Den avtroppende britiske hærsjefen, sir Patrick Sanders, brukte 80-årsminnemarkeringen for de allierte styrkenes D-dag-invasjon av Normandie til å erklære at forberedelser må gjøres for å kjempe en militær konfrontasjon av omfang som den andre verdenskrig.

Sanders’ kommentarer ble publisert i en Times-artikkel, «Storbritannia er ikke beredt for tredje verdenskrig, sier avtroppende hærsjef» etter at han snakket med avisa på et D-dag-arrangement i Portsmouth. Med henvisning til D-dagen sa han til avisa: «For mange av de unge føles det som eldgammel historie, men det er det ikke – det skjedde i folks levetid.»

«Og derfor, krigføring av denne målestokken, om det er innen levende minne, er det alle muligheter, om du ser på historiens mønster, at det kan skje igjen... Jeg tror betydningen av denne begivenheten er at den er en påminnelse om at beredskap er absolutt avgjørende viktig, og å gjøre ting i denne størrelsesorden, det er en hele-nasjonen-innsats.»

Times la til at «han sa den eneste måten å forhindre en gjentakelse av fortiden var å ha «troverdige, sterke væpnede styrker».

Times har ledet haukete media i å motsette seg kutt i den britiske hærens antall, som har blitt redusert fra over 100 000 til under et anslått mål på 73 000 i løpet av 14 år under Conservative-ledede regjeringer. Det har gitt en plattform til militære toppfigurer for å ta til orde for større militærutlegg. Times bemerket med forferdelse nye tall fra forsvarsdepartementet som avslører at antallet soldater i den britiske hæren nå er nede på 72 510, med flere fratredelser enn rekrutter, «som etterlater dens rekker under et lavt mål som allerede var det laveste på 200 år.»

Times bemerker at Sanders’ siste kommentarer «vil bli ansett som kritikk av regjeringens beslutning om å redusere hæren med 10 000 soldater».

Sanders skrøyt av at han hadde gjort «utrolig mye for å mobilisere hæren slik at vi er beredt til å slåss med det vi har». Han besøkte i forrige måned britiske soldater i Polen, som er del av «16 000 britiske soldater utplassert på tvers av ti land i Europa. Det er den største utplasseringen den britiske hæren har gjort med Nato siden 1980-tallet. Så vi er utvilsomt mer beredt, men det er mer å gjøre.»

Sanders blir erstattet denne måneden etter knapt to år som sjef for den britiske hæren, av sir Roly Walker, en tidligere major i Special Air Service (SAS), og tidligere direktør for spesialstyrker – den øverste offiseren for de væpnede styrkene med ansvar for Storbritannias spesialstyrker. Den politisk ladede karakteren av hans avgang er slik at regjeringen følte det nødvendig å si at han gikk av og ikke ble fjernet. Men det er ingen tvil om at avgangen er knyttet til Sanders’ vedvarende kritikk av fallende troppetall, og vedvarende advarsler om at Storbritannia ikke er i stand til å reise en landhær som er i stand til å konfrontere Russland på dette grunnlaget.

Sanders, bare 58-år-gammel, ble først tildelt stillingen i juni 2022, og innen et år ble det rapportert at han ville gå av i 2024. Hans forgjenger, sir Mark Carleton-Smith, hadde litt over fire år i stillingen. Sir Nick Carter (fra juni 2018 til november 2021) hadde stillingen i nesten fire år.

Sky News rapporterte i juni i fjor at Sanders ville fratre i 2024, «etter en uvanlig kort periode, og med det fjerne en sentral stemme som har advart om nødvendigheten av å gjenoppbygge Storbritannias landstyrker etter tiår med nedskjæringer».

Times ga så mye prominens til generalens avskjedsintervensjon som mulig, og publiserte hans kommentarer på side to, med en introduksjon som sa: «Storbritannia burde være bedre forberedt på en krig så stor at den kunne drepe titalls millioner mennesker, har den avtroppende hærsjefen sagt.»

Det som kan kalles «Sanders-doktrinen», en insistering på at den britiske befolkningen må bli beredt for massekrigføring der landstyrker spiller den avgjørende rollen, ble kartlagt fra det øyeblikket han tok på seg rollen som hærsjef. WSWS rettet oppmerksomhet til hans hovedtale i juni 2022, bare fire måneder etter Russlands invasjon av Ukraina, på den årlige Landkrig-konferansen til Royal United Services Institutes (RUSI).

Den umiddelbare oppgaven var «mobilisering av hæren for å møte den nye trusselen vi står overfor: En klar og tilstedeværende fare som ble realisert den 24. februar da Russland brukte makt for å erobre territorium fra Ukraina, en venn av Storbritannia.»

Der han motsatte seg krefter innen militæret som forlangte at marinen skulle tildeles flere ressurser, ikke hæren, insisterte han på at «krigen i Ukraina også minner oss om nytten av Landmakt: Det trengs en hær for å holde og gjenvinne territorium og forsvare folket som bor der. Det trengs en hær for å avskrekke. Og denne hæren, den britiske hæren, vil spille sin rolle sammen med våre allierte.»

Talen konkluderte med insisteringen at «den britiske hæren må bli beredt til å delta i krigføring på sitt mest voldelige.»

Enhver intervensjon gjort av Sanders siden den gang har vært basert på det samme premisset, med hans mest betydningsfulle tale holdt i januar på International Armored Vehicles Conference i London, der han oppfordret regjeringen til å gjøre de nødvendige forberedelsene for å «mobilisere nasjonen» for krig, inkludert en plan for verneplikt.

Russland kunne ikke bli beseiret uten en enorm ekspansjon i antall tropper, til 120 000 innen tre år (en styrke som krevde regulære soldater, reserver og en «strategisk reserve» av pensjonert militærpersonell. Sentralt for utvidelsen, foreslo han, ville være opprettelsen av en «sivil hær... Regulære hærer starter kriger; hærer av borgere vinner dem.»

Under betingelser med masseopposisjon mot genocidet i Gaza, som hadde sett millioner av mennesker på gatene i London og uten noen folkelig støtte for krigen i Ukraina, distanserte den kriserammede og allment forhatte Conservative-regjeringen til Rishi Sunak og militære toppfigurer seg fra et krav om verneplikt. Times rapporterte i februar at «Sanders ble kalt inn til [stabssjefen for de væpnede styrker] admiral sir Tony Radakins kontor for en overhøvling, etter ytringer forrige måned som gjorde No 10 rasende,» med Sunaks kontor som hevdet at det ikke var «noen planer» om verneplikt.

WSWS bemerket: «Årsaken til Sunaks intervensjon er klar: Ingenting må gjøres for å varsle den britiske offentligheten om de katastrofale konsekvensene av regjeringens eskalerende militære operasjoner med USA og NATO-makter på tvers av kloden.»

Det var imidlertid ikke bare Sanders som advarte om at Storbritannia ikke lenger kunne fungere som en kapabel militær styrke med dens nåværende ressurser. Gitt Storbritannias rolle som en ledende provokatør mot Russland og landets status som en nukleært bestykket makt, har høytstående militærfigurer i USA forlangt en reversering av nedskjæringer i den britiske hæren.

Et år tidligere, i januar 2023, ble det lekket til Sky News at en senior amerikansk general «privat fortalte [daværende] forsvarsminister Ben Wallace at den britiske hæren ikke lenger anses som en kampstyrke på toppnivå». Nasjoner med nivå én-militærer inkluderte USA, Russland, Kina og Frankrike, mens «dere har ikke et på nivå én. Det er knapt på nivå to.»

Sky News kommenterte: «Nivå to ville beskrive en mer middels makt med mindre kampevne, som Tyskland eller Italia.» Fjernsynskanalen refererte til forsvarskilder som advarte for at Sunak «risikerte å mislykkes i hans rolle som ‹krigstidsstatsminister› med mindre han iverksatte hastetiltak gitt den økende sikkerhetstrusselen som Vladimir Putins Russland utgjør». Dette krevde «å øke forsvarsbudsjettet med minst £ 3 milliarder i året; stoppe en plan for å krympe størrelsen på hæren ytterligere; og lette innkjøpsregler i fredstid som forhindrer Storbritannias mulighet til hastig å kunne kjøpe våpen og ammunisjon.»

Under dette presset, etter å ha kunngjort forrige måned en økning på £ 70 milliarder i militærutlegg til 2,5 prosent av BNP innen 2030, kalte Sunak et raskt generalvalg for den 4. juli med fokus på spørsmålet om nasjonal sikkerhet og krig. Dette ble ledsaget av en utvannet plan for verneplikt – som Sanders ble kritisert for bare måneder tidligere.

Sanders’ kommentarer avslører hva regjeringen er desperat etter å skjule for befolkningen – at for NATO-maktene å føre en direkte krig med Russland ville føre til mange millioner dødsfall, selv om en nukleær konfrontasjon ble unngått.

Situasjonens alvor må forstås. Etter den 4. juli står Storbritannia overfor en regjering, sannsynligvis ledet av sir Keir Starmers Labour «party of NATO» med oppgaven å implementere «Sanders-doktrinen», med alle dens grufulle implikasjoner.