Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), Tysklands Socialist Equality Party, holdt lørdag sitt siste offentlige møte som del av valgkampen for Europa-valgene, i Wedding-distriktet i Berlin. Stevnet hadde rundt 100 arbeidere og unge mennesker som deltakere, til tross for den intense varmen og det korte kraftige regnskyllet.

De syv talerne fremmet perspektivet for internasjonal sosialisme i opposisjon til genocidet i Gaza, politivold mot studenter og den eskalerende NATO-krigen mot Russland i Ukraina, som truer et nukleært holocaust. Talerne fordømte også på det sterkeste den ukrainske hemmelige tjenestens arrestasjon av trotskisten Bogdan Syrotiuk og krevde ham løslatt.

Alle talerne understreket at appeller til de ved makten og deres pseudo-venstre-tilknyttede ikke ville stoppe genocidet og pro-krig-kursen til alle etablissementspartiene. Det som trengs er utviklingen av en antikrigbevegelse av den internasjonale arbeiderklassen. De advarte innstendig mot å undervurdere faren for et kjernefysisk angrep, som NATO-maktene provoserer med deres opptrapping av krigen mot Russland.

Johannes Stern, sjefredaktør for den tyskspråklige utgaven av World Socialist Web Site, åpnet valgkampmøtet og modererte det.

«Vi stiller i Europa-valgene for å opponere mot krigshisserne som, etter to forferdelige verdenskriger og de fryktelige forbrytelsene i det 20. århundre, igjen kaster verden ned i avgrunnen,» sa Stern.

SGP kalte til valgkampmøtet for å fordømme imperialistforbrytelser og fordømme krigshisserne i politikk og media, avsløre drivkreftene bak dem og forklare hva som må gjøres, la Stern til. «Vi opponerer mot den voksende nasjonalismen og tilbakefallet til verdenskrig og barbari med perspektivet for De forente sosialistiske stater av Europa.»

Christoph Vandreier, SGP-styreleder og hovedkandidaten i Europa-valgene, og Thomas Scripps, visenasjonalsekretær for Socialist Equality Party i Storbritannia, fokuserte på den kriminelle pro-krig-politikken til Tyskland, Storbritannia og NATO-maktene. De forklarte rollene til etablissementspartiene i Tyskland og Labour Party, fagforeningene og pseudo-venstre i Storbritannia.

Vandreier erklærte, til sterk applaus: «Partiene i den føderale koalisjonsregjeringen – Sosialdemokratene (SPD), De grønne og Liberal-demokratene (FDP) hører ikke hjemme i Europa-parlamentet, de hører hjemme på tiltalebenken! De er ansvarlige for et blodig genocid, og de risikerer vedvarende atomkrig!»

Det samme gjaldt Die Linkes (Venstrepartiet) parlamentariske representanter, så vel som de som har byttet over til Alliansen Sahra Wagenknecht (BSW), sa Vandreier. De «stemte for å støtte Israel og stemte for å undertrykke protestene mot det!»

Vandreier kontret påstandene fra nasjonalister, som ytre høyre-partiet Alternative für Deutschland (AfD) eller BSW, ved å hevde at Tyskland ikke bare er «et vedheng til USA, men en drivende kraft i denne utviklingen». Elitene hadde «fattet beslutningen om at de igjen måtte håndheve deres økonomiske interesser globalt med militær makt», sa han. Dette er «en direkte fortsettelse av nazistenes krigsmål» og at, som på 1930-tallet, en pro-krig-politikk gikk hånd i hånd med diktatur hjemme.

Vandreier understreket at AfD og BSW er fiendtlig innstilte til arbeiderklassens kamp mot krig. Deres programmer har «ingenting å gjøre med en kamp mot krig og militarisme. AfD bygges opp for å håndheve militarisme mot den voksende motstanden, for å agitere mot muslimer og for å undertrykke motstand mot krig!»

SGP, «sammen med våre søsterpartier i Den fjerde internasjonale, opponerer mot den voksende nasjonalismen med arbeidernes internasjonale enhet, på tvers av alle religiøse, etniske og andre grenser».

Vandreiers avsluttende oppfordring om at SGP måtte bli et masseparti og at de frammøtte ble aktive, ble møtt med entusiasme. «Ikke la styringsklassen drive menneskeheten inn i en katastrofe for tredje gang! Bli med i kampen for sosialisme!»

Thomas Scripps, som stiller som kandidat for SEP i det raske generalvalget i Storbritannia, sa: «Vår verdensbevegelse ser våre valgkamper i Europa-valgene, det amerikanske presidentvalget og det britiske generalvalget som sammenkoblede fronter i en enkelt global offensiv for sosialisme.»

Om utviklingene i Storbritannia rapporterte Scripps at millioner av mennesker «uke etter uke, måned etter måned» «har marsjert i Storbritannia i landsdekkende demonstrasjoner … med krav om en slutt på Israels genocid». Disse menneskene anser Det konservative partiet og Labour Party som et «enkelt parti for genocid og krig» og «hele generasjoner» har lært «lærdommene fra de blodige okkupasjonene av Irak og Afghanistan der Storbritannia spilte en så sentral rolle».

Scripps skisserte også Storbritannias provoserende rolle selv før NATOs stedfortrederkrig i Ukraina mot Russland, så vel som Londons hovedrolle «i den militære eskaleringen av konflikten, med leveranser av tung rustning og langtrekkende missiler og i å presse på for leveringen av F-16-kampfly». Og det er nå allment kjent «at britiske spesialstyrker opererer i Ukraina», sa Scripps.

Det er som respons på arbeidernes massive motstand mot den britiske imperialismens krigsinteresser at regjeringen under statsminister Rishi Sunak hadde kalt for et raskt parlamentsvalg.

Katja Rippert, SGP-kandidat for Europa-valgene og et ledende medlem av International Youth and Students for Socialist Equality, IYSSE, snakket om studentenes kamper og okkupasjoner av universitetene og styringsklassens brutale reaksjoner på disse protestene. Hun utdypet også et perspektiv for ungdom og studenters kamp mot genocid og for en framtid uten krig.

Hun tok opp den spesielle betydningen av den massive undertrykkingen av studentprotestene på Berlins Humboldt Universität (HU), der IYSSE slåss mot historieforfalsking og bagatelliseringen av naziregimet av den høyreekstreme historieprofessoren Jörg Baberowski. «Politiet opptrådte som en fascistterrorenhet. Og det gjorde de i hjertet av Berlin på Friedrichstrasse, bare noen få skritt unna stedet der nazistene i 1933 brente bøker av sosialister, jøder og motstandere av krig.»

Ifølge Rippert var det ikke tilfeldig at denne ekstreme volden fant sted ved det samme universitetet der utslettelseskrigen mot Sovjetunionen ble planlagt og forberedt for over 80 år siden, og hvor det de siste 10 årene har vært gjort systematisk arbeid for «ideologisk å legitimere den nye tyske stormaktspolitikken».

IYSSE hadde gjentatte ganger advart om at «omskrivingen av historien» tjente til å forberede og rettferdiggjøre nye forbrytelser, fortsatte Rippert. «I dag ser vi hva det betyr. I dag bevæpner og finansierer styringsklassen et genocid, eskalerer krigen mot Russland og tyr til diktatoriske tiltak mot opposisjonen.»

Arrestasjonen av den ukrainske trotskisten Bogdan Syrotiuk av Ukrainas hemmelige tjeneste var i sentrum for bidraget fra SGP-kandidaten til Europa-valgene Angela Niklaus.

Niklaus sa at Syrotiuk ble arrestert i april fordi han «utrettelig hadde oppfordret til enhet av den ukrainske og russiske arbeiderklassen». Hans liv er nå truet fordi innsatte i urainske fengsler «utsettes for et voldsregime» som gjorde «grusom og ydmykende overgrep og tortur til normen».

Niklaus oppfordret derfor de som deltok på valgkampmøtet til å bli med i den internasjonale kampanjen for å befri Syrotiuk.

NATO-medlemsland som er involvert i krigen i Ukraina er «like ansvarlige for skjebnen til Bogdan Syrotiuk som de er for skjebnen til Julian Assange og for palestinernes skjebne».

Niklaus fortsatte med å forklare at Syrotiuks arrestasjon ikke bare var rettet mot den voksende opposisjonen innen den ukrainske arbeiderklassen mot krigen og Zelenskyj-regjeringen.

«Sammen med Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale forsvarer Bogdan og hans kamerater marxismens teoretiske oppnåelser og vinningene av Oktoberrevolusjonen i 1917, og de videreførerer arven fra de to viktigste lederne av Oktoberrevolusjonen – Vladimir Ilyich Lenin og Leo Trotskij – mot baktalelser, forvrengninger og forbrytelser begått av de stalinistiske og eks-stalinistiske regimene.»

Arrestasjonen av Syrotiuk er også «et angrep på den eneste autentiske internasjonale stemmen for et internasjonalt sosialistisk perspektiv for arbeiderklassen: Den internasjonale komitéen og dens seksjoner!»

Hakan Özal, medlem av Sosyalist Eşitlik Grubu (Socialist Equality Group) i Tyrkia, advarte den tyrkiske befolkningen mot illusjoner i regjeringen til president Recep Tayyip Erdoğan: «Til tross for massenes forlangender om å stoppe handelen med Israel har den tyrkiske regjeringen vedvarende avvist disse kravene i lang tid.»

Da Özal påpekte at «sement, kjemikalier og til og med krutt, piggtråd og våpendeler hadde blitt levert til Israel», var det en sterk reaksjon fra en deltaker på møtet som heftig forsvarte Erdoğans politikk. Men Özal insisterte på at illusjoner i denne regjeringen «fører massenes antiimperialistiske og antisionistiske aspirasjoner ned ei blindgate».

USA-NATO-basene i Tyrkia var også fortsatt i operasjonell drift, sa han. «Så lenge styringsklassen i Tyrkia opprettholder de militærstrategiske forbindelsene til dens imperialistiske og sionistiske allierte på denne måten – hvem tror de at de lurer?» spurte Özal til applaus fra publikum.

«Palestinas og Midtøstens historiske katastrofe er et produkt av imperialismen og vil bare ende med dens avskaffelse,» sa Özal.

Ulrich Rippert, SGPs æresstyreleder og kandidat for Europa-valgene, fokuserte spesielt på spørsmålet om hvorfor byggingen av SGP var «nøkkelen» til å løse dagens problemer. Med henvisning til arbeidernes voksende kamper over hele Tyskland, Europa og Amerika mot lønnsdumping og dårlige arbeidsbetingelser, forklarte han at arbeiderklassen umiddelbart ville komme i konflikt med fagforeningsapparatet dersom den ønsker å slåss.

Arbeiderklassen må bryte gjennom «tvangstrøya til fagforeningene», som forsvarer kapitalismen og derfor fullt ut støtter styringsklassens pro-krig-kurs. For å utvikle kampen «mot krig og sosial ødeleggelse» og «en brei mobilisering av arbeiderklassen», trenger «arbeiderklassen sitt eget parti. Det er Sozialistische Gleichheitspartei!» sa Rippert.

SGP henter sin «styrke og selvtillit» fra sitt program og historiens lærdommer. «Vår bevegelse», trotskistbevegelsen, har kjempet utrettelig mot «århundrets løgn», som likestilte sosialisme med stalinisme. «Vi er et internasjonalt parti og kjemper for internasjonal mobilisering av arbeiderklassen mot krig og kapitalisme. Vi er et revolusjonært sosialistisk verdensparti.»

«Ikke et eneste ett av problemene arbeiderne står overfor» kan løses innenfor et nasjonalt rammeverk, understreket Rippert. Alle dagens problemer – «krig, utbytting, klimakatastrofen eller koronaviruspandemien – er globale problemer og kan bare løses dersom det store flertallet av arbeidende mennesker over hele verden arbeider sammen og kjemper for et internasjonalt sosialistisk program.»

Til tross for avbruddet på grunn av været, møtte hele valgkampmøtet livlig interesse, og SGPs internasjonale orientering ble godt mottatt. Mange kjøpte SGPs valgerklæring og var interessert i den marxistiske og trotskistiske litteraturen utgitt av Mehring Verlag. Spesielt ble den nye boka av David North The Logic of Zionism: From Nationalist Myth to the Gaza Genocide solgt og intensive diskusjoner utviklet seg ved bokbordet.

I samtaler med SGP-medlemmer sa mange at ingen partier forklarte situasjonen i Midtøsten så klart og tydelig som SGP. Noen tilhørere ble imponert over å høre at «SGP aleine oppfordrer til at arbeidere i fabrikkene skal ristes våkne»; ingen annen organisasjon henvender seg til arbeidere.

En bygningsarbeider ved bokbordet sa: «Det jeg har hørt her er utrolig bra. Hver person som fortsatt har en gnist av prinsipp og menneskelighet burde bli medlem av SGP nå.»

En annen var spesielt imponert over SGP «som et revolusjonært sosialistisk verdensparti». SGP-kandidatenes avgjørende konklusjon om at krig, genocid og sosiale angrep på arbeiderklassen bare kunne bli brakt til opphør «ved å avskaffe kapitalismen» møtte hans uforbeholdne godkjennelse.

Var det «ikke rimelig det Wagenknecht etterlyser?» spurte en. Med hennes kommentarer mot flyktninger, sa de, var hun ikke antiflyktning, men bare påpekte mangelen på barnehager og arbeidsplasser, som gjorde det nødvendig å begrense immigrasjonen. SGP-medlemmer gjorde det klart at Wagenknechts angrep på flyktninger er reaksjonære, og forankret i hennes nasjonalistiske perspektiv. Arbeiderklassen må ikke bli splittet og agitere mot de svakeste medlemmene av samfunnet.

SGP forsvarer enhver arbeiders rett til å bo og arbeide i det landet de måtte velge. Forøvrig, flyktningene fra for eksempel Syria eller Irak hadde ikke kommet av deres egen frie vilje, men fordi imperialistmaktene hadde næret krig og bombet deres levebrød.

En universitetsansatt ønsket å «holde kontakten med SGP for enhver pris». Han hadde «lært noen nye ting» i dag. «Appeller til de ansvarlige i regjeringene vil virkelig ikke endre noe, det kan man se.»

Ei palestinsk kvinne som fulgte valgkampmøtet med hennes sønn sa hun var «veldig overrasket» over analysen som ble presentert om sammenhengen mellom krigen i Ukraina mot Russland og genocidet i Gaza. «Så krigen mot Russland er del av en stor krig fra regjeringene her og i USA og av Netanyahu,» konkluderte hun. Hun hadde ikke sett det slik før. Hun ønsket nå å lese mye mer om SGP og signere oppropet for «løslatelse av deres kamerat i Ukraina».

Et sentralt tema i diskusjonen var utsiktene til sosialisme. «Dersom vi bygger et nytt arbeideres parti og det kommer til makten, da må det gjøre hva arbeiderne krever!» sa en møtedeltaker.