Mens det israelske regimet forbereder seg på å utløse en barbarisk offensiv mot den sørlige Gaza-byen Rafah, holdt USAs utenriksminister Antony Blinken onsdag to timers samtaler med Israels statsminister Benjamin Netanyahu. Blinkens eneste innvending mot det militære angrepet var at Israel enda ikke har besørget en humanitær plan.

«Vi kan ikke, vil ikke støtte en større militæroperasjon i Rafah uten en effektiv plan for å sikre at sivile ikke blir skadet, og nei, vi har ikke sett en slik plan,» sa Blinken til reportere etter møtet. Han hevdet det var andre måter å hanskes med Hamas på som ikke krever en større militær operasjon i Rafah.

Hvilket hykleri! Amerikansk imperialisme har politisk støttet, finansiert og bevæpnet Israels genocidale angrep i Gaza som til dags dato har krevd mer enn 34 500 liv, der flertallet er kvinner og barn. Biden har nettopp signert lovgivning som besørger ytterligere $ 26 milliarder i bistand til Israel, der mer enn halvparten er for militære våpen.

Det er patent åpenbart at enhver israelsk operasjon, hvorvidt «større» eller ikke, inn i Rafah der mer enn én million palestinere er stuet sammen vil resultere i tusenvis, ja titusenvis, flere sivile ofre. FNs generalsekretær António Guterres advarte tirsdag at et militært angrep på Rafah «ville være en uutholdelig eskalering, drepe tusenvis av sivile og tvinge hundretusener på flukt».

Blinkens reint verbale uttrykk for humanitær bekymring, som Washingtons involvering i langtrukne samtaler i Egypt om en våpenhvile, er rett og slett for å skjule det faktum at USA er den viktigste muliggjøreren for sionistregimets monstrøse forbrytelser.

Etter hans diskusjon med Blinken gjentok Netanyahu det han hadde uttalt tirsdag om at den israelske offensiven inn i Rafah ville gå fram, uavhengig av om det ble oppnådd en avtale med Hamas om en fangeutveksling. Statsministerens kontor uttalte at Netanyahu hadde fortalt Blinken at en Rafah-operasjon «ikke var betinget av noe som helst», og at han avviste ethvert forslag om våpenhvile som ville avslutte Gaza-krigen.

I hans kommentarer onsdag promoterte Blinken de begrensede israelske forbedringene med å tillate tilgang for bistandsmidler til Gaza der palestinere konfronterer ekstrem mangel på alt av grunnleggende nødvendigheter – mat, vann og husly, så vel som medisiner og medisinsk utstyr. Etter å ha bemerket at bistandslastebiler fra Jordan hadde passert gjennom Erez-overgangen for første gang, erklærte han: «Så framgangen er reell, men gitt behovet ... den må opprettholdes.»

I virkeligheten er det ingen lettelse i den israelske politikken med å drepe palestinere gjennom utsulting og sykdom så vel som gjennom militære operasjoner. Store deler av Gaza, spesielt i det ødelagte nord av enklaven, er på randen av å bli erklært i hungersnød av FN-etater, som definert av alvorlig matmangel, nivåer av akutt underernæring og daglige dødsfall av utsulting.

Mari Carmen Viñoles, leder av nødprogrammer for Leger Uten Grenser (MSF), hamret i en kommentar publisert på Reliefweb onsdag, løs på de israelske påstandene at det ikke var begrensninger på leveringen av humanitær hjelp til Gaza. Hun forklarte at israelske myndigheter hadde avslått Leger Uten Grensers forespørsler om å få brakt essensielt biomedisinsk utstyr som en oksygenkonsentrator inn i Gaza, der de store sykehusene har blitt ødelagt. «Uten denne enkle enheten er våre medisinske team i Gaza tvunget til å se deres pasienter dø av helt unngåelige årsaker,» sa hun.

Viñoles sa at Leger Uten Grenser hadde sendt en forespørsel i begynnelsen av november om å bringe inn kjøleskap og frysere som er nødvendige for oppbevaring av medisiner og vaksiner til Gaza, som først ble godkjent i april og som enda ikke kommer. «Vi venter fortsatt på godkjenning for å få inn generatorer, oksygenflasker, ultralydskannere, eksterne defibrillatorer, intravenøse natriumkloridløsninger, avgjørende for rehydrering av pasienter og fortynning av legemidler. Lista er så lang som den er alarmerende,» kommenterte hun.

27 prosent ble forhindret, 10 prosent ble nektet, og 8 prosent ble kansellert på grunn av logistiske begrensninger.

Den siste OCHA-oppdateringen som ble utgitt onsdag framhevet at mer enn 10 000 mennesker ble anslått av Det palestinske sivilforsvaret (PCD) å være savnet under ruinene i Gaza. «PCD la til at de står overfor enorme utfordringer med å bringe til veie likene, inkludert mangel på utstyr, tungt maskineri og personell, og advarte om at det kunne ta opptil tre år å hente fram likene med bruk av de primitive verktøyene de har for hånden.»

Det faktum at Gaza har blitt forvandlet til en krigssone som utgjør store farer for befolkningen, understrekes av FN-anslag om at det er rundt 7 500 tonn ikke-eksplodert ammunisjon, unexploded ordinance (UXO), spredt over hele Gaza. Et FN-vurderingsteam som besøkte Khan Younis i april rapporterte at gater og offentlige rom var overstrødd med UXO, med «ikke-eksploderte 1 000-punds bomber liggende i hovedkryss og inne i skoler».

Enda mer uhyggelig er en rapport mandag fra Gaza-regjeringens mediekontor om en 14-åring som ble alvorlig skadet og pådro seg amputasjoner av lemmer etter å ha åpnet en hermetikkboks med mat som var booby-trapped, som han fant inne i hans hus, som var blitt beskutt av israelske styrker. Mediekontoret bemerket at også andre nylig hadde blitt skadet av hermetikkbokser som var booby-trapped.

Israelske militære operasjoner som involverer stridsvogner og luftangrep fortsetter. Ifølge helsedepartementet i Gaza ble 80 palestinere drept og 118 skadet i perioden fra mandag ettermiddag til kl. 11:00 onsdag formiddag. Siden 7. oktober har minst 34 568 palestinere i Gaza blitt drept og 77 765 har blitt såret.

FNs bistandssjef Martin Griffiths advarte tirsdag for at en israelsk bakkeoperasjon i Rafah var «på den umiddelbare horisonten». Han understreket at israelske forbedringer for tilgang for bistandsmidler til Gaza «ikke kan brukes til å forberede seg på, eller rettferdiggjøre et fullskala militært angrep på Rafah». Et militært angrep på Gaza ville være «intet mindre enn en tragedie hinsides ord», sa han.

Griffiths uttalte at en bakkeoperasjon ville tildele et katastrofalt slag for «byråer som sliter med å besørge humanitær hjelp til tross for de aktive fiendtlighetene, uframkommelige veiene, ikke-eksplodert ammunisjon, drivstoffmangel, forsinkelser ved sjekkpunkter og israelske restriksjoner». Det ville føre til enda mer traumer og død for «de hundretusenvis av mennesker som har flyktet til Gazas sørligste punkt for å unnslippe sykdom, hungersnød, massegraver og direkte kamper».