Som en reaksjon på terroristangrepet på Crocus City Hall i Moskva dekker det franske morenoistiske nettstedet Révolution Permanente (RP) over impliseringen av det ukrainske regimet og NATO-imperialistmakter i dette angrepet, og mer generelt den reaksjonære karakteren av NATO-intervensjonen i Ukraina.

Dette avslører juvet som skiller RP, ei morenoistisk gruppe tilknyttet det pabloistiske Nytt antikapitalist party, Nouveau Parti anticapitaliste (NPA), fra Parti de l'égalité socialiste (PES), den franske seksjonen av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI). PES opponerer mot Frankrikes president Emmanuel Macrons planer om å sende tropper for å forsvare det korrupte ukrainske regimet og føre krig mot Russland. RP prøver å skjule NATOs og det ukrainske regimets aggressivitet og politiske kriminalitet, for dermed å begrense arbeiderklassens opposisjon mot Macrons militære eskalering.

I en analyse av Moskva-angrepet som kunne blitt funnet på sidene til borgerlige aviser som New York Times eller Le Monde, skrev RP:

Mens Den islamske staten tok på seg ansvaret for angrepet rapporterte FSB i morges til Putin arrestasjonen av 11 personer, derav fire mistenkte gjerningsmenn som ble avskjært i Bryansk oblast nær grensa til Ukraina. Dette var nok for russiske myndigheter til å proklamere Kievs ansvar for angrepet, med FSB som bekreftet at angriperne hadde kontakter på ukrainsk side og hadde til hensikt å søke tilflukt på deres territorium etter angrepet.

RP forsøker å diskreditere tesen om ukrainsk involvering i Moskva-angrepet ved å legge den i munnen på FSB, den russiske etterretningstjenesten, som stammer fra det stalinistiske hemmelige politiet som begikk attentatet av Leo Trotskij og myrdet den gamle garden av bolsjevikiske revolusjonære.

Men i virkeligheten peker avgjørende bevis på involveringen av ukrainsk etterretning og NATO-maktene. I angrepet på Crocus City Hall etterlot personer fra Tadsjikistan, en tidligere sovjetrepublikk i Sentral-Asia, 143 døde og mer enn 500 såret. Terroristene planla å flykte til Ukraina etter angrepet, som Den islamske staten-Khorasan (IS-K) påtok seg ansvaret for, et terroristnettverk nært knyttet til NATOs kriger.

Dette angrepet er del av en serie gjentatte angrep utført på russisk territorium av ukrainske etterretnings- og militærtjenester med NATO-godkjenning. Det siste fant sted mot en fabrikk som produserer droner og et raffineri i den russiske regionen Tatarstan, 1 000 km fra den ukrainske grensa.

Nettverk som IS-K og Al Qaida oppstår fra amerikansk imperialismes intervensjoner og dens tiår-lange kriger på tvers av Midtøsten og Sentral-Asia. Tadsjikistan har vært involvert i væpnede konflikter i nabolandet Afghanistan siden 1980-tallet, da Washington brukte islamistiske nettverk ledet av Osama bin Laden til å føre krig mot et regime i Afghanistan som var pro-Sovjetunionen.

Den islamske staten (IS) er selv produktet av de nykoloniale krigene ført av NATO-imperialistmakter i Irak, Syria og over hele Midtøsten i perioden siden den stalinistiske oppløsingen av Sovjetunionen i 1991. Etter den illegale invasjonen av Irak i 2003 mobiliserte NATO nok en gang islamistiske nettverk i krigene alliansen startet i Libya og Syria i 2011. Fransk imperialisme og dens småborgerlige pseudo-venstre-forsvarere spilte en sentral rolle i å forsvare mobiliseringen av nettverk tilknyttet Al Qaida for å føre kriger i Libya og Syria.

RP eksisterte i 2011 enda ikke under det navnet, men fungerte som en fraksjon av NPA, som hyllet den syriske opposisjonen for å utføre en «revolusjon». Olivier Besancenot, talsperson for NPA og tidligere presidentkandidat, sa til RFI i 2014: «[Den franske utenriksminister Laurent] Fabius er på repetisjon, han har holdt den samme talen i flere måneder. Han må levere våpen gratis til de syriske revolusjonære.»

Besancenot avviste forbehold fra visse deler av imperialistetablissementet, som fryktet at å oversvømme den syriske opposisjonen med våpen ville bevæpne terrorister, og sa: «De som sier ‹vi må definitivt ikke levere våpen fordi de vil ende opp blant jihadistene›, det er allerede saken ... Det er mitt prinsipp som en internasjonalist å stole på at folk bestemmer deres egen skjebne.»

NATOs imperialistkriger skapte i virkeligheten katastrofer for befolkningen i regionen. Tretten år seinere er Libya og Syria fortsatt involvert i borgerkriger som etterlot hundretusener døde og gjorde titalls millioner til flyktninger.

Hva IS-K angår rekrutterte organisasjonen blant soldatene og spionene NATO trente i Afghanistan under okkupasjonen av landet fra 2001 til 2021. Disse soldatene måtte gå under bakken da NATO forlot Afghanistan i 2021, og det afghanske nykoloniale regimet kollapset i løpet av få dager. Siden den gang har IS-K utført angrep i tråd med NATOs behov, som angrepet i Iran i januar som drepte 84 mennesker og såret 284 under minnemarkeringen av begravelsen til general Qasem Soleimani, drept i Bagdad i et amerikansk droneangrep.

Disse islamiststyrkene slåss nå mot Russland på vegne av NATO. I januar 2023 bemerket New York Times at nasjonalistiske og høyreekstreme elementer fra hele den tidligere Sovjetunionen, inkludert Nord-Kaukasus og Sentral-Asia, hadde strømmet til Ukraina for å slåss mot Russland.

Avisa rapporterte at «de fleste av dem har langsiktige politiske ambisjoner om å vende hjem og omvelt den russiske og den belarussiske regjeringen. De frivillige hevder selv at de handler med full kunnskap og under ordrer fra den ukrainske hæren og etterretningstjenestene. Mange av deres operasjoner er skjulte, inkludert farlige rekognoserings- eller sabotasjeoppdrag bak russiske linjer.»

RP forblir taus om NATO-imperialismens og NPAs reaksjonære rolle, men hoverer over at angrepet i Moskva ville «beskjemme» Putin. Det er ingen erkjennelse i RP’s artikkel av den tragiske karakteren av angrepet for ofrenes slektninger i den russiske befolkningen.

RP kaller ikke angrepet en reaksjonær handling som kostet hundrevis av liv, men en nyttig intervensjon som vil svekke det russiske regimet konfrontert med NATO og Kiev-regimet:

Som på tidspunktet for Nord-Ost og Beslan-angrepene, virker Putin beskjemmet over overraskelsesangrepet som knuser myten om «stabilitet» som hans regime hevder å garantere for befolkningen. Han som begynte hans regjeringstid med løftet om å respondere brutalt på ethvert angrep, og proklamerte «vi skal drepe dem selv på toalettene», forble taus mer enn 17 timer etter angrepet.

Spørsmålet RP reiser er hvorvidt det store antallet ofre vil destabilisere Putin ved å underbygge etniske og religiøse spenninger i Russland og den tidligere Sovjetunionen. Dette ville tilrettelegge for splittingen og erobringen av regionen som Macron og NATO-maktene håper å gjennomføre ved å intervenere på bakken i Ukraina mot Russland. Som det framgår av NATOs støtte til genocidet i Gaza er denne krigen del av en reaksjonær imperialistledet offensiv over hele Eurasia.

Dette framhever at RP utvikler deres analyser helt innenfor rammeverket av imperialistpolitikk. RP tar verken for seg stalinismens reaksjonære rolle, eller hvordan dens oppløsing av Sovjetunionen la veien åpen for de imperialistiske NATO-maktene til å starte kriger over hele Midtøsten, og heller ikke sammenhengen mellom imperialisme og framveksten av islamistiske terroristnettverk. RP baserer ikke deres motstand mot Putin-regimet på en trotskistisk opposisjon mot stalinisme, men på pro-imperialistisk opposisjon mot Russland.

RP benekter den aggressive karakteren av den nykoloniale offensiven til NATOs imperialistmakter, og hevder feilaktig at Washington ikke ønsker krig. Organisasjonen skriver:

USA ønsker ikke lenger å spille rollen som verdens politimann. ... I denne delikate balansegangen, der landet forsøkte ikke å virke svakt uten å provosere eskalering, responderte Biden-administrasjonen med å angripe 85 mål allierte med Teheran i Irak og i Syria, men var forsiktig med å angripe Iran direkte.

Dette er ei politisk løgn. Hvis Washington ikke ønsker å føre kriger, hvorfor stemmer de for et forsvarsbudsjett på nesten en billion dollar, og hvorfor oppfordrer Macron til å sende tropper til Ukraina og for å bygge en «krigsøkonomi» i Frankrike og på tvers av Europa? I virkeligheten oppfordrer militærkommandoen, i Frankrike som i andre NATO-land, nå konstant til å forberede for «høyintensitetskrig».

RPs forfalskninger er organisk knyttet til den antitrotskistiske historiske utviklingen av den småborgerlige morenistiske tendensen som RP er del av. Ledet av Nahuel Moreno i Argentina, brøyt den med ICFI i 1963 for å gjennomføre en prinsippløs gjenforening med den pabloistiske tendensen som ICFI hadde brutt med 10 år tidligere. Det politiske fundamentet for denne gjenforeningen var avvisingen av enhver uavhengig revolusjonær rolle for den internasjonale arbeiderklassen, og den falske pabloistiske oppfatningen at stalinistiske byråkratier ville besørge revolusjonært lederskap.

Morenoistene stilte opp bak de pabloitiske forfedrene til NPA, som gjentok uttalelsene fra imperialistkommentatorer der de ønsket Gorbatsjovs perestroika-initiativ velkomment, som banet vei for oppløsingen av Sovjetunionen og restaureringen av kapitalisme, som en «demokratisk reform». Dette tydeliggjorde deres avvising av Trotskij, som hadde insistert på at bare en politisk revolusjon av arbeiderne mot det stalinistiske byråkratiet kunne gjenopprette det proletariske demokratiet i Sovjetunionen.

Denne antiSovjetunionen, pro-kapitalistiske politikken forberedte de pabloistiske og morenoitiske kreftene i post-Sovjetunionen-perioden etter 1991, til å applaudere NATOs imperialistkriger i Libya og Syria, samt NATOs intervensjon i Ukraina, som såkalte «demokratiske revolusjoner».

Det eksisterer dyp motstand i den europeiske og internasjonale arbeiderklassen mot krigen iverksatt av NATO mot Russland. 68 prosent av franskmennene, 80 prosent av tyskerne og 90 prosent av polakkene er imot å sende tropper for å slåss mot Russland. Men mobiliseringen av denne opposisjonen mot den framvoksende tredje verdenskrigen kan bare føres fram gjennom en kamp mot de politiske og historiske løgnene fortalt av pseudo-venstre-tendenser som RP.

RP gjenspeiler de materielle interessene til velstående fagfolk fra middelklassen og studenter tilknyttet det stalinistiske byråkratiet til fagforbundet Confédération générale du travail (CGT) og dets akademiske periferi. RP forlot NPA i 2021 etter å ha kommet med taktisk kritikk av NPAs støtte til kriger i Libya og Syria og NPAs fordømmelse av «gul vest»-protestene mot Macron. Men RPs tilpassing i dag til antirussisk NATO-propaganda avslører at dette bruddet bare tjente til å dekke over morenoistenes eget pro-imperialisme-syn.

RPs brudd med NPA forhindret dem faktisk ikke fra å oppfordre til en NPA-stemme i presidentvalget i 2022, som utgjorde en blankosjekk for krigen i Ukraina.

ICFI og dens franske seksjon, PES, var aleine om å lansere et trotskistisk angrep på støtten for imperialisme fra NPA og deretter fra RP. Denne opposisjonen besørger et perspektiv for å bygge en internasjonal massebevegelse mot krig i arbeiderklassen. PES oppfordrer til og oppmuntrer til å holde antikrig-møter og demonstrasjoner, for å mobilisere arbeidere og tilrettelegge for deres bevissthet om nødvendigheten for å bygge en internasjonal og sosialistisk bevegelse mot krigene til NATO og Putin-regimet.

Forutsetningen for en slik mobilisering av arbeidere og ungdommer er en kamp for et trotskistisk perspektiv for internasjonal sosialistisk revolusjon, mot småborgerlige grupper som RP som innordner seg med imperialistkriger og dekker over imperialistisk medvirkning til terroristforbrytelser.