Der det ukrainske regimet fredag avfyrte ei bølge av USA-leverte, langtrekkende ATACMS-missiler mot russiske styrker på Krim, oppfordret NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg til en enorm eskalering av krigen, der Ukraina skulle bruke NATO-missiler til å bombe Russland.
NATOs eskalering, som respons på den akselererende kollapsen av Ukrainas væpnede styrker, avslører raskt deres egne løgner om krigen. Mens Stoltenberg uttalte seg til The Economist, publiserte Reuters en samling intervjuer med Russlands president Vladimir Putins toppmedarbeidere, som appellerte til NATO-maktene om en våpenhvile og advarte om faren for en atomkrig. Det er ikke Moskva, men NATO-maktene ledet av Washington som er pådriver for krigen, og truer det raske utbruddet av total krig i Europa og over hele verden.
Der han var ekko av uttalelser fra USAs utenriksminister Anthony Blinken og Storbritannias utenriksminister David Cameron oppfordret Stoltenberg Ukraina til å bruke langtrekkende NATO-missiler for å bombe Russland. «Tiden er inne for allierte til å vurdere om de burde oppheve noen av restriksjonene de har lagt på bruken av våpen de har donert til Ukraina,» sa han. Han la til: «Det å nekte Ukraina muligheten til å bruke disse våpnene mot legitime militære mål på russisk territorium gjør det svært vanskelig for dem å forsvare seg.»
«Vi vil ikke bli part i konflikten,» lovet Stoltenberg. Han argumenterte imidlertid umiddelbart for at NATO burde gi Ukraina en blankosjekk for å bruke deres våpen til de angrep de måtte ønske mot mål i Russland, og uttalte: «Ukraina har retten til å forsvare seg. Og det inkluderer å ramme mål på russisk territorium.»
Stoltenberg skjuler hans hensynsløse forslag om eskalering bak løgna at dette ikke vil involvere NATO i en skytekrig med Russland. Men i styringskretser er dette velkjent for å være en falsk påstand. Lekkasjen av en telefonsamtale mellom tyske militæroffiserer avslørte at amerikanske og britiske tropper allerede er i Ukraina for å bistå ukrainske tropper med å målrette missiler skutt mot Russland. På dette grunnlaget har russiske embetsrepresentanter truet med å angripe NATO-land som gir Ukraina våpen for å bombe Russland.
Stoltenberg argumenterte at å forbedre NATOs strategi innebar å gå til alle nødvendige tiltak for å påføre Russland et ydmykende og ødeleggende nederlag. Problemet med dagens strategi, hevdet han, er at NATO-regjeringer ønsker at «Ukraina skal vinne på en måte der Russland ikke taper».
En sentral vanskelighet styringselitene står overfor er dyp folkelig opposisjon mot direkte NATO-involvering i krigen. Meningsmålinger viser at 68 prosent av franskmenn, 80 prosent av tyskere og 90 prosent av polakker er imot trekk som å sende tropper til Ukraina som kan føre til en total krig. Det forblir imidlertid i befolkningen fortsatt en betydelig undervurdering av faren for at NATO-imperialistmaktene skal lykkes i å utløse en slik krig i den nærmeste framtid.
Stoltenberg fremmet en berettigelse for å angripe Russland, selv om Russland ikke fysisk har angrepet NATO. Der han hevdet at NATO-påstander om russiske cyberangrep kunne utløse det å påkalle Artikkel 5 i NATO-traktaten for å berettige krig, sa han: «Dersom det er en størrelsesorden [nådd av russiske cyberangrep] … da kan vi utløse Artikkel 5 og respondere i cyber, men også i andre domener for å beskytte NATO-allierte.»
Denne uttalelsen er svimlende. Cyberangrep er ekstremt vanskelig å spore, og et cyberangrep kan lett bli lansert fra datamaskiner basert i Russland av noen utenfor Russland; dette vil imidlertid uansett tjene, etter Stoltenbergs resonnement, som en begrunnelse for NATOs militære aksjon mot Russland. I en handling av fullstendig og monumental hensynsløshet besørger han en begrunnelse for militær aggresjon mot en vesentlig atomvåpenbestykket makt.
Offisielle NATO-representanters oppfordringer til militære handlinger som Moskva har sagt vil føre til total krig, viser at beslutningen om krig med Russland allerede er tatt i sentrale NATO-lands styringsklasser. Ledende politikere i NATO-medlemsland innrømmer at en slik krig aktivt planlegges.
Ungarns statsminister Viktor Orban sa fredag til det russiske statsmediet RT: «Det som skjer i Brussel og Washington i dag... ser ut som oppvarming for en mulig direkte militær konflikt. Vi kan trygt kalle det forberedelsen for Europas inntreden i krigen.» Han la til, ifølge RT: «Det er arbeidsgrupper i NATO som vurderer de beste måtene for blokka til ytterligere å øke sin deltakelse i konflikten.»
Orban hevdet hans regjering ønsker å finne måter å unngå å bli involvert i krigen NATO febrilsk planlegger mot Russland: «Ungarns posisjon må omdefineres, våre advokater og embetsrepresentanter arbeider med måter å la Ungarn fortsette å eksistere som NATO-medlem uten å delta i NATOs aktiviteter utenfor blokkas territorium. Vi må skape en ny tilnærming, en ny definisjon for vår posisjon som en pro-fred kraft innen NATO.»
Disse løftene er verdiløse. Dersom NATO angriper Russland, vil Ungarn – i likhet med andre østeuropeiske stater med ledere som uttrykker bekymring over krigen, som Slovakia og Bulgaria – bli feid med i en verdensomspennende og global krig og bli ødelagt, uansett deres regjeringers juridiske posisjon. Med mindre krigen raskt stoppes, vil de forøvrig, og det meste av verden, bli forbrent av atomvåpen.
Det er ingen nasjonal vei for å avverge katastrofen NATO setter i bevegelse. De katastrofale implikasjonene av de stalinistiske regimenes oppløsing av Sovjetunionen og deres restaurering av kapitalismen over hele Øst-Europa i årene 1989 til 1991 blir stadig mer åpenbare. Imperialistmaktene ble tillatt å spille de tidligere sovjetrepublikkene ut mot hverandre, der de brukte Ukraina som base for krig med Russland, og Øst-Europa ble med i en NATO-allianse som under retorikk om menneskerettigheter og demokrati nådeløst fører imperialistkriger.
Fallitten av enhver nasjonalt-basert opposisjon mot imperialisme kommer tydelig fram i Putins politiske orienteringer. Han startet hans reaksjonære invasjon av Ukraina i 2022 for å prøve å tvinge NATO-maktene til å forhandle en avtale med ham, om å slutte å bevæpne Ukraina mot Russland, i håp om at Russlands enorme militærmakt skulle bringe NATO-maktene til forhandlingsbordet. Men dette viste seg å være en illusjon. Selv der Russlands militære knuser NATO-bevæpnede ukrainske enheter på slagmarka, forskanser NATO-maktene seg på planer for regimeskifte eller krig mot Russland.
Reuters brakte fredag en rapport med tittelen «Putin vil ha Ukraina-våpenhvile på nåværende frontlinjer», basert på intervjuer med fem offisielle russiske representanter på toppnivå, som rapporten beskrev som «kjent med diskusjoner i Putins følge» eller som å ha «arbeidet med Putin». Disse personene understreket alle at Kreml ikke planlegger å presse deres militære fordel for å beslaglegge store mengder ukrainsk territorium, og er desperat etter en våpenhvile med NATO.
«Putin kan slåss så lenge som det tar, men Putin er også klar for en våpenhvile – for å fryse krigen,» sa en kilde til Reuters. Denne personen, la Reuters til, sa Putin «hadde uttrykt frustrasjon overfor ei liten gruppe rådgivere over det han anser som vestlig støttede forsøk på å forhindre forhandlinger og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyjs beslutning om å utelukke samtaler».
En annen kilde, som understreker at Russlands nåværende offensiv ikke tar sikte på å knuse den ukrainske hæren og regimet, lovet: «Putin vil sakte erobre territorier inntil [Ukrainas president Volodymyr] Zelenskyj kommer opp med et tilbud om å stoppe» krigen.
Disse kildene understreket at Putin er bekymret for folkelig opposisjon inne i Russland mot å bli innkalt til krigen, og også for en atomkrig. «To av kildene refererte til russiske bekymringer om den økende faren for eskalering med Vesten, inkludert kjernefysisk eskalering, over Ukraina-duellen,» rapporterte Reuters, og la til: «Tre kilder sa Putin forsto at eventuelle dramatiske nye framskritt ville kreve en ny landsdekkende mobilisering, som han ikke ville ha.»
Kommentarene til Stoltenberg, Blinken og Cameron viser imidlertid at NATO-maktene ikke har noen interesse av å komme til en avtale med Putin. De målretter Russland og Putin i en krig for regimeskifte. En katastrofal eskalering av det som i realiteten allerede har oppstått som en tredje verdenskrig i Europa kan bare avverges ved å bygge en sosialistisk massebevegelse mot imperialistkrig i arbeiderklassen, som forener arbeidere i kamp mot både NATO-regjeringene og deres allierte, og Putins post-sovjetiske russiske kapitalistregime.