigste hindringen for dette målet.

Kommentarene fra NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg på forrige ukes NATO-toppmøte for å markere alliansens 75-årsjubiléum viser at NATO forbereder seg på verdensomspennende konflikt. «Vi vet at vår sikkerhet ikke er regional – den er global,» sa han. «Krigen i Ukraina illustrerer dette tydelig. Russlands venner i Asia er avgjørende for å fortsette landets angrepskrig. Kina støtter opp Russlands krigsøkonomi ... Nord-Korea og Iran leverer betydelige forsyninger av våpen og ammunisjon.»

Beijing, som har protestert mot AUKUS siden pakten ble inngått, reagerte på den siste, umiskjennelige trusselen i avmålt språk. Mao Ning, talskvinne for Beijings utenriksdepartement, sa at Kina var «alvorlig bekymret» for at Japan slutter seg til AUKUS. «Vi motsetter oss at relevante land samler eksklusive grupperinger og nører opp under blokk-konfrontasjon,» sa hun.

Mao erklærte, med en skrå referanse til Japans invasjon av Kina på 1930-tallet og den død og ødeleggelse som ble forårsaket av den andre verdenskrigen i hele Stillehav-regionen: «Japan må på alvor trekke lærdommer fra historien og være forsiktig angående militære og sikkerhetsspørsmål.» I Kina var det japanske militæret ansvarlig for millioner av sivile dødsfall og forferdelige grusomheter som Nanking-massakren.

Kishidas besøk til Washington vil markere et betydelig skritt på veien til en USA-ledet krig med Kina. Ikke bare er hans møte med Biden satt til å kunngjøre Japans integrering inn i AUKUS, men også den største oppgraderingen av USA-Japan-sikkerhetsavtalen siden dens opphav i 1960. Ifølge en artikkel forrige uke i Financial Times er oppgraderingen «for å restrukturere USAs militærkommando i Japan for å styrke operativ planlegging og øvelser mellom nasjonene».

Tettere felles operasjonsplanlegging og øvelser er viktige forberedelser for en moderne, høyteknologisk krig. USA har permanente militærbaser over hele Japan bemannet av rundt 55 000 personell og omfatter alle militærets greiner – hæren, luftvåpenet, marinen og marinesoldater. Den største konsentrasjonen er på Okinawa – den sørligste delen av Japans øykjede, rett ved siden av både Taiwan og det kinesiske fastlandet.

New York Times rapporterte at Biden og Kishida forventes å diskutere dannelsen av et felles forsvarsråd for å undersøke ytterligere japanske militæreksporter til USA, inkludert flere Patriot-missilsystemer, kryssermissiler og jetfly til bruk for å trene jagerpiloter. Washington søker også assistanse for å reparere og vedlikeholde krigsskip fra den amerikanske marinen slik at de ikke trenger å forlate regionen.

Etter å møtes på onsdag skal Biden og Kishida holde et toppmøte med Filippinenes president Ferdinand Marcos jr. – det første slike trilaterale møte. Toppmøtet er omtalt som å øke maritimt samarbeid i Sør-Kinahavet, og er også rettet mot Kina samtidig med økende spenninger mellom Manila og Beijing om territorielle konflikter, spesielt kontrollen av Second Thomas Shoal. Ifølge Financial Times har Biden til hensikt å forsterke spenningene kraftig ved å advare Kina om at USA-Filippinenes gjensidige forsvarsavtale gjelder enhver konflikt over det lille revet.

Møtene innkalt av USA med deres militære allierte i Asia antar i tiltakende grad karakter av krigstoppmøter, der Biden-administrasjonen forverrer spenningene med Kina, strammer inn den militære omringingen og åpenbart forbereder for krig.