Mødredødeligheten i været i Texas etter abortforbud

En nylig analyse utført av NBC News gjennomført med non-profit Gender Equity Policy Institute (GEPI) har funnet at andelen gravide kvinner som dør i Texas har økt dramatisk siden abortforbudet trådte i kraft. De skriver: «Fra 2019 til 2022 steg antallet tilfeller av mødredødelighet i Texas med 56 prosent, sammenlignet med bare 11 prosent på landsbasis i samme periode.»

Nancy L. Cohen, president for GEPI, sa: «Det er bare én forklaring på denne svimlende forskjellen i mødredødelighet. Alt av forskningen peker på at Texas’ abortforbud er hovedpådriveren for denne alarmerende økningen. Texas, frykter jeg, er et forvarsel om hva som kommer i andre delstater.»

For tiden har 14 delstater totalforbud mot abort, deriblant Texas. Fire andre delstater, Florida, Georgia, South Carolina og Iowa har et seks ukers forbud fra ei kvinnes siste menstruasjon (Last Menstrual Period, LMP), som betyr at den tillatte tiden har utløpt innen en graviditet er bekreftet og det blir søkt om abort. I Nebraska og North Carolina er et 12-ukers LMP-forbud i kraft.

Figur 1 Status for abortforbud i USA per 9. september 2024. Merk: LMP refererer til den siste menstruasjonsperioden. Levedyktighet er tidspunktet når et foster kan overleve utenfor livmoren og antas generelt å forekomme rundt 24 ukers svangerskap. Men levedyktigheten har aldri blitt riktig definert av domstoler og avhenger av den individuelle graviditeten og av ulike faktorer, inkludert ei kvinnes svangerskapsalder, fostervekt og kjønn, og tilgjengelige medisinske intervensjoner. For mer informasjon, se våre sporere om unntak fra delstatlige abortforbud og tidlige svangerskapsgrenser, abortrelaterte avstemmingsinitiativer, delstatlige og føderale rettssaker og vår KFF State Health Facts-side om abortpolitikk. Kilde: KFF analyse av delstatlig politikk og rettsavgjørelser, per 9. september 2024. [Photo: KFF]

Som Guttmacher Institute, et forsknings- og politikk-NGO med siktemål å forbedre seksuell helse og utvide reproduktive rettigheter over hele verden, har funnet ut, har antallet fysiske klinikker som tilbyr abortbehandling i USA blitt redusert med 5 prosent – fra 807 til 765, eller et tap på 42 klinikker – fra 2020 til 2024.

Mye av nedgangen fant sted i delstater der totalforbud har trådt i kraft. Likevel har etterspørselen etter aborter i samme periode økt med 11 prosent til en nasjonal total på litt over 1 million. For delstater som tilbyr lovlige aborter, som Colorado, hvor antall klinikker har holdt seg uendret, har antallet aborter de utfører økt med 88 prosent (en økning på nesten 12 000). New Mexico har doblet sitt antall klinikker fra seks til 13, mens antallet aborter steg med 256 prosent, eller en stigning på 15 000. I Kansas har antallet klinikker økt fra fire til seks, men antallet utførte abort steg med 152 prosent eller en økning på 12 440.

Det er verdt å merke seg at i delstater som har innført et totalforbud mot abort, var det bare 63 abortklinikker i 2020, før høyesterettsavgjørelsen i saken Dobbs, som understreker bestrebelsene de siste tiårene for å undergrave kvinners demokratiske rettigheter til abort.

Aborter utført i andre delstater en kvinners registrerte bopel har steget fra 9 til 17 prosent ettersom flere kvinner søker slike behandlinger der de fortsatt er lovlige. Likevel, på grunn av logistisk kompleksitet, kommer disse pasientene også til disse klinikkene seinere i svangerskapet, når komplikasjonsraten er høyere og helserisikoen øker eksponentielt. Videre krever denne innsatsen enorme økonomiske ressurser og arbeidsplanlegging som betyr at de som har råd til en abort kan få den. Mer enn halvparten av kvinnene som søker abort betalte fra egen lomme. Abortforbudenes klassedimensjoner kan ikke ignoreres.

Leger som besørger obstetrisk og gynekologisk omsorg i delstatene med drakoniske forbud på plass finner det i mellomtiden vanskelig å beskytte liv og velvære for deres gravide pasienter med medisinske komplikasjoner eller betydelige helseproblemer. På den ene siden har de en plikt overfor deres profesjon til å ta vare på deres pasienter, mens de på den andre siden står overfor trusselen om straffeforfølgelse og strenge bøter dersom de fortsetter å levere livreddende behandlinger.

Dr. Nisha Verma, en konsulent for American College of Obstetricians and Gynecologists og en Ob-Gyn i Georgia, som snakket med Politico, sa: «Det er ikke ei linje i sanden hvor noen går fra å være helt fin til å aktivt å være døende. Det er et kontinuum, og det er ofte uklart når i det kontinuumet vi kan intervenere. … Jeg vet hvordan å bestemme sammen med min pasient i det øyeblikket, med tanke på deres spesifikke situasjon, men hva har delstatsadvokaten eller en politikere til hensikt?»

Dr. Caitlin Gustafson, en Ob-Gyn i Idaho, forklarte: «Hvis du gjør standard medisinsk behandling til en forbrytelse der folk presenterer alle slags vanskelige medisinske situasjoner, spesielt i nødssituasjoner, vi vil alltid se en form for forsinkelse. Fordi det har kriminalisert omsorg, leger kommer naturlig nok til å nøle.»

Den nylige nyhetsrapporten i ProPublica om to svarte Georgia-kvinner som døde smertelig fra septisk abort, kunne begge vært unngått hadde relevant og rettidig omsorg vært besørget, understreker disse middelalderlovenes barbari og grusomhet. Begge kapitalistpartiene deler ansvar for disse betingelsene, til tross for at visepresident Kamala Harris framstår som en forsvarer av abortrettigheter.

Under Biden-administrasjonen hadde mødredødeligheten i 2021 nådd et toppnivå med 32,9 dødsfall per 100 000, mer enn 60 prosent over 2019, like før Covid-pandemien. Mye av mødredødeligheten kunne tilskrives dødsfall som følge av Covid og innvirkningen av narkotikaoverdoser. Antallet mødredødsfall i 2022 fortsetter imidlertid å overgå antallet pre-pandemirater, opp 28 prosent fra 2018 da ratene var 17,4 per 100 000 nasjonalt. For øyeblikket ligger de på 22,3 per 100 000, en av de høyeste ratene blant høyinntektsland.

Figur 2. Mødredødelighet i USA fra 2018 til 2022 [Photo: CDC]

Som World Socialist Web Site skrev den 1. juli 2022, om opphevelsen av saken Roe vs. Wade: «Etter ikke å ha gjort noe på flere tiår for å lovfeste den nå omstøtte konstitusjonelle retten til abort, eller stoppe pakkingen av Høyesterett med høyreekstreme republikanere, forsøker demokratene nå å utnytte domstolens ødeleggende angrep på demokratiske rettigheter og kvinners helse for å fiske stemmer for kongressvalget i november.» Og nå fisker Harris etter å vinne stemmene i årets presidentvalg.

Ett år etter at Høyesterett avskaffet den konstitusjonelle retten til abort, sa WSWS den gang:

Det demokratiske partiet er ikke bekymret for folkets demokratiske rettigheter, men for kollapsen i offentlig tillit til klikken av ikke-valgte dommere som ikke stilles til ansvar, der de sitter utnevnt på livstid, og i mer enn to århundrer har tjent som håndhevere av kapitaliststyre.

Angrepet på demokratiske rettigheter kan ikke skilles fra de ondskapsfulle angrepene, samstemte fra begge partiene, på sosiale rettighetsprogrammer, rekordnivåer av sosial ulikhet og endeløs krig. Den uforsonlige konflikten mellom arbeiderklassen og styringseliten er det som ligger til grunn for vendingen til diktatur. Det demokratiske partiet, som er spydspissen for USA-NATO-krigen mot Russland over Ukraina, motsetter seg ikke dette, men er derimot del av prosessen.

Roe vs. Wade har lenge fungert som amerikansk borgerlig liberalismes signaloppnåelse, under betingelser for avviklingen av alle tidligere sosiale reformer. Nå vil dens bortgang besørge næring til arbeiderklassens bevissthet der den blir drevet ut i massekamper, om at den må forsvare demokratiske rettigheter ved å mobilisere sin store sosiale kraft for å få slutt på kapitaliststyre og etablere sosialisme.

For å vende tilbake til innvirkningen av abortforbudene i Texas, spranget i mødredødelighet har bare bekreftet bekymringer reist av klinikere og epidemiologer om at disse abortforbudene vil føre til en økning i mødredødsfall. Og assosiasjonen mellom delstater som har hatt forbud og restriksjoner på plass og høyere mødredødelighet har vært kjent i noen tid, der figuren nedenfor angir denne relasjonen.

Figur 3: Kart over USA med ulike restriksjoner i kraft og mødredødelighet. [Kilde: Guttmacher. Mødredødelighetstall fra KFF.]

Det løfter også fram det viktige elementet at det er klasse og ikke hudfarge som er ved kjernen av mødredødeligheten i USA, som har et privatisert helsevesen til skade for landets befolkning.

Når tallene for mødredødelighet analyseres etter deres hudfargekategori, der svarte/afrikaner-amerikanere så disse tallene stige fra 31,6 i 2019 til 43,6 per 100 000 i 2022, og for latinamerikanere fra 14,5 til 18,9 per 100 000, spratt de mest for hvite, fra 20 til 39,1 per 100 000, eller nesten doblet. I all hovedsak er hvite mødredødsfall på nivå med svarte. Dette bekrefter bare at ikke hudfarge, men klasse er den fundamentale splittelsen i samfunnet.

Som de dissenterende høyesterettsdommerne, Kenji Brown Jackson, Sonia Sotomayor og Elena Kagan skrev i deres uttalelse 24. juni 2022, om Dobbs vs. Jackson Women’s Health Organization: «Noen kvinner, spesielt kvinner med midler, vil finne måter å omgå Statens hevdelse av makt. Andre – de uten penger eller barnepass eller muligheten til å ta fri fra arbeid – vil ikke være så heldige.»

Center for American Progress sa på det tidspunktet: «Selv om nektelse av retten til abort har landsdekkende konsekvenser, vil effektene på kvinner og familiers økonomiske sikkerhet være spesielt ødeleggende i de 27 delstatene som har minst ett abortforbud på bøkene. Mange av disse delstatene har allerede noen av de verste økonomiske og helsemessige resultatene for kvinner og familier på tvers av landet.»

Disse inkluderer:

  • Ingen garantert betalt medisinsk permisjon relatert familieforøkelse.

  • Atten har lønnsforskjeller relatert kjønn over landsgjennomsnittet.

  • Tjueto har fattigdomsrater for kvinner over landsgjennomsnittet.

  • Sytten har fattigdomsrater for barn over landsgjennomsnittet.

  • Nitten har ikke utvidet Medicaid-dekningen til 12 måneder etter fødsel.

  • Bare fire krever juridisk at forsikrer dekker et utvidet tilbud av prevensjonsmidler.

Mangel på tilgang til abort forårsaker velkjent skade på kvinner økonomisk. Kvinner som blir tvunget til å gjennomføre en graviditet til termin mot deres vilje vil konfrontere konsekvenser som inkluderer lavere kredittscore, økt gjeld og høyere forekomst av konkurs og utkastelser. Når det gjelder deres barn kan de forvente dårligere utviklingsresultater og større sjanse for å lide i fattigdom. Mange av disse kvinnene blir presset ut av arbeidsstyrken og er avhengige av lavtlønnede jobber. Disse samme delstatene med abortforbud promoterer også utilstrekkelig arbeidsplassbeskyttelser og utgjør et fiendtlig miljø for kvinner og deres familier å trives, enn si overleve.

Retten til betalt, trygg og lovlig abort er en fundamental demokratisk rett for kvinner. Det er imidlertid et sosialt anliggende som påvirker hele samfunnet, som ingen av imperialismens to partier som er fast bestemt på krig har mage eller god vilje til å ta tak i. Det er imidlertid også den første salva i angrepet på demokratiske rettigheter som har vidtrekkende implikasjoner.

Som WSWS bemerket på tidspunktet for opphevelsen:

Avgjørelsen er ei åpningssalve i et historisk uforlignelig angrep fra styringsklassen på alle demokratiske rettigheter. Den samtidige rettsforklaringen fra [høyesterettsdommer] Clarence Thomas kunngjør at domstolen nå vil begynne en revidering av alle tidligere saker der Høyesterett beskyttet befolkningens vesentlige rettigheter til behørig juridisk prosess. Thomas skrev: «I framtidige saker bør vi revurdere alle denne Domstolens presedenser hva angår behørig juridisk prosess, deriblant Griswold, Lawrence og Obergefell.» Disse beslutningene beskyttet henholdsvis retten til prevensjonsmidler, omgjorde lover som kriminaliserte sodomi og legaliserte ekteskap for personer av samme kjønn.