Siden fjorårets fiasko for den ukrainske hærens «motoffensiv» mot Russland har NATO-landene uopphørlig eskalert deres krig med Russland i Ukraina, autorisert Kiev-regimet til å lansere missilangrep mot Russland og lovet å sende deres egne tropper til Ukraina. Et intervju med høyt plasserte NATO-tjenestemenn publisert i går i Storbritannias Daily Telegraph, med tittelen «NATO-landkorridorer kunne haste amerikanske tropper til frontlinja i tilfelle europeisk krig», framhever at NATO planlegger å eskalere krigen fra Ukraina på tvers av Europa.

En gransking av Telegraph-artikkelen motbeviser argumenter om at NATOs opptrapping mot Russland har som siktemål å forsvare Ukrainas grenser eller Europas demokrati. NATO forbereder en kontinental krig, med utsendelse av hundretusenvis av tropper til operasjoner langs helheten av Russlands vestlige grense, fra Finland til Balkan. Selv om implementeringen av NATOs planer ikke umiddelbart skulle utløste atomkrig, som er en veldig reell fare, ville den kaste Europa ut i masseslakt av en skala som ikke har vært sett siden den andre verdenskrig.

Generalløytnant Alexander Sollfrank, fra NATOs Logistics Command, fortalte Telegraph at NATO planlegger å overta Europas infrastruktur for havner og bakketransport, for å kunne sende amerikanske tropper som ankommer Europas Atlanterhavshavner på tvers av kontinentet til Russland. I disse transportkorridorene, som NATO forventer vil møte ødeleggende luftangrep, ville lokale lover bli suspendert.

Telegraph publiserte en plansje over planlagte «transportkorridorer» på tvers av Europa. Initielle NATO-planer oppfordrer til at amerikanske tropper landsettes i Rotterdam eller Hamburg, i nordvestlige Europa. De kan imidlertid også ankomme de vestlige italienske havnene Genova eller La Spezia; i Athen; i den norske havna i Bergen; eller i tyrkiske havner. NATO-militæroffiserer ville overta sentral vei- og jernbaneinfrastruktur for å sende amerikanske tropper på tvers av Europa til den russiske grensa. Telegraph skriver:

NATO utvikler flere ‹landkorridorer› for å haste amerikanske tropper og rustning til frontlinjene i tilfelle en større europeisk bakkekrig med Russland. Amerikanske soldater ville landsettes i ei av fem havner og bli kanalisert langs forhåndsplanlagte logistikkruter for å konfrontere et mulig angrep fra Moskva, sa tjenestemenn til The Telegraph. … Men det blir også gjort ordninger i kulissene for å utvide rutene til andre havner for å sikre at bakkelinja for kommunikasjon ikke kan kuttes av Moskvas styrker.

«I disse korridorene vil nasjonale militære ikke være begrenset av lokal regulering,» la Telegraph til, «og vil stå fritt til å transportere forsendelser uten normale restriksjoner».

Disse planene for militært styre og krig er resultatet av Ukraina-krigsplanlegging som har pågått i minst ett år, bak befolkningens rygg. Telegraph bemerket: «Logistikkruter har blitt en nøkkelprioritet siden NATO-ledere ble enige om å forberede 300 000 soldater for å holdes i en tilstand av høy beredskap for å forsvare alliansen, på et toppmøte i Vilnius, Litauen, i fjor.»

Russland har tusenvis av ballistiske høypresisjonsmissiler utrustet med nukleære eller konvensjonelle stridshoder, og NATO forventer at deres «landkorridorer» ville komme under uopphørlige angrep. «NATO har bare 5 prosent av det nødvendige luftvernet for å dekke sin østflanke,» sa Telegraph. Sollfrank fortalte faktisk Telegraph at oppgaven med å forsvare Europas største havner og transportknutepunkter er nesten håpløs.

«Hva angår luftvern, det er alltid mangelvare. Jeg kan ikke forestille meg en situasjon der man har nok luftvern,» sa han. «Når vi observerer og vurderer den russiske krigen i Ukraina, har vi observert at Russland har angrepet Ukrainas logistikkbaser. Det må føre til konklusjonen at det er klart at enorme logistikkbaser, som vi kjenner dem fra Afghanistan og Irak, ikke lenger er mulig, fordi de vil bli angrepet og ødelagt veldig tidlig i en konfliktsituasjon.»

NATO planlegger derfor å spre amerikanske tropper over andre, ikke identifiserte europeiske havner, selv før hovedhavnene blir ødelagt. Gitt sannsynligheten for at «NATO-styrker som kommer inn fra Nederland blir truffet av russisk bombardement, eller at nordeuropeiske havner blir ødelagt», sa Telegraph: «Arrangementer blir også gjort i kulissene for å utvide rutene til andre havner for å sikre at bakkelinja av kommunikasjon ikke kan kuttes av Moskvas styrker.»

Disse linjene i Telegraph avslører stemningen av kriminell hensynsløshet som brer seg over hele det politiske og medieetablissementet i NATO-landene. Nazistenes brannbombing av Rotterdam, og det britiske luftvåpenet av Hamburg, var uhyrlige imperialistkrigsforbrytelser under den andre verdenskrig. Likevel nevner Telegraph bare reint tilfeldig disse havnebyenes ødeleggelse, uten å spørre om kostnadene i antall liv, den katastrofale innvirkningen dette ville ha på Europas økonomi – eller, framfor alt, hva som kunne gjøres for å avverge en eskalering i retning av et slikt utfall.

Men som respons på det raske fallet av deres globale økonomiske posisjon, så vel som eksplosivt sosialt raseri hjemme, presser NATO-imperialistmaktene på framover. De er fast bestemt på å påføre Russland et «strategisk nederlag», tvinge fram et regimeskifte i Moskva og plyndre Russlands enorme reserver av olje, gass og andre naturressurser. Deres støtte til Israels genocid i Gaza, i likhet med deres ubarmhjertige likegyldighet overfor millioner av deres egne borgeres død som kunne vært forebygget under Covid-19-pandemien, er en advarsel om at de ikke vil la seg avskrekke av faren for katastrofale tap av liv.

NATO bekreftet faktisk selv at alliansen forbereder seg på å handle i henhold til planene som er skissert i Telegraph, mens de rapporterer om deres massive, nylig avsluttede krigsspill «Steadfast Defender». En pressemelding 31. mai fra NATOs hovedkvarter i Mons, Belgia, uttalte:

Steadfast Defender var den første storskala NATO-øvelsesserien der nye regionale forsvarsplaner, vedtatt på Vilnius-toppmøtet, ble satt i verk. Mer enn 90 000 tropper, mer enn 50 skip, mer enn 80 fly som fløy hundrevis av tokter, og mer enn 1 100 kampkjøretøy fra alle 32 NATO-allierte var involvert i øvelsen. …

Del én var en maritim-fokusert live-eksersis som involverte ulike hovedkvarterer som øvde på den strategiske utplasseringen av styrker fra Nord-Amerika til det kontinentale Europa. Del to var en fler-domene demonstrasjon av NATOs, nasjonale og multinasjonale militære kapasiteter på tvers av det kontinentale Europa.

En ytterligere indikasjon på at både NATO og Kreml forventer at NATOs Vilnius-planer blir fulgt opp, er det nylige oppsvinget av russisk ubåtaktivitet i Atlanterhavet. Skulle amerikanske tropper bli fraktet over Atlanterhavet for krig med Russland kan russiske angrepsubåter få i oppgave å lansere langtrekkende styrte missilangrep for å ødelegge amerikanske troppetransporter før de ankommer Europa.

General Christopher Cavoli, NATOs øverstkommanderende for Europa, vitnet i april for Den amerikanske kongressen om russisk ubåtaktivitet: «Deres patruljer inn i Atlanterhavet og over hele Atlanterhavet er på et høyt nivå mesteparten av tiden, på et høyere nivå enn vi har sett på flere år.» Siden har det kommet tallrike rapporter om et titalls russiske angrepsubåter som patruljerer Atlanterhavet.

Hovedfaren i dag er at breie masser av arbeidere og ungdommer ikke er fullt klar over farens alvor, og den presserende nødvendigheten av å bygge en internasjonal antikrigbevegelse i arbeiderklassen. ICFI forklarte i sin nylige uttalelse: «Stopp USA-NATO-eskaleringen i retning atomkrig! Foren den internasjonale arbeiderklassen mot imperialistkrig og genocid!»:

28. Det er bare én måte at spiralen mot katastrofe kan unngås, og det er gjennom intervensjonen fra arbeiderklassen for å tvinge fram en slutt på denne krigen. Dette kravet må kombineres med en kamp for å få slutt på Israels genocidale angrep på Gaza. …

29. Arbeiderklassen må bruke sin makt til å stoppe denne krigen, som stuper mot katastrofe. Mobiliseringen av denne makten krever å overvinne gapet mellom det framskredne stadiet av den globale politiske krisa og det nåværende nivået av massepolitisk bevissthet. Denne løsningen av dette historiske problemet krever utviklingen av et marxistisk-trotskistisk lederskap og den revolusjonære fornyelsen av den internasjonale arbeiderbevegelsen på grunnlag av sosialistisk politikk.