Det første valgkamparrangement til Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), Tysklands Socialist Equality Party, på nettet for Europa-valgene fant sted torsdag 16. mai, mot bakteppet av det eskalerende genocidet i Gaza. Den livlige diskusjonen, der over 60 arbeidere og unge mennesker deltok, fokuserte på spørsmålet om hvilket perspektiv som er nødvendig for politisk å mobilisere arbeiderklassen i kampen mot genocid og krig.
SGP strømmet sin første valgsending forrige søndag, som dannet grunnlaget for diskusjonen. SGP-leder og hovedkandidat for Europa-valgene, Christoph Vandreier, plasserte genocidet mot den palestinske befolkningen i konteksten av imperialismens historiske utvikling og forklarte SGPs revolusjonære sosialistiske perspektiv. Basert på dokumenter fra Den fjerde internasjonale, som så tidlig som i 1947 hadde karakterisert sionistbevegelsen som en «brikke» for stormaktene og fordømt utsiktene til en jødisk stat som et «reaksjonært og utopisk prosjekt», forklarte Vandreier:
Israel tjente gjentatte ganger imperialistmaktene som et militært brohode i regionen. Etniske og religiøse spenninger ble bevisst næret for dette formålet. De undertrykte palestinerne var ikke annet enn en brikke i de arabiske regimenes manøvrer med imperialistmaktene.
Det nåværende genocidet i Gaza er del av en raskt voksende global konflikt mellom NATO-maktene om omfordelingen av Midtøsten, og hele verden. Det markerer også lavpunktet i sionismens degenerasjon, hvis fiendtlighet mot sosialisme og internasjonalisme har betydd en «avvising av den progressive, demokratiske og sosialistiske tradisjonen» til jødiske arbeidere og intellektuelle og som i dag har «en gjennomgående rasistisk og fascistisk karakter».
I valgsendingen demonstrerte Christoph Vandreier og SGP-kandidat Gregor Kahl også at den tyske styringsklassen viderefører deres fascisttradisjoner i deres støtte til det israelske genocidet og den brutale forfølgelsen av opponenter mot krigen. «Antisemittisme»-svertingen brukes bevisst for å intimidere motstanden mot massakren og for å bagatellisere den tyske imperialismens historiske forbrytelser. Vandreier konkluderte:
Det å appellere til partiene og regjeringene som representerer kapitalistinteresser og organiserer genocidet er derfor illusorisk og reaksjonært. Det samme gjelder de ulike forfekterne for en multipolar verden som setter deres håp til et eller annet regime i et mindre kapitalistland ... Den eneste måten å stoppe genocidet og forhindre en tredje verdenskrig er den internasjonale mobiliseringen av arbeiderklassen mot kapitalisme, det vil si, det store flertallet som skaper all den sosiale rikdommen og bærer all byrdene av krisa og krigene.
SGPs sosialistiske perspektiv provoserte på nettmøtet fram en livlig diskusjon. Én deltaker, som er involvert i protester mot genocidet på universitetene i Berlin, rapporterte om en voksende mobilisering blant studenter til tross for omfattende sensur, mediesverting og tiltakende politiundertrykking, som støttes av universitetsadministrasjonene. Hun reiste spørsmålet om hvordan det kunne bli mulig å «mobilisere arbeiderklassen og forene studenter og arbeidere».
En Thyssen-Krupp-arbeider fra Duisburg sa: «Politikerne er ikke interessert i oss og den yngre generasjonens framtid. Vi har en kriminell kansler, det er et faktum.»
«Etter min mening trenger vi en revolusjon. Den kan initieres av arbeiderne. Det må finnes måter og midler for å bringe arbeidere ut i gatene, for å stenge alt ned i noen uker. En eldre kollega sa til meg: «Noen ganger må det drastiske midler til for å få til drastiske endringer.»
Arbeideren uttrykte imidlertid hans bekymring for at han, til tross for at han «uttrykte seg forsiktig», ville bli «feilaktig stemplet» dersom Israels krig ble diskutert, eller til og med beskrevet som genocid. Så snart det ble snakket om streikeaksjoner – Thyssen-Krupp produserer blant annet militære ubåter – ville man bli konfrontert med trusler fra representantene fra bedriftsrådene. Han reiste spørsmålet om hvorvidt mange arbeidere var «for leie» eller «for gamle» til å føre en slik kamp.
En annen deltaker tok opp det faktum at 48 000 akademiske arbeidere i USA hadde stemt for å streike til forsvar for studenter, og for å slåss mot Biden-administrasjonen. Hun reiste spørsmålet om hvordan arbeidere kan slå tilbake mot et byråkrati som gjør alt i sin makt for å undertrykke opposisjon mot krigen. En tredje deltaker uttrykte bekymring for at åpent å forfekte sosialisme og byggingen av Den fjerde internasjonale sannsynligvis ville avskrekke arbeidere.
Disse kommentarene og spørsmålene ble tatt opp og besvart av flere SGP-medlemmer og andre deltakere. Gregor Kahl fordømte rollen til Det tyske fagforbundet (DGB) og understreket SGPs perspektiv om å bygge uavhengige aksjonskomitéer på grunnplanet. Disse ville være rettet mot fagforeningsbyråkratiet og har som mål å forene arbeidere på tvers av land- og sektorgrenser i tradisjonen av de revolusjonære arbeiderrådene:
Ikke bare har DGB ikke gjort noe for å motsette seg genocidet i Gaza, det har erklært sin solidaritet med Israel og Tysklands pro-krig-politikk og går aktivt til handling mot opponenter mot krigen. Gaza-demonstranter ble tvangsekskludert fra 1. mai-demonstrasjonene. IG Metall, den største fagforeningsorganisasjonen i verden, har publisert en uttalelse sammen med våpenlobbyen som oppfordrer til at den tyske våpenindustrien skal styrkes. Dermed støtter de et program i industrien som tar sikte på å gire all produksjon i retning krig.
Elisabeth Zimmermann-Modler, som har vært medlem av trotskistbevegelsen i 50 år, avviste synet at kampen mot krig og kapitalisme er et generasjonsanliggende og understreket nødvendigheten av et marxistisk lederskap, med henvisning til Den spanske borgerkrigen. Spørsmålet om politisk perspektiv var også avgjørende i arbeiderklassens kamp mot Hitler og seinere mot gjeninnføringen av kapitalismen i det tidligere Øst-Tyskland, sa hun.
Peter Schwarz, internasjonal sekretær for Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI) og mangeårig redaktør for den tyskspråklige utgaven av World Socialist Web Site, plasserte fagforeningenes fundamentalt endrede rolle i konteksten av kapitalistisk globalisering:
Produksjonen har utviklet seg enormt; den har antatt globale former. Teknologien har utviklet seg enormt, men under kapitalismen fører det til økende konkurranse, til konsentrasjon av all produksjon i hendene på noen få finansgrupper. Nasjon-staten er fullstendig på kant med produksjonens globale karakter. Privat eiendom er ikke forenlig med produktivkreftenes nåværende karakter. Ifølge de siste tallene er det 226 milliardærer i Tyskland, som har mer penger til rådighet enn den nederste halvdelen av samfunnet til sammen. Dette er ikke lenger forenlig med demokrati og sosial framgang.
Arbeidere blir konfrontert med det faktum at alle borgerlige partier forsvarer disse betingelsene fullt ut, og arbeider direkte med fascistkrefter for å utvikle deres pro-krig-politikk, sa Schwarz. «Arbeidere er beredt til å stå opp for deres interesser og interessene til deres klasse så snart de ser en måte å føre denne kampen på.» Han fortsatte:
Vi er et parti som bygger et nytt sosialistisk revolusjonært lederskap i den internasjonale arbeiderklassen. Stiftelsesprogrammet for vårt parti, Overgangsprogrammet for Den fjerde internasjonale fra 1938, begynner med ordene: «Den verdenspolitiske situasjonen som helhet er framfor alt karakterisert av ei historisk krise for det proletariske lederskapet.» Arbeiderklassen trenger et revolusjonært parti som følger programmet for å omvelte den kapitalistiske orden og erstatte den med en sosialistisk en.
Med henvisning til lærdommene trukket fra Oktoberrevolusjonen, men også fra nyere revolusjonære begivenheter som oppstandene i Egypt i 2011, konkluderte Schwarz: «Man kan ikke produsere et slik parti fra løse lufta. Man må begynne å bygge det nå. Styrken til vårt parti ligger i det faktum at vi kan trekke på 100 års erfaring og historiske tradisjon.»
Christoph Vandreier understreket denne konklusjonen, og oppsummerte diskusjonen:
Kjernen i vår diskusjon er at det ikke ganske enkelt handler om feil politikk og en hensynsløs regjering – eller om at Israel blir styrt av høyreorienterte ekstremistpolitikere. Det handler om de fundamentale motsetningene i kapitalismen, i imperialismen, som igjen fører til verdenskrig og genocid. I Gaza ser vi tydeligst grusomheten styringsklassen igjen er beredt til å ty til.
Men dette betyr at denne krigen bare kan stoppes av en internasjonal bevegelse mot kapitalisme og til fordel for sosialisme. Marx skrev at kapitalismen skaper sin egen graver – arbeiderklassen. Vi baserer vår politikk på klassekampen. Vi forstår at sosialisme ikke bare er en god idé, men at den oppstår fra selve kapitalismens motsetninger.
Dette skjer ikke automatisk, men i klassekampen, som må bevisstgjøres og trenger et revolusjonært sosialistisk lederskap. Da kan arbeiderklassens potensiale utløses og kapitalismen omveltes, bankene og selskapene settes under demokratisk kontroll.
Dersom dere forstår at de samme prosessene som forårsaker krig også besørger klassekampen næring, da oppstår det et helt annet perspektiv – et som dere kan slåss med, og som er karakterisert av revolusjonær optimisme. Vi støtter enhver demonstrasjon og enhver streik mot krig og genocid. Men vi slåss for et bærekraftig og realistisk – dvs. sosialistisk – perspektiv. Vi har i dag tatt et viktig politisk skritt. Men det er nødvendig å engasjere seg med vårt program og å bygge Sozialistische Gleichheitspartei.
SGPs neste valgsending, «Hvordan stoppe Ukraina-krigen og forhindre en atomkrig», strømmes på YouTube søndag 19. mai, kl. 20:00. Registrer dere her og diskuter den med oss neste torsdag 23. mai kl. 19:00!