Amerikanske, tyske og EU-tjenestepersoner støttet torsdag offentlig Ukrainas pågående militære bakkeoffensiv inne i Russlands region Kursk, der ukrainske styrker så ut til å fortsette å vinne terreng.

Enheter fra den høyt trente ukrainske hæren og dens spesialstyrker startet tirdag en bakkeoffensiv inn i Kursk oblast, nært den ukrainske grensa, med bruk av amerikanske og tyske pansrede kjøretøy, henholdsvis av typene Stryker og Marder.

Til dags dato har de ukrainske styrkene erobret et territorium på 350 kvadratkilometer i en offensiv som har inkludert minst 1 000 tropper, og sannsynligvis flere. Selv om dette er den tredje ukrainske offensiven inne i Russland siden den russiske invasjonen av Ukraina i februar 2022, er det den første som bruker regulære ukrainske hærtropper og det er den desidert største til dags dato.

Amerikanske tjenestepersoner støttet torsdag offentlig det ukrainske angrepet på Kursk oblast, som motsier tidligere amerikanske påstander om ikke å støtte angrep på russisk territorium.

Ukrainas angrep er «konsistent med vår politikk», sa visepressesekretær Sabrina Singh for USAs forsvarsdepartement, på en orientering torsdag.

Singh hevdet at Kursk ble brukt til å lansere angrep på Ukraina, og hevdet at USA har «støttet Ukraina fra begynnelsen av for å forsvare seg mot angrep som kommer over grensa».

Angrepet på Russland ble utført av Ukraina «for å beskytte seg mot angrep», og hun la til at Kiev opererer «innenfor USAs politikk om hvor de kan operere våre våpen, våre systemer, våre evner».

Utenriksdepartementets talsmann Matthew Miller forsvarte likeledes offensiven, der han sa: «Ja, i området der de for tiden opererer over den russiske grensa, vi har sett angrep komme derfra.»

Disse uttalelsene ble gjenspeilet av en talsmann for Tysklands forsvarsdepartement, som sa til Financial Times at «den tyske regjeringens erklærte mål er å støtte Ukraina i kampen mot den russiske aggressoren».

EU-kommisjonen, for dens del, sa torsdag at Ukraina har «en rett til å forsvare seg» og at dette «inkluderer å ramme fienden på dens territorium».

Ukrainske styrker ble torsdag sett operere så langt som 30 kilometer bak den russiske grensa. Angrepet utløste en unntakstilstand og omfattende evakueringer.

Russlands forsvarsdepartement hevdet i en uttalelse torsdag å ha slått tilbake angrepet. Det kunngjorde at rundt 1 000 soldater var involvert i angrepet og at det ukrainske militæret hadde mistet 600 soldater og 82 kjøretøy. «Det utføres luftangrep på framrykkende reserver av Ukrainas væpnede styrker på Sumy-regionens territorium,» sa forsvarsdepartementet.

Men kampene fortsatte å rase utover dagen, med opptak som viste lave overflyvninger av jagerfly og omfattende skader over hele regionen.

Ifølge en rapport onsdag fra Institute for the Study of War, hadde ukrainske styrker erobret 11 bosetninger.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj refererte tilslørt til angrepene torsdag, der han sa «jo mer press som utøves på Russland – på angriperen som brakte krigen til Ukraina, jo nærmere vil freden være. Rettferdig fred gjennom rettferdig makt.»

En ytringskronikk i Telegraph hoverte over at «Ukrainas offensive operasjoner i Kursk viser ingen tegn til å avta. Over natta skal ukrainske styrker ha tatt kontroll over Sudzhna, nådd utkanten av Korenevo og rykket nordover til Malaya Loknya. På mindre enn førtiåtte timer har Ukraina erobret mer territorium enn under hele den skjebnesvangre motoffensiven sommeren 2023.»

Kronikken la til: «Med F-16-kampfly som også ankommer frontlinja har Putin mange grunner til å bekymre seg.»

Dette var en referanse til den offisielle introduksjonen av USA-lagde F-16-jagerfly inn på slagmarka, som denne uka begynte å fly kampoppdrag.

Washington Post rapporterte på sin side at «ukrainske tjenestepersoner har bedt Washington om å la dem bruke langtrekkende amerikanske ATACMS-missiler for å ramme flyplasser Russland bruker for å gjengjelde inntrengingen – en beslutning som, om den blir godkjent, kunne tillate Kiev å holde en del av Kursk i noen tid.»

Offensiven følger NATO-toppmøtet i Washington, som konkluderte med en plan om å overføre koordineringen av internasjonal militær maskinvare og logistikk under NATOs direkte kontroll.

Biden-administrasjonen begynte i april å forsyne Ukraina med langtrekkende ATACMS-missiler, som har en rekkevidde på 300 kilometer (186 miles), mens det ble hevdet at de ikke ville bli brukt til angrep inne i selve Russland.

USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan hevdet i mai at USA tillater Ukraina å bruke USA-leverte våpen for å angripe «hvor som helst» inne på russisk territorium.

Til tross for den betydelige offensiven i Kursk er den ukrainske frontlinja i Donetsk, krigens sentrale slagmark, på randen av kollaps, samtidig med voksende folkelig motstand mot krigen inne i Ukraina, og militærets vesentlige mannskapsmangel. Under disse betingelsene fjerner USA og NATO de gjenværende restriksjonene på deres direkte rolle i krigen.

Uansett den breiere militære betydningen av Kursk-offensiven er saken nå den at tyske og amerikanske pansrede kjøretøy, pilotert av ukrainere, blir kjørt over den russiske grensa og brukt til å lansere angrep på Russland, i en betydelig og farlig opptrapping av NATOs involvering i konflikten.