Intel, den California-baserte produsenten av halvlederbrikker, annonserte 15 000 nedskjæringer, omtrent 15 prosent av selskapets globale arbeidsstyrke, i løpet av ei uke som så tegn til økende global finansiell ustabilitet. De siste tallene fra den amerikanske føderale regjeringen, Bureau of Labor Statistics (BLS), viste at arbeidsledigheten i juli steg til 4,3 prosent, som førte til et nedsalg på Wall Street.
Nedskjæringene hos Intel er bare det siste i en global offensiv mot arbeidsplasser, spesielt gjennom bruk av nye arbeidsbesparende teknologier. Intel planlegger å spare $ 10 milliarder fra kuttene der det møter hard konkurranse i markedet for halvlederbrikker anvendt i kunstig intelligens (KI). Kuttene inkluderer en reduksjon på 24 prosent i kapitalutgifter så vel som kutt for forskning og utvikling og markedsføring.
Administrerende direktør Pat Gelsinger skrev, i en uttalelse som kunngjorde kuttene: «Kostnadene våre er for høye, marginene våre er for lave. Vi trenger kraftigere tiltak for å håndtere begge deler – spesielt gitt våre finansielle resultater og utsikter for andre halvdel av 2024, som er tøffere enn tidligere forventet.»
Jerry White, visepresidentkandidat for Socialist Equality Party i USA, fordømte Intels jobbnedskjæringer i et innlegg på X/Twitter:
Masseoppsigelsene som sprer seg gjennom teknologiselskaper, bilindustrien, logistikken og andre bransjer er et resultat av en bevisst klassepolitikk. Trusselen om arbeidsledighet blir brukt for å terrorisere arbeidere ved Michigan Medicine, Boeing, Chicago Public Schools og i hele økonomien, som ønsker å slåss for betydelige lønnsforbedringer for å beskytte deres familier mot inflasjonens herjinger.
Styringsklassen, med full støtte fra Federal Reserve, Biden-administrasjonen og begge selskapskontrollerte partier, fører en klassekrig mot arbeidere. Den blir hjulpet og støttet av byråkratiet i UAW, IAM og andre fagforeninger, som gjør alt de kan for å forhindre streiker og blokkere opposisjon mot nedskjæringer. Samtidig går fagforeningsrepresentanter alt inn for å plassere pro-big business, pro-krigskandidat Kamala Harris i Det hvite hus.
Arbeidere må respondere ved å kartlegge et uavhengig handlingsforløp basert på deres egne klasseinteresser. Mot styringsklassens program for krig, innstramminger og diktatur må arbeiderklassen fremme en strategi for global enhet mot det kapitalistiske profittsystemet, en som tar sikte på å plassere bankene, transporten og industrien under arbeiderklassens demokratiske eierskap og kontroll.
Dette betyr å utvide nettverket av grunnplankomitéer for å slåss for å forsvare hver eneste jobb. Samtidig må arbeidere over hele verden slutte seg til kampen for sosialisme, slik at store framskritt innen teknologi som KI og automatisering kan brukes til å forkorte arbeidsuka og i stor grad heve arbeidernes levestandarder, ikke kaste dem ut i rekkene av arbeidsledige.
Produksjonsaktiviteten falt i juli for fjerde påfølgende måned, og det samme gjorde trailertransporten, som har sett elimineringen av 30 000 jobber de 12 siste månedene.
Denne uka annonserte bilprodusenten Stellantis et nytt utkjøpstilbud til fastlønnede ansatte og sa permitteringer kunne bli nødvendig hvis det ikke er nok arbeidere som tar imot tilbudet. Stellantis og andre amerikanske bilprodusenter har allerede sløyet tusenvis av produksjons- og funksjonærjobber i år i kjølvannet av en utsalgskontrakt pålagt av United Auto Workers (UAW), med støtte fra Bidens Hvite hus. John Deere, produsenten av landsbruksmaskiner og tungt utstyr, der fabrikkarbeidere også er organisert i UAW, har også annonsert masseoppsigelser.
Tidligere denne måneden kunngjorde United Parcel Service (UPS) at de midlertidig stenger flere knutepunkter for ombygging til automatiserte anlegg, som ansetter en brøkdel av arbeidsstyrken. Dette er del av et landsdekkende omstruktureringstiltak, muliggjort av en Teamsters-utsalgskontrakt i fjor, som vil koste tusenvis av jobber.
Jobbnedskjæringer er ikke begrenset til privat sektor. Det hvite hus’ beslutning om å avslutte pandemifinansiering tvinger fram massive kutt i skoledistrikter over hele USA, inkludert større byer som Chicago og Detroit. Bare Chicago står overfor et underskudd på $ 500 millioner mens Michigan-skoler i tillegg til tapet av pandemistøtte konfronterer et kutt på $ 1 milliard i delsstatlig finansiering.
Outplacement-foretaket Challenger, Gray og Christmas rapporterte at amerikanske arbeidsgivere i juli annonserte 25 885 jobbnedskjæringer. Selv om dette var ned fra juni, var det 9 prosent høyere enn samme måned i 2023 og den høyeste totalen for juli siden 2020, midt i den første bølga av pandemien. Teknologisektoren kuttet flest jobber i juli med 6 009, for året til sammen 65 863.
Challenger rapporterer: «For året kunngjorde arbeidsgivere planer om å ansette 73 596 arbeidere, den laveste totalen år-til-år til nå siden 2012, da planer for 72 858 ansettelser ble registrert.»
Andre permitteringer inkluderer:
Disney permitterer 140 arbeidere, eller 3 prosent av Disney Entertainment Televisions arbeidsstyrke, inkludert 13 prosent av de ansatte ved National Geographic.
Richmond, California-baserte SunPower Corporation sa de permitterer 290 arbeidere ettersom det kjemper med en konkurstrussel.
Spillselskapet Bungie sa at det ville permittere 220 ansatte, de siste permitteringene i ei rekke kutt på totalt 11 000 i spillindustrien så langt i år.
Stigningen i amerikansk arbeidsledighet fra 4,1 prosent til 4,3 prosent i forrige måned var godt under det analytikere forventet. Økonomien skapte forrige måned bare 110 000 nye jobber, mens antallet arbeidsledige steg med 352 000 til totalt 7,2 millioner, og antallet nye ukentlige søknader om ledighetsbistand steg til det høyeste nivået på et år. Bureau of Labor Statistics (BLS) nedjusterte også deres tall for mai og juni med 29 000 jobber.
Det faktiske antallet arbeidsledige er langt høyere, med millioner flere som er tvunget til å arbeide deltid eller helt har gitt opp å søk på jobber.
De månedlige jobbdataene utgitt av BLS viste også at lønnsveksten avtar. Lønningene har de 12 siste månedene steget bare 3,6 prosent, knapt over 3,0 prosent-økningen i konsumprisindeksen, som underestimerer innvirkningen av stigende priser på arbeidere.
Washington Post skrev: «Med arbeidsledighetsraten nå på det høyeste siden vi kom ut av pandeminedturen i 2021, har økonomer, bankanalytikere og investorer advart at resesjonsvarsler blinker.»
Globale aksjekurser falt kraftig på torsdag som respons på jobbdataene, som gjenspeiler frykten for en truende resesjon. Dow Jones tapte 600 poeng, S&P 500 falt 1,5 prosent og teknologitunge NASDAQ falt 2,5 prosent. Intel, som er del av Dow-indeksen, falt hele 26 prosent. Den japanske Nikkei 225-indeksen tapte også 5,8 prosent fredag. Amerikanske aksjetap fortsatte fredag, med DOW ned ytterligere 600 poeng og NASDAQ ned 10 prosent fra indeksens nylige høyder.
Men den stadige stigningen i arbeidsledigheten er konsekvensen av en bevisst politikk fra Det hvite hus med siktemål å knuse veksten i klassekampen gjennom massive nedskjæringer av jobber. Sentralbanken US Federal Reserve har presset rentene til det høyeste nivået på mer enn 40 år mens Biden, den selvproklamerte «mest pro-fagforeningspresidenten i amerikansk historie», arbeider sammen med fagforeningsbyråkratiet for å pålegge massive utsalg og forberede for krig.
Som respons på jobbrapporten utstedte Biden en selvtilfreds uttalelse som var fullstendig på tvers av virkeligheten.
Dagens rapport viser at sysselsettingen vokser mer gradvis i en tid der inflasjonen har falt betydelig. Businessinvesteringer forblir sterke, delvis takket være vår investering i Amerika-agendaen, som skaper godt betalte jobber i lokalsamfunn som har blitt hengende etter.
Mens høynede rentenivåer er innrettet på å styrke profitter gjennom angrep på arbeiderklassen, inneholder denne politikken også enorme farer for verdens finanssystem, som har blitt fullstendig avhengig av billige penger. Selv om dagens rentenivåer ikke er høye i historisk standard, reflekterer fallet i aksjeverdier bekymring for at dersom ikke rentene snart kommer ned, vil det kunne utløse en resesjon.
Federal Reserve har signalisert at sentralbanken har til hensikt å starte trinnvise rentekutt på sitt styremøte i september. Men det er bekymring for at Federal Reserve allerede har ventet for lenge med å redusere rentene.
Elizabeth Warren, demokratsenatoren og tidligere bankregulator fra Massachusetts, tvitret: «Fed-leder [Jerome] Powell gjorde en alvorlig feil ved ikke å kutte rentenivåene. Han har blitt advart om og om igjen at å vente for lenge risikerer å kjøre økonomien i grøfta.» Warren og demokratene er også bekymret for den potensielle effekten av en plutselig økonomisk nedgang på valget i november.
Men arbeiderklassen må gripe inn med sin egen uavhengige løsning på krisa, gjennom en kamp for å forsvare arbeidsplasser og mot forsøkene fra styringsklassen på å pålegge kostnadene av resesjon og krig på arbeidernes rygg.