Israelsk angrep på Iran utvider Midtøsten-krigen

Israel gjennomførte fredag morgen et luftangrep på en militærbase i Iran nært et av landets atomanlegg, og utvidet ytterligere krigen i Midtøsten som ble igangsatt av imperialistmaktene.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu, i sentrum, med befal og soldater på den nordlige Gazastripa, mandag 25. desember 2023. Netanyahu har sagt Israel vil fortsette med offensiven til en «endelig seier» når alle sine mål. [AP Photo/Avi Ohayon/GPO]

Etter flere tiår med stedfortrederkonflikter over hele Midtøsten har Israel og Iran nå utvekslet ildgiving mot hverandre fra deres eget territorium, og skapt en presedens for ytterligere eskalering.

Verken iranske eller israelske tjenestemenn har innrømmet eksistensen av angrepene, som ble kunngjort til den amerikansk pressen torsdag av kilder i Det hvite hus på bakgrunn.

Den aggressivt krigsvennlige avisa Wall Street Journal skrev i en kommentar om betydningen av torsdagskveldens angrep: «Angrepet er en melding til Iran om at Israel har den militære evnen til å slå til dypt inn i deres hjemland, og ikke bare mot landets stedfortrederstyrker i Libanon, Syria og Irak. Israel viste også at de kunne treffe et mål nært et atomanlegg til tross for tilstedeværelsen av det russiske missilforsvarssystemet S-300.»

New York Times skrev for deres del: «Tabuet mot direkte angrep på hverandres territorium er nå borte. Om det blir en ny runde – en konflikt over Irans nukleære framskritt, eller et nytt angrep fra Israel på iranske militæroffiserer – kan begge sider føle seg friere til å lansere direkte mot den andre.»

Artikkelen konkluderte: «Signalet sendt av beslutningen om å ramme et konvensjonelt militært mål i Isfahan var klart: Israel demonstrerte at det kunne gjennombore Isfahans lag med luftforsvar, mange av dem oppstilt rundt nøkkellokaliseringer som urankonverteringsanlegget i Isfahan.»

Fredagens angrep var det siste tiltaket i ei eskaleringsbølge som etterfulgte Israels angrep på et iransk konsulat i Syria 1. april som drepte syv høytstående iranske militærfigurer.

Amerikanske tjenestemenn støttet effektivt sett det israelske angrepet 1. april, med Robert Wood, USAs viseambassadør til FN, som erklærte at konsulatet faktisk var en terroristbase.

Etter at Iran gjengjeldte mot angrepet på sitt konsulat med et angrep på en israelsk militærbase, fordømte USA og deres imperialistallierte Iran, innførte sanksjoner mot landet og lovet faktisk grenseløs støtte for Israel.

I den påfølgende uka gjorde amerikanske tjenestemenn det gjentatte ganger klart at et potensielt israelsk angrep på Iran er «en israelsk avgjørelse å treffe», og innvilger faktisk Israel en blankosjekk for å angripe Iran.

Bemerkelsesverdig er at angrepet fant sted bare timer etter avslutningen av en amerikansk-israelsk diskusjon på høyt nivå som omhandlet både Israels planlagte angrep på Iran og planene om å angripe Rafah, der over én million palestinere har søkt tilflukt.

Det hvite hus erklærte i sitt referat fra møtet: «De to sidene var enige om det felles målet å se Hamas beseiret i Rafah. Amerikanske deltakere uttrykte bekymringer over ulike handlingsmåter i Rafah, og israelske deltakere gikk med på å ta disse bekymringene i betraktning.»

I kulissene er det imidlertid indikasjoner på at det «begrensede» israelske angrepet på Iran faktisk er opptakten til et fullskala angrep på Rafah.

Både Times of Israel og Haaretz, som refererer The New Arab, har rapportert at USA har autorisert Israel til å angripe Rafah som del av en avtale om Israels angrep på Iran.

Rapporten i The New Arab hevdet at Israel planlegger å «dele Rafah opp i fire fjerdedeler, som vil bli erobret sekvensielt».

En slik invasjon vil få katastrofale konsekvenser. FNs generalsekretær Antonio Guterres sa torsdag i en uttalelse: «I Gaza har seks-og-en-halv-måned med israelske militæroperasjoner skapt et humanitært helvete. Titusenvis av mennesker er drept. To millioner palestinere har tålt død, ødeleggelse og fornektelse av livreddende humanitær bistand; de stirrer nå ned på hungersnød. En israelsk operasjon i Rafah ville forverre denne humanitære katastrofen.»

Haaretz, som refererer den arabiske avisa Rai Alyoum, hevdet «at Egypt denne uka har utplassert styrker langs den egyptiske siden av Philadelphi-ruta og definert en ‹nøytral sone› dit fordrevne Gaza-beboere kan dra. Ifølge rapporten blir sonen klargjort for å absorbere 200 000 mennesker og vil ha tjenester, klinikker og matutdelingspunkter.»

Hvis disse rapportene virkelig er korrekte ga USA ikke bare Israel privat autorisasjon til å utføre et angrep på Iran, som betydelig eskalerer krigen i hele regionen, men autoriserte også landet til å utføre et angrep på Rafah som vil fortrenge hundretusener av mennesker – potensielt til og med inn på Egypts territorium.

Uansett hva som ble sagt privat sa USA i all hovedsak det samme offentlig, og erklærte at hvorvidt de skulle angripe Iran var helt opp til Israel og erklærte offentlig at Hamas’ militære nederlag i Rafah er et mål for USA.

Denne realiteten tydeliggjør den nære sammenhengen mellom Gaza-genocidet og den amerikanske militæroppbyggingen mot Iran.

Som World Socialist Web Site skrev 16. oktober, mindre enn 10 dager etter 7. oktober-angrepet som ble brukt som påskudd for Gaza-genocidet, «USA bruker den nåværende krisa til å iverksette lengestående planer for en krig med Iran, som Midtøsten-fronten av USAs krig mot Russland, og krigsplaner mot Kina.»

WSWS fortsatte: «De frie tøylene gitt Israel for å begå massemord mot befolkningen i Gaza, og de intensiverende amerikanske krigsplanene mot Iran, må ses i sammenheng med utbruddet av det som faktisk er de første stadiene av en tredje verdenskrig.»

Med Israel som har lansert et luftangrep mot iransk territorium og har presidert over et genocid som allerede har drept 40 000 mennesker i Gaza, bekreftes disse advarslene raskt.

Loading