President Ruto kryper for Washington, for å sette Kenya på det globale krigskartet

Kenyas president William Ruto ankom onsdag Washington for et statsbesøk i USA.

Kenyansk presse feirer besøket og brysker seg med «det første statsbesøket av en afrikansk statsleder på mer enn 15 år», som den kaller en «stor milepæl og investeringsmulighet» og et «historisk øyeblikk» som setter «Kenya på kartet». Ruto «spiser store ting», skrev avisa Nation og la til: «Kenya må ha på seg storgutt-bukser».

Utenriksminister Antony J. Blinken møter Kenyas president William Ruto, på sidelinja av FNs generalforsamlings 77. sesjons High Level Week, i New York City, 21. september 2022. [Photo: Ron Przysucha]

Så langt fra dette deliriet blir Kenya og hele det afrikanske kontinentet trukket inn i malstrømmen av en ekspanderende global krig. Kontinentets geostrategiske posisjon og enorme mineralressurser blir av Washington ansett som avgjørende i konfliktene med Russland, Iran og Kina.

Ruto er det sjette statsoverhodet som er invitert til et statsbesøk av USAs president Joe Biden siden han tiltrådte. De fem andre besøkene var relatert til Washingtons krigsteatre over hele kloden. Ledere fra Sør-Korea, India, Australia og Japan ble invitert for å diskutere militærallianser mot Kina. Frankrike ble innvilget et statsbesøk for å diskutere NATOs krig mot Russland i Ukraina.

Det var ikke lenge siden Washington anså Ruto som en politisk kjeltring som truet amerikanske interesser i regionen. Washington støttet Den internasjonale straffedomstolens (ICC) anklager mot ham for hans involvering i Kenyas voldsutbrudd etter 2007-2008-valget. Ruto spilte den gangen en avgjørende rolle i planlegging og organisering av voldsutbrudd som etterlot over 1 200 døde og mer enn 600 000 internt fordrevne. Saken ble til slutt henlagt der vitner forsvant og USA mistet interesse for å støtte Rutos rettsforfølgelse etter at han ble visepresident.

I dag rulles den røde løperen ut for Ruto for å etablere Kenya som Washingtons viktigste militære allierte i regionen. Hans besøk sammenfaller med at 200 kenyanske polititropper, den første gruppa av tusen, lander i Haiti som del av et USA-finansiert oppdrag.

Politioffiserene, hovedsakelig fra spesialstyrkene, kjent for deres brutalitet i antiterroroperasjoner, skal operere fra militærbrakker bygd av den amerikanske hæren. De har i oppgave å terrorisere den haitiske befolkningen og sikre at måneder med gjengkrigføring ikke fører til en strøm av flyktninger til USA og Canada, og destabiliserer den karibiske regionen.

Kontring av kinesisk innflytelse

Hovedanliggendet på agendaen vil være å kontre Kinas innflytelse på tvers av det afrikanske kontinentet. Ifølge pressemeldingen fra Det hvite hus: «Lederne skal diskutere måter å styrke vårt samarbeid på områder som inkluderer folk-til-folk tilknytninger, handel og investeringer, teknologisk innovasjon, klima og rein energi, helse og sikkerhet. Besøket vil bekrefte vårt strategiske partnerskap med Kenya, og fremme visjonen som ble utarbeidet på USA-Afrika ledernes toppmøte.

USA-Afrika ledernes toppmøte ble avholdt i desember 2022, med 49 afrikanske regjeringssjefer som deltok. Det var et klart signal for at Washington ikke kom til å la Kinas innflytelse i Afrika vokse uimotsagt. Biden-administrasjonens USA-Afrika-strategi hevder at Kina anser Afrika som «en viktig arena for å utfordre den regelbaserte internasjonale orden, for å fremme deres egne snevre kommersielle og geopolitiske interesser, for å undergrave transparent åpenhet og svekke USAs relasjoner med afrikanske befolkninger og regjeringer».

Den «regelbaserte internasjonale orden» er den verdensorden som ble etablert av amerikansk imperialisme i kjølvannet av den andre verdenskrig, der den setter reglene. Utvidelsen av kinesisk innflytelse i Afrika de 15 siste årene truer direkte amerikansk og europeisk imperialismes kontroll over brorparten av Afrikas naturrikdommer og forpurrer Washingtons evne til å omringe Kina og kvele landet økonomisk. Samtidig har vestlige selskaper og banker, ivrige etter å plyndre Afrikas enorme økonomiske ressurser og kontinentets arbeidende masser, tapt terreng til Kina.

I denne konflikten har afrikanske regjeringer og politiske etablissementer blitt revet mellom deres militærpolitiske bånd til Washington og de økonomiske gevinstene av tettere bånd med Beijing, som med deres investeringer har stilt USAs i skyggen.

Kenya er et klart eksempel på denne prosessen. Som del av landets «Se østover»-politikk ble Nairobis relasjoner med Kina intensiverte under presidentskapene til Mwai Kibaki (2002–2013) og Uhuru Kenyatta (2013–2022). Handelen mellom Kina og Kenya vokste med en faktor på mer enn tretti, fra $ 106 millioner i 2000 til $ 6,55 milliarder i 2022.

Kina er nå Kenyas største handelspartner, med mer enn 16 prosent av det totale handelsvolumet for varer, etterfulgt av EU, India og De forente arabiske emirater. USA har rykket ned til femteplass.

Kina har vokst fram til å bli det foretrukne landet som kilde for elektroniske varer, tekstiler, kosmetikk, kjøretøytilbehør og maskineri. Det er ansvarlig for store infrastrukturprosjekter i landet, deriblant Thika Super-motorveien som letter transport av råvarer og ferdige produkter mellom Nairobi og landets nest-mest industrialiserte by Thika, Nairobi-Mombasa-jernbanen som forbinder Nairobi med kysten, og prosjekter som Kipevu Oil Terminal i Mombasa Port, Lamu Port, Liwatoni Floating Bridge og Thwake Dam.

Ruto møtte i oktober i fjor president Xi Jinping, til tross for hans antiKina-retorikk under presidentvalget i 2022, som del av et tre dager langt statsbesøk. Ruto ba om $ 1 milliard i lån, som la til Kenyas gjeld til Kina på $ 6,3 milliarder, for å fullføre infrastrukturprosjekter. Kenya sikret seg i forrige uke involvering fra Kinas Exim Bank for finansieringen av standardsporjernbanen fra Nairobi til grensa til Uganda.

Kenyas president Uhuru Kenyatta, nummer to fra venstre, med visepresident William Ruto, til hans høyre, ser på SGR-rutekartene under avdukingen av et cargotog ved containerdepotet i Mombasa-havn, Kenya, 30. mai 2017. [AP Photo/Khalil Senosi]

Den kenyanske styringsklassen håpet i mange år at den kunne balansere mellom kinesiske lån og infrastrukturprosjekter og Washingtons politiske og militære støtte. Daværende president Kenyatta sa i 2020 til en konferanse arrangert av Atlantic Council i Washington: «Vi ønsker ikke å bli tvunget til å velge. Vi ønsker å arbeide med alle, og vi tror det er muligheter for alle.»

De dagene er over. Med politikken på hele kontinentet på en knivsegg vil Biden forlange at Ruto distanserer seg fra Kina.

Et glimt av den underliggende trusselen ble sett i desember i fjor da det amerikanske utenriksdepartementet kom med den ubegrunnede påstanden at Beijing planla å sette opp militærbaser i Kenya som del av landets forfølgelse av et globalt militært logistikknettverk for å kontre USA. Det ble uttalt: «Kina søker å utvide deres oversjøiske logistikk og baseinfrastruktur for å tillate Folkets frigjøringshær, partiets væpnede fløy, å projisere og opprettholde militær makt over større avstander.»

Dette var bare uker etter at USAs forsvarsminister Lloyd Austin besøkte Kenya og holdt ei rekke møter med offisielle representanter for forsvaret og med Ruto.

Kenya som ankerstaten for amerikansk imperialisme

Rutos besøk kommer på et tidspunkt der Washingtons innflytelse på tvers av Afrika raskt avtar. Sør-Afrika, en tradisjonell alliert av USA, tok USAs viktigste allierte i Midtøsten, Israel, til Den internasjonale domstolen over landets genocid i Gaza. Det sørafrikanske militæret deltok i fjor i felles militærøvelser med Russland og Kina langs Sør-Afrikas østkyst.

Etiopia, Washingtons tidligere foretrukne sikkerhetspartner på Afrikas horn, orienterer seg i økende grad i retning Kina, etter tiår med autoritært styre av den USA-støttede Tigray People’s Liberation Front (TPLF) siden 1991. I 2020 brøyt det ut en borgerkrig mellom styrker innordnet med Etiopias nye føderale regjering og TPLF.

Den nye militærjuntaen i Niger sparket amerikanske tropper ut av landet og overleverte de amerikanske militærbasene, en av de største amerikanske dronebasene i Afrika, til Russland.

I Tsjad har USA trukket tilbake sitt militære etter at landet i forrige måned krevde de skulle forlate.

Som én amerikansk diplomat søyt i en artikkel om International Crisis Group da han ble spurt om hvorfor Biden-administrasjonen hadde invitert den kenyanske statslederen til Washington: «Om ikke Ruto, hvem da?»

Washington håper å forvandle Kenya, som har ei merittliste som en satrap for amerikansk og europeisk imperialisme i å opprettholde deres strategiske grep over Øst- og Sentral-Afrika, til en strategisk militær partner mot Kina og Russland på Afrikas horn.

I løpet av de 18 siste månedene siden Ruto kom til makten har Washingtons topp-figurer besøkt Nairobi, deriblant CIA-sjef William Burns, general Michael Langley, kommandant for US Africa Command (AFRICOM), USAs forsvarsminister Lloyd Austin, og antiKina hauker som USAs senator Chris Coons og USAs handelsrepresentant Katherine Tai.

Austin signerte i september en femårig forsvarsavtale med Nairobi som besørger USA-ledet opplæring av Kenyas forsvarsstyrker. «I en stadig mer kompleks og sammenkoblet verden er vår evne til å arbeide sømløst sammen avgjørende,» sa Kenyas forsvarsminister Aden Bare Duale. «Dette samarbeidet vil gjøre oss i stand til å respondere effektivt på de stadig utviklende sikkerhetsutfordringene i vår region.»

Disse besøkene fant sted samtidig som Ruto har støttet USAs utenrikspolitikk. Kenya meldte seg med på den USA-ledede Operation Prosperity Guardian, den militære operasjonen mot Houthi-militsen i Jemen, som har forsøkt å forpurre forsyningene til det israelske militæret, i solidaritet med palestinerne. Ruto støttet luftangrep på den fattige nasjonen, etter å ha støttet Israels genocid mot palestinerne i Gaza.

USA vil sannsynligvis be Ruto om utvidelse av deres troppers tilstedeværelse ved deres Camp Simba-base i Manda Bay, som fungerer som vertskap for amerikanske droner og overvåking for å projisere deres kontroll over Det indiske hav, Afrikas horn og Rødehavet, spesielt over Bab el-Mandeb-stredet, et strupepunkt som er avgjørende for å sikre globale energiforsyninger.

U.S. Army-general Stephen J. Townsend, kommandant for U.S. Africa Command, henvender seg til amerikanske militærstyrker på Camp Simba, Kenya, 12. februar 2020. [Photo by US Africa Command / CC BY 4.0]

Basen har spilt en nøkkelrolle i den ikke-erklærte krigen mot Al-Shabaab-opprøret i Somalia, hvor tusenvis av mennesker har omkommet i amerikanske droneangrep, og hvor Kenya siden 2011 fortsetter å utplassere tusenvis av tropper som USAs stedfortreder.

USA vil sannsynligvis også bruke Kenyas hær i stedfortrederkriger over hele Afrika. Den har allerede testet landets soldater i krigen i Somalia og i det østlige mineralrike DR Kongo, og bruker nå Kenyas USA-trente politispesialstyrker i Haiti.

Ruto er ivrig etter å spille denne rollen. I et land der underernæring er utbredt vokste forsvarsutleggene med 38 prosent fra 2021 til 2024, fra $ 925 millioner til $ 1,2 milliarder. Tidligere denne måneden kunngjorde Nairobi at landet anskaffer et høyteknologisk missilforsvarssystem fra genocidregimet i Israel ved å bruke et lån fra Tel Aviv på $ 1 milliard. Det sofistikerte systemet, som bare kunne blitt tilbudt med Washingtons godkjenning, tilbyr beskyttelse mot angrep fra fly, helikoptre, cruise- og ballistiske missiler. Nairobi hevder latterlig voksende sikkerhetstrusler i Adenbukta fra Al-Shabaab i Somalia, som ikke har noen fly, og fra Houthiene i Jemen, som har et enkelt jagerfly, en eldgammel F-5.

Washington håper også å bruke Kenya, den største økonomien i Det Øst-Afrikanske fellesskapets økonomiske blokk, og landets voksende innflytelse i Den afrikanske union (AU) til å styre afrikanske land vekk fra Russland og Kina. USA og Ruto støtter for tiden Kenyas viktigste opposisjonsleder, millionæren Raila Odinga, som er nominert til å lede Den afrikanske union (AU). Odinga er en mangeårig tilhenger av amerikanske og franske imperialistintervensjoner i Afrika.

Raila Odinga taler under et besøk til Peace Corps, 19. juni 2008 [Photo: US Government]

Rutos krig mot arbeiderklassen og massene på landsbygda

Den intensiverte orienteringen til USA og landets krigsmål er ikke bare et politisk valg av Ruto. Den er basert på fundamentale objektive relasjoner mellom den kenyanske styringsklassen og imperialismen.

I bytte for å støtte USA håper den kenyanske Kwanza-regjeringen til Ruto å motta smuler, i form av en handelsavtale og flere amerikanske investeringer, som vil bli sugd opp av det parasittiske sjiktet som opererer den kenyanske staten. Departementet for investeringer, handel og industri planlegger å presentere investeringsmuligheter for mer enn $ 20,5 milliarder, og skal vise fram mer enn 30 lovende prosjekter til potensielle amerikanske investorer. Ruto håper også å kunne sluttføre det strategiske handels- og investeringspartnerskapet mellom USA og Kenya i oktober, for å øke amerikanske investeringer og eksporter til USA.

Amerikanske selskaper som Calvin Klein og Tommy Hilfiger profitterer allerede på utbyttingen av billig kenyansk arbeidskraft i Eksport-prosesseringssonene på tvers av landet, som er fritatt for å betale skatt.

Til gjengjeld for Rutos løfte om å trekke Kenya inn i kriger over hele kontinentet og til og med rundt om på planeten, vil Ruto søke Washingtons støtte for hans Kenya Kwanza-allianseregjerings krig mot arbeiderklassen og de fattige på landsbygda. Regjeringen påla i fjor brutale sparetiltak diktert av Det internasjonale pengefondet (IMF) som har desimert levestandardene til kenyanske arbeidere, deriblant innføringen av en boligavgift, doblingen av merverdiavgiften på petroleumsprodukter fra 8 prosent til 16 prosent, tredobling av omsetningsavgiften for små bedrifter fra 1 til 3 prosent, og innføringen av en ny helseforsikringsavgift på 2,5 prosent.

Rutos skatter har resultert i at levekostnadene har skutt til værs, forverret av NATOs krig i Ukraina.

Ruto har i år sverget å eskalere klassekrigen. Et finanslovforslag vil foreslå et batteri av nye skatter, som inkluderer en motorvognavgift, en minimum toppskatt, økonomisk tilstedeværelsesskatt, en inntektsskatt fratrukket av arbeidgiver, og en skatt på digitalt innhold. Vanlig brød, et grunn-næringsmiddel som var blant de ubeskattede varene, vil koste mer etter innføringen av 16 prosent omsetningsavgift.

Det kenyanske militæret og politiet forberedes ikke bare for å støtte USA-ledede kriger i utlandet, men også som sjokktropper hjemme.

Masseprotester mot innstramminger ble i fjor brutalt druknet i blod, som etterlot over 70 døde, de fleste skutt av politiet. Utbredt misnøye bryter igjen ut. Tidligere i år tok Ruto i bruk tåregass mot pro-palestinske protester i Nairobi, og en pro-palestinsk samling i en bokhandel ble spredt og aktivister ble arrestert. Hundrevis av midlertidig ansatte lærere protesterte i forrige uke med krav om faste ansettelser og truet med å streike, der fagforeningene stengte ned en to-måneder-lang landsdekkende legestreik.

Det kenyanske opposisjonspartiet, Azimio la Umoja, truer med nye landsdekkende protester, etter at Odinga i fjor avbrøt dem, i frykt for at de var i ferd med å løsrive seg fra hans partis kontroll.

Alle Kenyas partier, i regjering eller i opposisjon, støtter alliansen med USA, innstrammingene og militarismen. Det eneste alternativet er at arbeiderne tar saken over i egne hender og slåss for et sosialistisk program mot krig, og for å imøtekomme den arbeidende befolkningens presserende sosiale behov.

Loading