Det følgende er teksten av talen holdt av Christoph Vandreier, nasjonalsekretær for Sozialistische Gleichheitspartei (SGP) i Tyskland, for Det internasjonale maidag-nettstevnet 2024, avholdt lørdag 4. mai.

Jeg er veldig glad for å kunne snakke på dagens maidag-nettstevne og overbringe revolusjonære hilsener fra Sozialistische Gleichheitspartei, Tysklands Socialist Equality Party.

Denne maidagen er av den aller største betydning og presserende hast. Vi opponerer mot den raske utviklingen av krig og giftig nasjonalisme med perspektivet for arbeiderklassens internasjonale enhet og den sosialistiske verdensrevolusjonen. Dette er ved kjernen av vår valgkamp for presidentvalget i USA, og også her i Tyskland i vår valgkamp for Europa-valgene.

Vi opponerer mot den økende faren for en kjernefysisk verdenskrig! Vi aksepterer ikke at tyske stridsvogner ruller mot Russland igjen 80 år etter naziutryddelseskrigen og Holocaust, og at den tyske styringsklassen i Gaza vender tilbake til genocidets metoder.

Tyskland er nå den desidert største leverandøren av våpen til Ukraina og fortsetter å eskalere krigen mot Russland. Ved å gjøre det fortsetter styringsklassen sømløst sin gamle verdenskrigspolitikk.

Det kan absolutt ikke være noen tvil om at den morderiske stedfortrederkrigen i Ukraina bare er opptakten til en fullskala krig mot Russland, som ikke utkjempes for fred og frihet, men for råvarer.

SPDs forsvarsminister Pistorius kunngjorde allerede i januar at Tyskland innen fem år skulle forberede seg på en slik konfrontasjon med atomvåpenmakten Russland.

Hele samfunnet blir militarisert for å sette denne galskapen ut i livet. De grønnes økonomiminister Habeck har i nazitradisjonen utnevnt seg selv til «minister for våpenindustrien», og FDPs utdanningsminister Stark-Watzinger vil innføre militær trening og sende soldater til skolene.

Grusomheten som styringsklassen nok en gang er beredt til å ty til demonstreres av dens støtte for det forferdelige genocidet i Gaza. Den støtter uforbeholdent det høyreekstreme Netanyahu-regimets bombing av menn, kvinner og barn, og utsulting av hele sivilbefolkningen. Dette handler ikke om beskyttelsen av jødiske liv, men, som i Ukraina, om reine imperialistinteresser.

Det er toppen av kynisme når den tyske regjeringen rettferdiggjør dens nye stormaktspolitikk og dens støtte for genocid, av alle ting, med kampen mot antisemittisme.

Det er ikke millionene av arbeidere og unge mennesker som viser solidaritet med de undertrykte palestinerne, men styringsklassen som igjen tar opp nazistenes brune tradisjoner når den ruller ut tyske stridsvogner mot Russland, erklærer genocid for å være statens raison d’être og bevæpner Bundeswehr i en grad ikke sett siden Hitler.

Kostnadene av denne galskapen blir veltet over på arbeiderne. For å finansiere den uhyrlige opprustingen sløyes finanserieringsmidler til helsetjenester, utdanning og boliger. Bare helsebudsjettet ble kuttet med over to tredjedeler midt under pandemien. I nært samarbeid med fagforeningene er også reallønningene i offentlig sektor og de statlige jernbane- og posttjenestene kuttet med opptil 25 prosent, som gjør ytterligere milliarder tilgjengelige for våpen.

Samtidig fortsetter berikelsesorgien på toppen av samfunnet med uforminsket styrke. Gaver verdt milliarder til selskaper og de rike har økt de fem rikeste tyskernes totale formue med rundt tre fjerdedeler siden 2020, fra € 89 milliarder til € 155 milliarder. Samtidig lever mer enn 14 millioner mennesker i Tyskland nå i fattigdom.

Det utvikler seg økende motstand mot denne politikken for krig og sosiale ødeleggelser. Dette er fordi arbeidere i Tyskland vet hva krig og fascisme betyr, og de aller fleste av dem avviser bestemt både genocidet i Gaza og forberedelsene til krig mot Russland. Trafikklyskoalisjonen er den mest forhatte regjeringen i Forbundsrepublikkens historie. Kanslerens parti, SPD, ligger under 15 prosent på meningsmålingene, og FDP står i fare for ikke å oppnå sperregrensa på 5 prosent.

Men regjeringen reagerer ikke på dette med å komme med noen innrømmelser til opinionen. Den intensiverer sin øredøvende krigspropaganda og foretar diktatoriske tiltak. Den fortsetter dens fascisttradisjon, ikke bare i utenrikspolitikken, men også i innenrikspolitikken.

Bildene av de brutale politiaksjonene mot Palestina-kongressen i Berlin og mot protestteltleiren foran Forbundsdagen viser de reelle klasserelasjonene i Tyskland. Venstreorienterte jødiske opponenter mot krigen blir nok en gang hånet og arrestert av tysk politi – alt i navnet til kampen mot antisemittisme. Målet er å bringe alle som motsetter seg militarisme til taushet.

Fascistpartiet AfD ble bevisst bygget opp for nettopp dette formålet. Det er ikke et fremmedlegeme i en ellers sunn organisme, men det verste symptomet på et gjennomgående sykt system. Alle andre kapitalistpartier har kurtisert det, setter partiets programmet ut i livet og har lenge forberedt for å inkludere det i regjering.

Dette gjelder spesielt de nominelt venstreorienterte partiene. De tidligere pasifistene i De grønne har blitt de mest aggressive krigshisserne. Statspartiet SPD setter militarismen ut i livet med teknokratisk kaldblodighet, og Die Linke (Venstrepartiet) har også støttet genocidet i Gaza og krigen mot Russland. Hva angår Sarah Wagenknechts nasjonalistiske avsplittelse har hun ingen innvendinger mot opprustingen, men vil bare presse videre på med tysk militarisme uavhengig av USA.

Dette viser framfor alt én ting: Man kan ikke forhindre en tredje verdenskrig, og man kan ikke forsvare demokratiske rettigheter og sosiale oppnåelser ved å appellere til dette kapitalistiske enhetspartiet. Det store flertallets interesser kan ganske enkelt ikke lenger forenes med profittgrådigheten og styringsklassens imperialistiske begjær. For å få slutt på krig og ulikhet må massene gripe uavhengig inn i den politiske prosessen, bryte makten til bankene og selskapene og sette dem under demokratisk kontroll.

Som Rosa Luxemburg understreket under opptakten til den første verdenskrig, arbeiderklassen må «trekke den konklusjonen at man bare kan bekjempe imperialisme, krig, plyndringen av land, plyndringen av nasjoner, overtredelser av loven og voldelig politikk med å bekjempe kapitalismen, ved å motsette seg det globale politiske genocidet med sosial revolusjon.»

Derfor er vår valgkamp av avgjørende betydning. Vi opponerer mot krigspropagandaen og politistattiltakene og slåss for å heve arbeiderklassens bevissthet til nivået av dens historiske oppgaver. Denne internasjonale maidagen er et veldig viktig skritt for å gjøre nettopp det.