Biden-administrasjonen godkjenner et enormt våpensalg til Israel for $ 20 milliarder

USA godkjente i går et massivt våpensalg til Israel for $ 20 milliarder, der en større regional krig er overhengende.

Israel provoserer bevisst fram en konflikt med Iran og landets regionale allierte, med sitt attentat på Hamas’ politiske leder Ismail Haniyeh i Teheran den 31. juli, bare timer etter å ha drept den øverste Hizbollah-militærlederen Fuad Shukr i Beirut.

Et US Air Force F-16 slipper ei klasebombe under en øvelse i Arizona, januar 2007. [Photo: Senior Master Sgt. John S. Chapman]

Salget inkluderer mer enn 50 F-15-jagerfly, Advanced Medium Range Air-to-Air missiler, eller AMRAAMs, 120 mm tanksammunisjon, høyeksplosive mortere og taktiske kjøretøy. Pakka inkluderer også oppgraderingssett for å modifisere Israels eksisterende flåte av to dusin F-15-jagerfly, inkludert med nye motorer og radarer.

Under kunngjøringen av våpensalget erklærte det amerikanske utenriksdepartementet:

USA er forpliktet til Israels sikkerhet, og det er avgjørende for amerikanske nasjonale interesser å assistere Israel til å utvikle og opprettholde en sterk og beredt selvforsvarsevne.

Det er ikke noe defensivt om de nye våpnene som i vesentlig grad vil forbedre Israels evne til å føre en større krig.

Det faktum at hoveddelen av våpenpakka er rettet mot en stor utvidelse og oppgradering av det israelske luftvåpenet bekrefter at USA og Israel forbereder seg på konflikt over hele Midtøsten. Det israelske luftvåpenet, som allerede nyter overveldende luftoverlegenhet i regionen, demonstrerte sin kapasitet til å utføre langdistanseoperasjoner med angrep i forrige måned på den jemenittiske havnebyen Hodeidah, mot fasiliteter som angivelig brukes av Iran-støttede Houthi-militser.

Mens de nye F-15-krigsflyene kan ta år å levere om Boeing skal bygge dem fra bunnen av, ville USA finne måter å akselerere prosessen i tilfelle en regional krig. USA har allerede angivelig forsynt det israelske militæret med artillerigranater fra det amerikanske reservelageret med baser i Israel. War Reserves Stock Allies-Israel, som ble etablert i 1984, er enorme amerikansk våpenlagre, som inkluderer ammunisjon, smarte bomber, missiler og militærkjøretøy, på seks forskjellige steder over hele Israel, som kan forespørre om tilgang.

I tillegg til våpensalget har den amerikanske marinen akselerert overføringen til Midtøsten av et andre hangarskip, USS Abraham Lincoln, og dets tilhørende marineangrepsgruppe. USS Abraham Lincoln, som er utstyrt med F-35C-jagerfly, vil slutte seg til hangarskipet USS Theodore Roosevelt med tilhørende angrepsgruppe, som allerede er i regionen. Ubåten USS Georgia, bestykket med styrte missiler, skal tilslutte seg armadaen.

I en annen indikasjon på forberedelsene til en regional krig bekreftet utenriksdepartementet mandag at USA vil gjenoppta salget av offensive våpen til Saudi-Arabia, og oppheve et symbolsk treårig forbud som ble innført som respons på saudiske grusomheter i krigen i Jemen mot den Iran-innordnede Houthi-militsen. «Saudi-Arabia har forblitt en nær strategisk partner av USA, og vi ser fram til å styrke dette partnerskapet,» sa talsmann Vedant Patel til journalister.

Hele Midtøsten vakler på randen av krig. Iran har blankt avvist en oppfordring mandag fra Storbritannia, Frankrike og Tyskland til «Iran og landets allierte om å avstå fra angrep som ytterligere vil eskalere regionale spenninger og sette muligheten til å gå med på en våpenhvile [i Gaza] og løslatelsen av gisler i fare».

Det fullstendige hykleriet fra USA og deres NATO-allierte ble framhevet av den nylig innsatte iranske presidenten Masoud Pezeshkian i en telefonsamtale med Storbritannias statsminister Keir Starmer. Som rapportert av det offisielle nyhetsbyrået IRNA sa Pezeshkian til Starmer at Vestens taushet om «uforlignelig umenneskelig kriminalitet» i Gaza og israelske angrep i Midtøsten, var «uansvarlig» og oppmuntret Israel til å sette regional og global sikkerhet i fare.

Det fascistiske israelske regimet har i virkeligheten gjentatte ganger vist sin forakt for våpenhvilesamtaler der det fører sin genocidale krig i Gaza, som har slaktet minst 40 000 menn, kvinner og barn. Drapet av Hamas’ øverste politiske leder Haniyeh var faktisk beregnet på å sabotere enhver våpenhvileforhandling. Verken USA eller noen av deres allierte har fordømt drapet. Den siste runden av samtaler som var satt til begynne i morgen er så godt som sikkert dømt til å mislykkes.

I en provokasjon med siktemål å oppflamme spenningene i Midtøsten ledet mandag Itamar Ben-Gvir, Israels ytre høyre-minister for nasjonal sikkerhet, hundrevis av hans tilhengere i brudd på mangeårige protokoller ved å synge jødiske salmer og utføre religiøse ritualer ved Al-Aqsa-moskéen – islams tredje helligste sted. Han motsatte seg ettertrykkelig alle forhandlinger om våpenhvile, der han erklærte: «Vi må vinne, og ikke dra til samtalene i Doha eller Kairo.»

Som respons på oppfordringen fra de europeiske maktene, erklærte Irans utenriksdepartements talsmann Nasser Kanaani: «Slike forlangender mangler politisk logikk, er helt i strid med folkerettens prinsipper og regler, og representerer en overdreven anmodning.»

«Det er nødvendig å straffe Israel», sa han, men la til: «Teheran er ikke interessert i å eskalere de regionale konfliktene.»

Israel utførte i april et provoserende angrep på den iranske ambassaden i den syriske hovedstaden Damaskus, som drepte to seniorgeneraler fra Irans Islamske revolusjonsgarde (IRGC), i tillegg til minst fem militæroffiserer. Etter internasjonal konvensjon regnes ambassaden som iransk territorium. Irans respons søkte å unngå enhver eskalering: Landets missiler og droner ble rettet mot en israelsk flybase og på forhånd telegrafert til Washington, som gjorde det mulig for USA, Israel og andre allierte å skyte ned de fleste.

Uansett Irans respons på de siste provokasjonene er det israelske militæret i høy beredskap og forbereder seg for å gå på offensiven. Forsvarsminister Yoav Gallant uttalte mandag: «Vi har brukt tiden vår både på å styrke forsvaret og å skape offensive alternativer som respons, og også som et initiativ om nødvendig, hvor som helst og i enhver region.»

Israels stabssjef generalløytnant Herzi Halevi holdt på mandag også et møte med hans øverste militær- og etterretningsoffiserer som godkjente kampplaner for «de forskjellige frontene». Ifølge en militær uttalelse «la stabssjefen vekt på opprettholdelsen av høy beredskap og vurderingstiltak for angrep og forsvar».

Under dekke av tomme appeller om de-eskalering fører USA og landets allierte utvilsomt samtaler med deres israelske kolleger for å koordinere deres krigsplaner.

Loading