USAs president Joe Biden advarte fredag at iransk gjengjeldelse som respons på Israels svært provoserende 1. april-angrep på Irans konsulat i den syriske hovedstaden Damaskus var ventet «snarere heller enn seinere».

Mens han ikke kritiserte, enn si fordømte Israels angrep på ambassaden, var Biden rask med å erklære hans administrasjons totale støtte til Israel. «Vår forpliktelse til Israels sikkerhet mot disse truslene fra Iran og landets stedfortredere er jernbelagt,» erklærte han. «La meg si det igjen: jernbelagt.»

Det israelske luftangrepet på den konsulære delen av Irans ambassade i Syria som drepte tre høytstående iranske generaler og andre tjenestemenn var en åpenbar krigshandling som bare kunne ytterligere oppildne spenningene i Midtøsten og føre til en breiere krig. Det var ikke bare nok et brudd på Syrias nasjonale suverenitet, men et direkte angrep på iransk territorium – ettersom ambassader i et fremmed land er utpekt som sådan ved internasjonal konvensjon.

Bidens kommentarer utgjør en blankosjekk til det israelske regimet for å utføre illegale aggresjonshandlinger hvor som helst i Midtøsten, inkludert mot Iran. Akkurat som USA har støttet Israels barbariske krig i Gaza til skaftet på grunnlag av landets «rett til å forsvare seg», så gir det sin «jernkledde» oppbakking for å sette regionen i brann.

Spurt av journalister hva hans budskap til Iran var erklærte Biden ganske enkelt: «Ikke gjør det.» Han besørget ingen bevis for at et iransk angrep var nært forestående, men understreket igjen: «Vi er hengivne til forsvaret av Israel. Vi vil støtte Israel. Vi vil hjelpe Israel å forsvare seg og Iran vil ikke lykkes.»

Wall Street Journal rapporterte fredag at den amerikanske marinen styrker sin allerede betydelige flåte i Midtøsten med ytterligere to destroyere til regionen, hvorav den ene er utstyrt med et Aegis antimissilsystem.

General Erik Kurilla, sjef for USAs sentralkommando, holdt fredag det som bare kan beskrives som et krigsråd med Israels forsvarsminister Yoav Gallant, sammen med de øverste representantene fra Israels militær og forsvarsdepartement. «Vi er beredt til å forsvare oss på bakken og i lufta, i nært samarbeid med våre partnere, og vi vil vite hvordan å respondere,» erklærte Gallant etter møtet.

Etter bevisst å ha provosert fram en konfrontasjon med Iran forbereder det israelske regimet seg på å utvide sin genocidale krig i Gaza over hele Midtøsten. «Dem som skader oss, vi vil skade dem», lovet statsminister Benjamin Netanyahu torsdag da han besøkte tropper på en israelsk militærflybase. «Vi er forberedt ... både defensivt og offensivt.»

Israel er med Washingtons støtte allerede involvert i en eskalerende konflikt med Iran-tilknyttede Hizbollah-militser i Sør-Libanon mens de utfører luftangrep dypt inn i Libanon og Syria rettet mot seniorfigurer både i Hamas og Hizbollah. Samtidig fortsetter USA og allierte styrker å utføre angrep mot Houthi-militsen i Jemen.

Biden-administrasjonen har forsøkt distansere seg fra det israelske angrepet på det iranske konsulatet 1. april. Washington Post rapporterte torsdag at USAs forsvarsminister Lloyd Austin hadde kontaktet Gallant den 3. april for å klage over at USA ikke hadde blitt varslet på forhånd «på grunn av angrepets implikasjoner for amerikanske tropper og interesser i regionen».

Som med tidligere israelske angrep på offisielle iranske representanter i Syria har verken Austin eller noen annen representant for administrasjonen kommet med et snev av fordømmelse av Israels handling, selv om potensialet for en breiere Midtøsten-krig er åpenbart. Et israelsk luftangrep i desember i en forstad til Damaskus drepte Seyed Razi Mousavi, en iransk toppgeneral for Den islamske revolusjonsgarden.

Langt fra å samle diplomatisk press for å forhindre ytterligere israelske aggresjonshandlinger har USA kontaktet land rundt om i verden, inkludert Kina, og bedt dem formane Iran til ikke å gå til gjengjeldelse mot Israel for 1. april-angrepet.

Storbritannias utenriksminister lord David Cameron sa han hadde gjort det klart for den iranske utenriksministeren Hossein Amirabdollahian at «Iran ikke må trekke Midtøsten inn i en større konflikt». «Jeg er dypt bekymret for potensialet for feilberegninger som kan føre til ytterligere vold.»

Irans øverste leder Ayatollah Ali Khamenei advarte onsdag at angrepet på konsulatet tilsvarte et angrep på iransk territorium. «Når de angriper vårt konsulat betyr det at de har angrepet vårt territorium,» sa han. «Sionistregimet begikk en feil og må straffes og vil bli straffet.»

Irans nyhetsbyrå Tasnim kommenterte at Irans «straff» for Israel var uunngåelig og ville bli «tung». Men det avfeide amerikanske påstander om at et angrep var nært forestående, og sa forslag om at Teheran ville respondere i løpet av de neste dagene, eller planla et missil- og droneangrep bare var spekulasjoner.

Mens regionen forbereder seg på en eskalerende krig fortsetter det israelske militæret sine barbariske operasjoner i Gaza som har oppildnet spenninger over hele Midtøsten og provosert fram masseprotester rundt om i verden. Med dødstallet nå over 33 000, ble ytterligere fem mennesker drept og 30 flere såret i et israelsk angrep i Gaza by fredag.

Bevæpnede israelske bosettere utførte også flere angrep på palestinere på den okkuperte Vestbredden der de drepte én person og skadet flere titalls andre i byen al-Mughayir, samtidig som de satt hus og kjøretøy i brann.

I kjølvannet av internasjonal forargelse over det israelske drapet av syv bistandsarbeidere fra World Central Kitchen i Gaza denne måneden, hevder Israel å ha nesten doblet antallet hjelpebiler som kommer inn i Gaza – fortsatt langt under det som kreves for å avverge utsulting og hungersnød.

«Vi har bedt om dette i flere måneder,» sa Jamie McGoldrick, FNs humanitære koordinator i Jerusalem, til CNN. «Vi har ropt ut det faktum at det er ei ekte humanitær krise i nord, der hungersnød er overhengende ... det er først nå vi begynner å se kunngjøringene.»

«Det har ikke vært noen vesentlig endring i volumet av humanitære forsyninger som kommer inn i Gaza, eller forbedret tilgang til nord,» sa UNRWA tirsdag, FNs byrå for palestinske anliggender. «Siden begynnelsen av april har gjennomsnittlig 177 hjelpebiler krysset inn i Gaza per dag via landovergangene Karem Abu Salem og Rafah.»

Den israelske blokaden fortsetter med andre ord. Bruken av utsulting som et krigsvåpen i Israels etniske rensing av palestinere fra Gaza understreker landets fullstendige forakt for folkeretten og grunnleggende menneskerettigheter.