Ifølge den siste rapporten om verdens matsikkerhet og ernæring, State of Food Security and Nutrition in the World (SOFI), konfronterte i 2023 det svimlende antallet 733 millioner mennesker sult, tilsvarende én av elleve mennesker globalt, og én av fem i Afrika.

Global sult har vært på de samme nivåer i tre påfølgende år og er nå rundt 152 millioner flere enn i 2019.

At så mange mennesker er ute av stand til å brødfø seg selv i det tredje tiåret av det 21. århundre, samtidig med enestående vitenskapelige og teknologiske utviklinger i matproduksjon og distribusjon, er en skoldende anklage av kapitalistsystemet.

Årsrapporten ble publisert av FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO), Det internasjonale fondet for landbruksutvikling (IFAD), FNs barnefond (UNICEF), FNs verdens matprogram (WFP) og Verden helseorganisasjon (WHO). Disse byråene er del av den internasjonale ordenen som ble opprettet i kjølvannet av den andre verdenskrig for å håndheve freden; de fungerer som støttepilarer for USA og andre imperialistmakters rovgriske målsettinger. Deres fokus er derfor på de finansielle «løsningene» som best vil berike bankene og globale matselskaper.

FN-byråene lanserte rapporten i konteksten av G20-ministermøtet som fant sted i Brasil den 24. juli og opprettelsen av spesialgruppa Global Alliance against Hunger and Poverty, der alliansens offisielle lansering skal finne sted samtidig som lederne av verdens 20 rikeste nasjoner møtes til et G20-toppmøte i november 2024. Rapporten peker på måten sult, fattigdom og underernæring anses som forretningsmuligheter utkledd som filantropi, humanitær virksomhet og sosiale bekymringer.

Mens Asia er hjemsted for mer enn halvparten av verdens sultne mennesker eksisterer de verste forholdene i Afrika, hvor prosentandelen av mennesker som konfronterer sult fortsetter å stige (til 20,4 prosent). I 2023 sto 384,5 millioner mennesker i Asia overfor sult, sammenlignet med 298,4 millioner i Afrika. Fra 2022 til 2023 økte sulten i Vest-Asia, Karibia og de fleste underregioner av Afrika.

Rapporten går utover anliggendet sult, og retter oppmerksomhet på utbredt matusikkerhet og underernæring.

I 2020, midt under Covid-19-pandemien, var det en kraftig økning i antallet mennesker som sto overfor moderat eller alvorlig matusikkerhet, spesielt i Afrika hvor 58 prosent av befolkningen er utsatt for moderat eller alvorlig matusikkkerhet. Fire år seinere har det totale antallet ikke endret seg vesentlig, og pendler rundt 2,33 milliarder, eller 29 prosent av verdens befolkning på 8,1 milliarder. Over 864 millioner mennesker opplevde alvorlig matusikkerhet, og gikk til tider uten mat i en hel dag eller mer.

Nivåer av underernæring, langt fra å falle, har steget til nivåer sammenlignbare med de i 2008 og 2009. Det rapporten unnlater å si er at mer enn én milliard gikk sultne da matvareprisene gikk i været takket være hamstring av handelsselskapene for mat, spekulasjonene til hedgefond og finansinstitusjonenes kriminelle aktiviteter i 2007 og 2008. Det førte til at mennesker døde av hungersnød og til matopptøyer og sosiale uroligheter både i fattige og framskredne nasjoner, som brakte ned den haitiske regjeringen og i 2011 bidro til den arabiske våren.

Rapporten advarer at dersom dagens trender fortsetter, vil rundt 582 millioner mennesker være kronisk underernærte i 2030, halvparten i Afrika. Disse tallene avviser enhver tanke om å oppnå FNs andre bærekraftsmål innen 2030, Sustainable Development Goal 2 (SDG), Zero Hunger. Null sult-målet, satt i 2015, skulle «avslutte sult, oppnå matsikkerhet og forbedret ernæring, og promotere bærekraftig landbruk».

Underernæring og et sunt kosthold går utover anliggendet matusikkerhet, som rapporten påpeker, og påvirker over en tredjedel av verdens befolkning. Der rapporten anvender nye data for matvarepriser og metodologier, avslører den at i 2022 hadde mer enn 2,8 milliarder mennesker ikke råd til et sunt kosthold, spesielt i lavinntektsland, der 71,5 prosent av befolkningen ikke har råd til et sunt kosthold, sammenlignet med 6,3 prosent i høyinntektsland. Dette økte betraktelig i Afrika, mens det andre steder falt til under pre-pandeminivåer.

En nylig rapport om kostholdet til barn under-fem-år fra FNs barneorganisasjon UNICEF fant at ett av fire barn globalt har et kosthold som er så begrenset at det sannsynligvis vil skade deres vekst, hjerneutvikling og sjanser for å overleve. Mange av barna lever i FN-utpekte «sult hotspots» som Palestina, Haiti og Mali, hvor det forventes at tilgangen til mat vil bli dårligere i løpet av de kommende månedene. Anslagsvis 181 millioner barn fra nesten 100 land spiste, i beste fall, bare to matvaregrupper daglig – typisk melk, med en stivelsesholdig matvare som ris, mais eller hvete.

SOFI-rapporten peker på sameksistensen av underernæring med overvekt og fedme som har sett oppsving i alle aldersgrupper. Mens tynnhet og undervekt i løpet av de 20 siste årene har gått ned, har fedme – som øker risikoen for diabetes, hjerte- og karsykdommer og kreft – økt, med nivåer av fedme hos voksne som har økt fra 12,1 prosent i 2012 til 15,8 prosent i 2022. Dette forventes å stige til 1,2 milliarder innen 2030.

Overvekt og fedme har steget på grunn av den enorme økningen i produksjonen og forbruket av bearbeidet og ultrabearbeidet mat som inneholder høye nivåer av salt, mettet fett og/eller konserveringsmidler, og av sukkersøtede drikker, distribuert gjennom supermarkeder og lokale nærbutikker, mange av dem som ikke selger annet. Dette øker ikke bare i urbane områder, men også i Afrikas landlige områder, blant annet drevet av mekaniseringen av landbruksproduksjonen og høyere inntekter fra annet arbeid enn landbruk, sammen med lengre arbeidstider og reisetider som gjør ferdigmat foretrukket.

International Food Policy Research Institute (IFPRI) refererte forskning som viser at stigende etterspørsel etter bearbeidet mat har kommet på bakgrunn av den raske ekspansjonen av matforedling og moderne distribusjons- og emballeringssystemer i matforsyningskjedene, som omfatter både små og mellomstore bedrifter (SMB) og gigantmatvareselskapene.

De store matvareselskapene har investert i høyst automatiserte matforedlingsfabrikker i Afrika og andre steder, med Indonesias Indofood som produserer pakkede snacks og spiseklare produkter som Indomie ramen-nudler i Nigeria.

SMB-bedriftene involverte i prosessering, engroshandel, transport og detaljhandel i matforsyningskjeden sysselsetter i Afrika anslagsvis 20 prosent av arbeidsstyrken på landsbygda og 25 prosent av den urbane arbeidsstyrken. Mange afrikanske land møter sterk motstand fra store matvareselskaper med sterk markedsmakt mot alle forsøk på å innføre sukkeravgifter, merking av usunn mat og mot forbudene for distribusjon av usunn mat i skolene, for å redusere etterspørselen etter usunn ultrabearbeidet mat.

SOFI-rapporten har lite om noe å si om innvirkningen av Gulf-staters beslagleggelse av jorbruksland og tilgang vann på Afrikas horn, i jakt etter matforsyninger til deres voksende befolkninger. For eksempel har mye av Sudans mest fruktbare landbruksregion – delstatene Khartoum, Nilen og Nord som en gang var livsgrunnlag for urfolksbønder – blitt kjøpt opp, spesielt etter matkrisa i 2008 og innføringen i 2013 av næringslivsorientert lovgivning. Landområder har blitt omgjort til høyst mekanisk matproduksjon for eksport, ofte via avtaler med landbruksselskaper som det amerikanske selskapet Cargill.

I andre regioner på Afrikans horn og i Øst-Afrika, som er dominert av agropastorale økonomier for livsopphold, har endringer av eierskap, oppdrett og eksport av husdyr ført til voldelige landryddinger og militarisering av husdyroppdrett for et raskt voksende eksportmarked, så vel som til fordrivelser og fjerning av lokalbefolkningen som ofte blir tvunget til å bo i byutkantene i shanty-towns eller i leirer for internt fordrevne som er lite mer enn leirer for tvangsarbeid. I Sudan kan rivaliseringer mellom etnier og stammer forverret av militarisert husdyrproduksjon ha spilt en rolle i den intramilitære borgerkrigen i Darfur og Kordofan.

FN-byråenes rapport forklarer at matusikkerhet og underernæring forverres på grunn av matprisinflasjon og konflikter, klimaendringer og økonomiske nedgangstider som blir hyppigere og alvorligere. Ingenting av dette er forklart i konkrete begreper som beskriver de økonomiske prosessene, aktivitetene til de gigantiske matvareselskapene og traderne, rollen til de multilaterale organisasjonene som opptrer under FNs paraply og velvillige regjeringers medvirkning. Langt mindre identifiseres de (få) økonomiske vinnerne og de (mange) taperne.

Hadde de gjort det, ville det bli klart at bare et frontalangrep på rikdommen og makten til selskaps- og finansoligarkiet kan løse de enorme sosiale og økonomiske krisene menneskeheten står overfor. Nye produksjonsteknikker, rasjonelt og vitenskapelig anvendt, kan brødfø verden og få slutt på global sult, fattigdom og utslitende arbeid på åkrene. Dette fordrer massemobiliseringen av den internasjonale arbeiderklassen, som produserer alt av samfunnets enorme rikdommer, for å erobre statsmakt og gjennomføre omorganiseringen av det sosiale og økonomiske liv basert på menneskelige behov, likhet og sosialisme.