Stormingen av Palestina-kongressen den 12. april var opptakten til en eskalering av politivold og undertrykkelse av demokratiske rettigheter av et enormt omfang. Lørdagen etter stormet politiet en demonstrasjon mot forbudet av kongressen, og på søndag angrep de en fredelig palestinsk protestleir ved Forbundsdagen (det føderale parlamentet). Til slutt, sist lørdag, ble en pro-palestinsk demonstrasjon brutalt brutt opp.

Demonstrasjonen mot våpenleveranser til Israel, som startet på Potsdamer Platz, var del av ukentlige demonstrasjoner mot genocid som alltid har vært fredelige fra deltakernes synspunkt. Likevel bestemte Berlin-politiet seg for å storme demonstrasjonen, arrestere flere deltakere og seinere spre hele den nesten 2 000-store demonstrasjonen.

Politiet forhindret starten på demonstrasjonen i en halvtime på Potsdamer Platz. Til slutt kunngjorde de over høyttaleren at det hadde blitt ropt slagord som «reiser spørsmål ved Israels rett til å eksistere» og at dette hadde «satt den offentlige sikkerheten i fare».

Politiet ba alle deltakere i nærheten av det historiske området om å forlate demonstrasjonen. Da ingen etterkom denne vage anmodningen, stormet de brutalt demonstrasjonen og omringet tilfeldig en håndfull fredelige demonstranter og førte dem vekk.

Angela Niklaus, en kandidat for Sozialistische Gleichheitspartei (SGP, Socialist Equality Party) i Europa-valgene, fordømte denne vilkårlige politiaksjonen og sa til WSWS på stedet:

Akkurat som forrige helg på Palestina-kongressen, her ser vi igjen at politiet angriper en fredelig demonstrasjon med den påståtte referansen til slagord som reiser spørsmål ved Israels rett til å eksistere. I virkeligheten var alt vi hørte hele tiden slagord som fordømte genocidet mot palestinerne, fordømte den tyske regjeringens våpenleveranser til Israel og krevde en umiddelbar stans av genocidet.

Politiet lot til slutt demonstrasjonen starte, bare for å stoppe den igjen en time seinere, barrikadere gata og ikke slippe noen gjennom. Etter at en høyttalerbil erklærte demonstrasjonen for avsluttet, stormet politiet den omringede marsjen og gjennomførte vilkårlige og brutale arrestasjoner.

En av de tilstedeværende demonstrantene fortalte etterpå til WSWS at ei kvinne hadde falt om og besvimt under politiangrepet og måtte behandles av ambulansepersonell. Politiet ignorerte dette og fortsatte uansett deres arrestasjonsbølge. Kringkasteren RBB rapporterte at rundt 10 kriminaletterforskinger var igangsatt.

SGP-kandidat Tamino Wilck, som var til stede under demonstrasjonen, fordømte også politiaksjonen:

Angrepene her og de siste ukene mot fredelige antikrigarrangement gjør det klart at styringsklassen bare kan gjennomføre sin utenrikspolitikk med krig og genocid dersom den også gjenopptar sine fascistiske politistatsmetoder hjemme. De viser styringsklassens frykt for den enorme motstanden mot deres pro-krig-politikk.

Niklaus og Wilck gjennomførte intervjuer med flere deltakere på åpningsstevnet, som uttrykte den enorme folkelige motstanden mot genocidet og dets støtte fra koalisjonsregjeringen.

Nina, som har familie på Gazastripa, sa at hun syntes det var viktig å gå ut i gatene med tanke på de «begrensede mulighetene» i Tyskland «til å snakke ut». Hun fordømte spesielt den økende politiundertrykkingen av motstandere av genocidet: «Som en demokratisk stat ønsker Tyskland [selvfølgelig] alltid å stå i frontlinja ... men jeg finner dobbeltmoralen på visse områder, spesielt når det gjelder muslimer og det arabiske samfunnet og nå spesielt palestinerne, ganske vanskelig.»

Hun mente også at den planlagte de-registreringen av studenter ved universiteter basert på deres politiske synspunkter var «veldig ille».

«Jeg har selv venner som er berørt av dette, som er veldig skremte,» sa hun. På den internasjonale skolen hun går på var «det var mange samtaler om rapporter om palestinske symboler». Utdanning inkluderer også meningsforskjeller. «Og det faktum at eks-matrikulering [utvisning] nå ligger i kortene på grunn av partienes politiske oppfatninger, er rett og slett en begrensning av retten til utdanning og ytringsfrihet.»

Hun så ikke på en tostatsløsning som en ønskelig løsning, «rett og slett på grunn av at man vil at alle skal bo sammen, selvfølgelig. ... Dere må gjenforene landet, uansett under hvilket navn,» sa hun. «Vi har også sett det med Sør-Afrika. I siste instans må apartheid fordømmes, enhver form for undertrykking må fordømmes.»

En tostatsløsning ville ikke hjelpe noen, fortsatte hun: «Hvis vi virkelig ønsker å anvende folkeretten og ta folkeretten på alvor i sin helhet, er det viktig at det eksisterer en stat der alle lever, hvor ingen grenser trekkes og ingen forskjeller søkes.»

Karin, fra Sverige, var på demonstrasjonen for å uttrykke hennes «solidaritet med Palestina og spesielt barna... Jeg er bare veldig, virkelig lei meg for det som skjer. Bildene er forferdelige. Og jeg forstår ikke hvorfor hele verden ikke bare roper ut og gjør noe.» Tvert imot, regjeringer støtter genocidet, sa hun.

Enna, som kom til Tyskland som flyktning fra Bosnia-Hercegovina, mente også den økende politivolden var «forferdelig». «Jeg har blitt lært at politiet er en venn og en hjelper. Men jeg føler meg ikke trygg i det hele tatt. Jeg føler meg ikke sett av politiet i det hele tatt, eller rettere sagt, jeg er redd for dem.» Etter hennes mening måtte mange flere å gå ut i gatene, «fordi jo flere vi er, jo mindre kan politiet på en eller annen måte angripe, håper jeg. Eller de vil bli en totalitær kraft.»

Angela Niklaus og Tamino Wilck stiller som kandidater for Sozialistische Gleichheitspartei i valgene til Europa-parlamentet for å gi motstanden mot genocidet en stemme og et perspektiv. Støtt vårt arbeid og ta del i SGPs valgkamp!