Internasjonal ungdom og studenter for sosial likhet – International Youth and Students for Social Equality (IYSSE) – fordømmer angrepene på opponenter mot genocidet i Gaza blant studenter og fakultet som nå er på gang over hele USA. Vi krever at alle fakultet, studenter og organisasjoner som har blitt terminert, utvist eller suspendert umiddelbart gjeninnsettes. Det må mobiliseres breiest mulig støtte blant ungdom og i arbeiderklassen for å slåss for dette kravet.

I løpet av den siste måneden har universiteter over hele USA, deriblant Vanderbilt University i Tennessee og Columbia University i New York City, arrestert, utvist og suspendert studenter for å ha deltatt i pro-Palestina demonstrasjoner. Fakultet har blitt terminert eller plassert i permisjon, deriblant på Columbia University og John Jay College i New York City. I Texas har guvernør Greg Abbott utstedt en utøvende forordning som krever at det delstatlige universitetssystemet «etablerer relevante straffer, inkludert utvisning fra institusjonen» for studenter som opponerer mot genocidet.

Tirsdag ble Asna Tabassum, en framragende student i avgangskullet [‹valedictorian›] ved University of Southern California, effektivt utestengt av universitetsadministrasjonen fra å holde hennes planlagte oppstartstale etter at hun på Instagram hadde ytret opposisjon mot genocidet.

Denne kampanjen for å sensurere, intimidere og kneble opponenter mot genocidet skal nå trappes opp. En kongresshøring onsdag var først og fremst dedikert til å presse administrasjonen ved Columbia University, som har tatt ledelsen i angrepet på demokratiske rettigheter på campuser, til å gjennomføre en full utrensking av pro-palestinske fakultet og studenter.

Som i tidligere kongresshøringer målrettet mot eliteuniversiteter har høyreekstreme republikanere som Elise Stefanik, en tilhenger av den antisemittiske hvitt overherredømme-teorien «Den store erstatningsteorien», og Jim Banks, en åpen forsvarer av 6. januar-fascistkuppforsøket og alliert av antisemitten Marjorie Taylor Greene, ble tillatt å lede angrepet. De fleste talerne innledet deres bemerkninger med å gjenta løgna at opposisjon mot sionisme utgjør antisemittisme. Denne løgna tjener nå som det viktigste ideologiske grunnlaget for kriminalisering av enhver opposisjon mot fascisme, imperialisme og kapitalisme.

Kongressmedlem Tim Walberg, som har oppfordret Israel til å utslette Gaza med atomvåpen, insisterte at universitetet måtte «disiplinere» Joseph Massad, en fast ansatt professor i arabisk politikk ved Columbia University. Columbia-president Nemat Shafik, en tidligere ledende representant for Det internasjonale pengefondet (IMF) og Bank of England, responderte at Massad ble «etterforsket» – et faktum professoren aldri hadde blitt informert om før høringen. Da Shafik ble konfrontert med universitetets ansettelse av Mohamed Abdou som gjesteprofessor, responderte Shafik skremmende: «Han vil aldri jobbe på Columbia igjen.»

Stefanik og andre kongressrepresentanter navnga flere andre fakultetsmedlemmer, og oppfordret til at de skulle termineres og at Columbia måtte revidere deres ansettelsesprosedyrer. Ett kongressmedlem beskrev et fakultetsmedlem som opponerte mot genocidet som «lowlife». Kongressmedlemmet Joe Wilson (republikaner fra Sør-Carolina) oppfordret til sensur av fakultet og studenter som holder fast ved at kapitalisme er «et system for økonomisk undertrykkelse».

Representantene for Columbia University’s administrasjon, som inkluderte en tidligere Goldman Sachs-direktør, en tidligere ledende journalist fra CNN, ABC og NBC, og et medlem av det høyreorienterte advokatforbundet Federalist Society, bøyde seg bakover for å prøve å bevise for Kongressen at de var verdige allierte i angrepet på ytringsfriheten. Shafik erklærte at universitetet var «i regelmessig kontakt med NYPD og FBI» og at ytterligere «disiplinære handlinger» ville bli iverksatt mot dissenterende studenter og fakultet. Universitetet har allerede suspendert foreningene Students for Justice in Palestine og Jewish Voice for Peace, og har så godt som forbudt demonstrasjoner på campus. Mens høringen ble holdt, hadde New York City Police Department (NYPD) barrikadert av inngangen til Columbias campus der studenter hadde initiert en protestleir på plena for å forlange en slutt på genocidet.

Høringen gjorde det klart at målet for den amerikanske styringsklassen er intet mindre enn en utrensking av fakultetet og studentmassen ved universiteter, for fullstendig å underordne høyere utdanning til krigsmaskina. Enhver som våger å ytre opposisjon mot USAs utenrikspolitikk skal kastes ut, svartelistes og gjøres til offentlig mål for angrep fra sionister og høyreekstreme elementer.

Slike angrep finner allerede sted. Ved Columbia University måtte studentdemonstranter behandles på sykehus etter å ha blitt angrepet på campus med kjemiske våpen av tidligere IDF-soldater (Israel Defense Forces). Bare i løpet av de to siste ukene ble to muslimske ungdommer angrepet på campus ved University of Texas i Austin, og et medlem av UC Berkeleys juridiske fakultet angrep fysisk en muslimsk studentdemonstrant.

I en åpen oppildning til vigilantevold mot demonstranter oppfordret den høyreekstreme republikaneren Tom Cotton tirsdag «folk som sitter fast bak pro-Hamas-mobben som blokkerer trafikken» til å «ta saken over i egne hender. Det er på tide å få slutt på dette tullet.»

Det demokratiske partiet er fullt medskyldig i denne kampanjen. Biden-administrasjonens politikk har vært å slutte rekkene med de høyreekstreme republikanerne for en samlet front for å føre krig både i utlandet og hjemme. Mens partiet samarbeider tett med høyreekstreme republikanere for å avskaffe ytringsfriheten på campuser, baserer Det demokratiske partiet seg på at fagforeningsbyråkratiene skal kvele ethvert uavhengig uttrykk for arbeiderklassens opposisjon mot angrepet på demokratiske og sosiale rettigheter, så vel som mot krig og Gaza-genocidet. Begge er del av den samme strategien: Fra styringsklassens ståsted er undertrykkingen av klassekampen og politisk opposisjon hjemme den viktigste forutsetningen for krigføring i utlandet.

I denne strategien mottar Biden-administrasjonen avgjørende støtte fra «venstre»-demokrater. Alexandria Ocasio-Cortez har framstått som den viktigste pengeinnsamleren for gjenvalgskampanjen til «Genocide Joe», mens hun forblir taus om utrenskingen av fakultet og studenter. På samme måte holdt Jacobin, flaggskiptidsskriftet til Democratic Socialists of America, i flere måneder taust om heksejakta på campusene, før det legitimerte den høyreekstreme kampanjen som førte til at Claudine Gay ble avsatt som president for Harvard University.

Dette angrepet på demokratiske rettigheter har et internasjonalt omfang. Politiet i Berlin, Tyskland, raidet forrige fredag en Palestina-kongress. Prominente akademikere og politikere, deriblant den tidligere greske finansministeren Yanis Varoufakis, ble forbudt å komme inn i Tyskland og sågar å tale til tyske publikum på nettet. Etter to verdenskriger og Holocaust besørger tysk imperialisme, i likhet med USA, Frankrike og Storbritannia, nå avgjørende finansmidler og våpen for Israels genocid i Gaza.

Underliggende for det eskalerende angrepet på ytringsfriheten internasjonalt fra alle deler av styringsklassen er den utvidende intensiveringen av en framvoksende verdenskrig. USA og de europeiske imperialistmaktene har i løpet av den siste uka forflyttet seg nærmere direkte konflikt med Iran i Midtøsten enn noen gang. I Europa diskuterer NATO utplassering av tropper til Ukraina, der den ukrainske hæren, alliansens stedfortrederstyrker, står overfor en katastrofal situasjon i krigen mot Russland. De to krigsteatrene er inherent forbundet: Begge er del av en ny imperialistisk omfordeling av verden, som ikke bare målretter Russland og Iran, men også Kina.

Styringsklassen forsøker med sin paniske kampanje for å kvele enhver opposisjon mot genocidet i Gaza å forhindre framveksten og forbereder den voldelige undertrykkingen av en enda breiere og kraftigere massebevegelse mot krig og mot kapitalisme. Den er meget vel klar over at protestene mot Gaza-genocidet bare er det første forvarselet om en slik bevegelse. Dette er grunnen til at den igjen fører det den amerikanske trotskistlederen James P. Cannon under mccarthyismen på begynnelsen av 1950-tallet beskrev som «en psykologisk krig mot fri tenkning og dissiderende meninger av en skala som går langt utover dens juridiske undertrykking».

Men alt tyder på at styringsklassen allerede taper denne «psykologiske krigen». Selve det faktum at demonstrantene har forblitt trossende i møte med et frontalangrep fra staten er symptomatisk for en langt breiere radikaliseringsprosess: Kapitalistsystemet og spesielt amerikansk imperialisme, som lenge har fungert som systemets viktigste bolverk, har i millioners øyne mistet all historisk, politisk og moralsk legitimitet.

Men uansett hvor forpliktet og modige de er, unge mennesker kan ikke på egen hånd få stoppet genocidet, bekjempet imperialisme eller omveltet kapitalistsystemet. Erfaringen fra protestene det siste halve året viser faktisk at det er et presserende behov for en ny politisk og sosial orientering.

Så langt har protestene vært dominert av middelklassens nasjonalistkrefter, som det nystalinistiske Partiet for sosialisme og frigjøring, Party for Socialism and Liberation (PSL), og tendenser som Sosialistisk alternativ, Socialist Alternative (SA), som er orientert til kampanjen til den profesjonelle opportunisten og pragmatikeren Cornel West. Disse tendensene søker å promotere illusjonen at ved å legge press på Biden-administrasjonen og Det demokratiske partiet kan styringsklassen bli tvunget til å «endre kurs». Dette perspektivet er ei blindgate. Den bitre lærdommen fra fortidens antikrigbevegelser – det være seg mot krigen i Vietnam eller Irak-krigen – er at enhver bevegelse som er underordnet Det demokratiske partiet og begrenset til rammeverket av middelklasseprotestpolitikk, uunngåelig vil kollapse og bli manipulert av borgerskapet.

Men det 20. århundre holder også en annen lærdom: Oktoberrevolusjonen i 1917 i Russland, som brakte begynnelsen av slutten på den første verdenskrig, og hele historien til trotskistbevegelsen viser at kampen for å forsvare demokratiske rettigheter og kampen mot krig bare kan lykkes dersom den er forankret i en uavhengig bevegelse av arbeiderklassen. Dette er grunnen til at IYSSE insisterer på at en ny, sosialistisk antikrigbevegelse må bygges, med en klar orientering til programmet og teorien for revolusjonær marxisme, og mobiliseringen av den internasjonale arbeiderklassen som den viktigste revolusjonære kraften i samfunnet.