Kinas sentralbank, People’s Bank of China (PBoC), har sluppet løs ei rekke økonomiske stimuleringstiltak, som framhever den økende bekymringen i Xi Jinping-regimet over den bremsende kinesiske vekstraten og frykt for at det offisielle målet på «rundt 5 prosent» ikke nås i år.

Beslutningene ble kunngjort under en halvannen times orientering av PBoC-guvernøren og andre tjenestemenn på tirsdag.

Men i fravær av noen trekk fra regjeringens side for en finanspolitisk stimulans – det vil si økte offentlige utlegg – ble det umiddelbart reist tvil om at de økonomiske tiltakene, selv om de besørger et løft, vil være tilstrekkelige.

Tiltakene er i vesentlig grad rettet mot finanssystemet, aksjemarkedet og bedrestilte deler av middelklassen, som utgjør regimets sosiale base.

De sentrale beslutningene var et kutt i sentralbankens styringsrente fra 1,7 prosent til 1,5 prosent, og en reduksjon av raten for reservekrav (RRR) med 0,5 prosentpoeng, samtidig som det ble signalisert et ytterligere kutt på 0,25 til 0,5 prosentpoeng seinere i år. PBoC sa at reduksjonen ville tilføre banksystemet 1 billion renminbi ($ 142 milliarder) i likviditet.

Et notat utstedt av Goldman Sachs, rapportert av Financial Times, sa «det sjeldne samtidige kuttet av styringsrenter og RRR, det relativt store omfanget av kutt og den uvanlige veiledningen for ytterligere lettelser i politikken, indikerte politikernes voksende bekymring for vekstmotvinder.»

Andre tiltak var innrettet på å prøve å løfte aksjemarkedet og eiendomssektoren. Sentralbanken sa 500 milliarder renminbi ($ 71 milliarder) ville bli besørget for å hjelpe meglere, forsikringsselskaper og fond med å kjøpe aksjer, med 300 milliarder tilgjengelig for å bistå selskaper med å kjøpe tilbake egne aksjer.

Der han kunngjorde beslutningen om å gjøre tilgjengelig totalt $ 114 milliarder dollar, sa sentralbankguvernør Pan Gongshen at det var første gang PBoC hadde «innovert» og brukt slike tiltak. Han indikerte at de kunne dobles eller tredobles dersom de fungerte.

Tiltakene så en oppgang i referanseindeksen for CSI-aksjeindeksen på 4,3 prosent, men den er fortsatt ned 40 prosent fra toppnivået i 2021.

Et annet vesentlig trekk med sikte på å styrke støtten i de bedrestilte delene av middelklassen var beslutningen om å redusere minimum forskuddsbetaling på et andre boligkjøp fra 25 prosent til 15 prosent.

PBoC vil også prøve å understøtte eiendomsmarkedet ved å øke gjenutlånsprogrammet for statseide selskaper for å anskaffe usolgte eiendommer ved å besørge 100 prosent av hovedstolen på banklån for disse kjøpene, og løfte den fra de 60 prosentene den annonserte i mai.

Den svært kraftige nedgangen i eiendomsmarkedet har tynget forbrukernes tillit og forbruk. Ifølge beregninger fra Barclays, som rapportert i Wall Street Journal, har «eiendomskrisa siden 2021 forbrent rundt $ 18 billioner i husholdningsformue».

Sentralbankguvernør Pan sa at de nye tiltakene var ment å «støtte den stabile veksten i Kinas økonomi» og promotere en beskjeden oppgang av prisene. Økonomer har advart for at nedgangen i veksten risikerer å presse Kina inn i en deflasjonssyklus.

Pan ga en mer optimistisk vurdering. «Den kinesiske økonomien er i ferd med å komme seg, og pengepolitikken som ble introdusert av vår bank denne gangen vil bidra til å støtte realøkonomien, stimulere til forbruk og investeringer og også besørge et stabilt grunnlag for valutakursen.»

Dette er ikke synet til økonomer, både i Kina og internasjonalt, som insisterer på at regjeringen må gripe inn med ei finanspolitisk stimuleringspakke for å understøtte økonomien. Det er ingenting som tyder på at den har til hensikt å gjøre det, selv om slike tiltak har vært iverksatt tidligere, fordi de frykter at det vil øke gjeldsbyrden, med potensial til å forårsake store økonomiske problemer.

Regjeringens offisielle linje er å utvikle det president Xi kaller «produktive krefter av høy kvalitet», basert på høyteknologiske og mer effektive produksjonsmetoder, og å øke eksporten til resten av verden.

Men det er ingen indikasjoner på at denne strategien besørger et løft til innenrikspolitikken, som kritikere av regjeringen sier er nødvendig. Dessuten, det støter på hindringer i form av økte tollsatser på kinesiske varer.

Følgelig, mens PBoC-tiltakene generelt ble ønsket velkommen, ble de ansett som utilstrekkelige.

Størrelsen på den «store bazookaen», som mange etterlyser, ble skissert i en tale holdt av en tidligere topprådgiver for regjeringen på en konferanse om økonomisk politikk, holdt forrige uke kort før PBoC-kunngjøringen.

Liu Shijin, tidligere direktør for Statsrådets utviklings og forskningssenter, som fikk hans kommentarer rapportert i South China Morning Post, sa at stimulanspakka burde være på minst 10 billioner renminbi, eller $ 1,42 billioner.

Han sa at den burde finansieres av ultra-langsiktige obligasjoner og være rettet mot å adressere gap i sosiale fasiliteter.

«Et sentralt område er betydelig å forbedre grunnleggende offentlige tjenester for nye borgere, spesielt migrantarbeidere fra landsbygda som flytter inn til byene, i områder som rimelige boliger, utdanning, helsetjenester, sosial sikkerhet og eldreomsorg.»

Fokuset på disse områdene gjenspeiler bekymringer i deler av regimet og deres økonomiske rådgivere om at den fallende vekstraten betyr en nedgang i utsiktene for arbeiderklassen og kan føre til store klassekamper. Det kinesiske lederskapet pleide å si at 8 prosent vekst var nødvendig for å opprettholde «sosial stabilitet». Nå vil det slite med å oppnå 5 prosent, med de fleste prognosemakere som spår en fortsatt nedadgående trend.

Selv om de ikke spesifiserte størrelsen på den finansielle økningen, insisterte mange kommentatorer og analytikere på at PBoC-tiltakene ikke var nok.

Morgan Stanley sa at understøttelsen for aksjemarkedet var «et absolutt positivt trekk», men sa at forbedring og en gjenvinningsoppgang var «mer avhengig av makrogjenoppretting så vel som at selskapers inntjeningsvekst bunner ut.»

Julian Evans-Pritchard, leder for China Economics ved Capital Economics med base i Singapore, sa til WSJ at sentralbankens tiltak var et skritt i riktig retning, «men er egentlig ikke nok til å drive fram en omvending i økonomien» og at mer aggressiv finanspolitisk støtte var savnet.

Liu Chang, en makroøkonom fra BNP Paribas Asset Management, sa til FT at selv om stimulansen «såvisst var positiv», måtte tjenestemenn handle «veldig raskt i ukene framover for å implementere ytterligere tiltak dersom de ønsker å nå målet på 5 prosent».

«I denne forbindelse tror vi det fortsatt er en bekymringsfull mangel på hast bak deres ord rundt stimulering,» fortsatte han.

En redaksjonell kommentar fra FT oppsummerte det generelle sentimentet, der den sa tiltakene ikke klarte å takle realiteten av Kinas økonomiske utfordringer.

«Den innenlandske etterspørselen er tynget av høye forsiktige sparerater og lav tillit til privat sektor,» sa den. «Beijings ønske om eksportledet vekst er også under press fra den tiltakende handelskrigen med USA. De siste tiltakene er dårlig innrettet for disse problemene, og kan i stor grad være et kosmetisk tiltak for å nå Beijings årlige mål for økonomisk vekst på 5 prosent.»