Titusenvis av havnearbeidere over hele østkysten og Gulfkysten fortsatte deres streik inn i den andre dagen tirsdag, del av et breiere oppsving av arbeiderklassen som også inkluderer en streik ført av 33 000 Boeing-arbeidere.
Arbeiderne er fast bestemt på å bringe selskaps-Amerika i kne for å vinne deres krav, deriblant 70 prosent lønnsøkninger og ingen jobber tapt på grunn av automatisering.
En trossende stemning var synlig på streikevaktene. I New York City ropte arbeidere ut: «Hvem opererer landet? Det gjør vi!»
En andregenerasjons havnearbeider i New York sa: «Jeg anser meg ikke som en politisk person. Men jeg mener at alle skal kunne brødfø deres familie, ha en bolig og kunne oppdra deres barn godt.»
Han sa de enorme mengdene rikdom som passerer gjennom havnene hver dag er bevis på at det er mer enn nok penger for arbeidere. «Det er ingen grunn til at ikke vi skal få det vi alle fortjener.»
«Jeg tjener $ 40 i timen, som jeg vet pleide å være ei god lønn. Vil du vite hvor mye husleia mi er? Jeg betaler over $ 3 000 hver måned. Så $ 40 i timen er ikke hva det pleide å være.»
Da han ble spurt om profittens rolle i automatisering, sa han at disse teknologiene burde brukes for å redusere belastningen av arbeidsmengden. «Produksjon burde eksistere for å skape arbeidsplasser og bedre folks liv, ikke for å gjøre folk ulykkelige og stressede bare for at en håndfull kan bli rike.»
Selskapspressen gjør svake forsøk på å sverte havnearbeidere som late og berettigede. New York Times, talerøret for Det demokratiske partiet og militæret, publiserte en artikkel i går der de forsøkte å piske opp trailersjåførene på havneanleggene, som av streiken har blitt satt midlertidig ut av arbeid. Men to av de tre arbeiderne de intervjuet støttet streiken.
Det er i realiteten utbredt støtte for å gjøre streiken til en breiere bevegelse av arbeiderklassen mot utbytting. Den oppmuntrer også arbeidere i andre bransjer til å presse på for deres egne krav.
Jernbanearbeidere som snakket med World Socialist Web Site sier deres kolleger er enda mer indignerte nå over utsalgkontrakter som jernbanefagforeningene prøver å banke gjennom. Spesielt havnearbeidernes krav om en lønnøkning på 70 prosent over seks år og havneoperatørenes mottilbud på 50 prosent avslører fattigdomslønningene med 17,5 prosent over fire år, som byråkratene i jernbanefagforeningene forsøker å legge ut som en enorm seier i deres kontrakter med jernbaneselskapene.
Streiken setter også i skarpt relieff konsekvensene av Det hvite hus og Kongressens streikeforbud for to år siden, som påla arbeiderne en avtale uten sykedager og bare 24 prosent lønnsøkninger. Biden hevder foreløpig at han ikke vurderer en forordning i henhold til Taft-Hartley-loven mot havnearbeiderstreiken, og påstår uoppriktig at han «ikke tror» på den loven. (Streikeforbudet på jernbanene ble innført ved hjelp av annen lovgiving.)
Harris-valgkampen ga i mellomtiden ut en uttalelse på tirsdag som hevdet å støtte streiken, mens den avledet oppmerksomheten vekk fra Wall Street og mot «utenlandsk eide shippingrederier». Men streikeforbudet på jernbanene viser at administrasjonen holder mer direkte tiltak i bakhånd dersom byråkratiet i International Longshoremen's Association (ILA) ikke snart får stengt ned streiken.
Trusselen om slike angrep understreker nødvendigheten for at arbeiderne samler seg til støtte for streiken, og utnytter arbeiderklassens makt for å forhindre en intervensjon. Som WSWS skrev i går, står havnearbeidere også overfor det sentrale anliggendet å bygge streikekomitéer på grunnplanet for å håndheve demokratisk kontroll over streiken deres og for å etablere kommunikasjonslinjer med arbeidere i andre bransjer.
Boeing-streikere: «Vi må slå våre krefter sammen»
Det er enorm støtte ved Boeing for havnearbeiderne. Boeing-arbeidere er inne i den tredje uka av en streik de tvang fram med et grunnplanopprør mot en utsalgskontrakt framlagt av deres fagforening International Association of Machinists (IAM), som arbeiderne avviste med 95 prosent. Etterpå dannet mange av dem Boeing-arbeideres grunnplankomité – Boeing Workers Rank-and-File Committee – for å bygge en kamp mot både selskapet og fagforeningsbyråkratiet og for å rekke ut for støtte fra den breiere arbeiderklassen.
«Dette er en øye-åpner», sa en Boeing-arbeider. «Corporate America selger ut arbeiderne.»
«Selskaper i Amerika og andre land bryr seg ikke om hva regningene dine er eller hvordan helsa di er, så lenge deres lommebøker er fulle!»
«Til havnearbeiderne: Stå sterke, stå for det dere tror på. ... De eneste menneskene som gjør dette landet sterkt er arbeiderklassen!»
En annen Boeing-arbeider sa: «Som medlem av IAM 751 som nå er i streik, står jeg i solidaritet med de 45 000 havnearbeiderne som slåss for deres rettigheter og en rettferdig behandling. Våre kamper henger sammen. Akkurat som vi krever bedre lønns- og arbeidsvilkår for oss, erkjenner vi den sentrale rollen havnearbeidere spiller i vår økonomi og forsyningskjede.»
«Deres kamp for rettferdighet gjenspeiler den større kampen for arbeiderrettigheter på tvers av alle industrier, og vi mener at når en av oss reiser seg, må vi alle stå sammen. Vår styrke ligger i vårt samhold, og sammen kan vi forlange den respekt og verdighet fra byråkratene som enhver arbeider fortjener.»
«Denne streiken handler ikke bare om våre individuelle klager; den handler om å få ei framtid der alle arbeidere kan trives. Havnearbeidernes forpliktelse til å forbedre deres arbeidsvilkår resonerer dypt med våre egne mål ved Boeing. Når vi samler oss og går streikevakter sammen, framhever vi viktigheten av kollektive forhandlinger og kraften i våre stemmer.»
«Vår solidaritet er en mektig uttalelse om at vi ikke vil akseptere business as usual mens våre arbeiderkolleger behandles urettferdig. Ved å forene våre krefter tar vi sikte på å skape et mer rettferdig landskap for alle arbeidere i overskuelig framtid og utover, for å sikre at våre bidrag blir erkjent og verdsatt.»
Bilarbeidere: «De trekker ei linje i sanden»
Streiken har også enorm støtte fra bilarbeidere, som slåss mot masseoppsigelser. I likhet med kuttene som blir truet på havneanleggene er det automatisering og andre nye teknologier som er spydspissene for oppsigelsene i bilindustrien.
«Alle arbeidere må stå skulder ved skulder med havnearbeiderne og lansere en felles kamp som forener alle seksjoner av arbeiderklassen,» erklærte Will Lehman, en sosialist og Mack Trucks-arbeider som stilte til valg som president for United Auto Workers for å avskaffe byråkratiet. «Ved Stellantis’ fabrikkanlegg Warren Truck i Michigan står mer enn 2 000 arbeidere overfor forestående oppsigelser, men UAW-president Shawn Fain og UAW har ikke gjort noe for å stoppe dem.»
«Bilarbeidere og andre arbeidere må nå slå deres krefter sammen [med Boeing- og havnearbeiderne]. Dette er ikke bare en kamp for å forsvare det vi har – vi må snu bordene og gå på offensiven.»
Jerry White, kandidat til amerikansk visepresident for Socialist Equality Party, besøkte onsdag Warren Truck og andre fabrikkanlegg over hele Detroit-området. «Det er på tide at [bilarbeidere] trekker ei linje i sanden,» erklærte White i en uttalelse utenfor Warren Truck.
«Betingelsene for en kamp vokser raskt fram – 45 000 havnearbeidere på østkysten og på Gulfkysten gikk ut i streik. Boeing-arbeidere nordvest ved Stillehavet har også gått ut i streik.»
«Men å forene alle disse kampene vil ikke komme ovenfra,» fortsatte han. Fagforeningsbyråkratiene «er knyttet til selskapene og til Biden-administrasjonen som ønsker å undertrykke alle former for opposisjon for å føre endeløse kriger i Midtøsten og mot Russland og Kina.» Trump, i mellomtiden, oppfordrer til «vold mot immigranter».
Foreningen av disse kampene «må gjøres nedenfra», konkluderte han. Arbeidere må bygge «et kraftig nettverk av grunnplankomitéer for å organisere streikeaksjoner for å forsvare de sosiale rettighetene til hver enkelt arbeider for en godt betalt og trygg jobb.»
White ga samme ettermiddag også ut en separat uttalelse om Boeing.
En Dana-bildelarbeider sa: «Jeg er enig [i Boeing- og havnearbeiderstreikene]. ... Du har en rett til å gjøre det. Du vil at vi skal gjøre en jobb, for så å komme og si at du er permittert? Nei, det er ikke rettferdig og rett for meg som en arbeider.»
En annen Dana-arbeider erklærte: «Jeg støtter brødrene, og jeg er med dem hele veien! De trekker ei linje i sanden for å forsvare alle!»
Han fortsatte: «Vi trenger all den støtten vi kan få. Alle bransjer … det er som en dominoeffekt, så dere må holde sammen.»
Krig finansieres «med våre skattepenger», fortsatte han. «Og folk må spise. Og de gir folk [som er] rike gratis penger. De får aksjeopsjoner og alt mulig. De er ikke bekymret for noe. Deres familier blir tatt godt vare på.»
Arbeideren, en veteran, motsatte seg også den israelske krigen mot Gaza. «Det er genocid, mann. De må slutte å støtte Israel og begynne å støtte folkene her i landet.»
En annen Dana-arbeider sa, med henvendelse til havnearbeiderne: «Jeg støtter dere, og jeg mener dere gjør en storartet jobb.» Automatisering «vil sette meg uten jobb», sa hun, «så jeg slåss med dere, folkens».
Det faktum at United Auto Workers-byråkratiet hevdet at deres nye kontrakt var en «historisk» seier, bare for tusener som nå mister deres jobb, «er dritt», sa hun. «Folk trodde de skulle leve et bedre liv, og nå er de uten jobb.»
Spurt om selskapspolitikkens fiksering på krig, svarte hun: «Vi lever i krig akkurat nå, her inne. Vi er blakke, vi trenger jobber, jobbene forsvinner. Husleia er dyr, maten er dyr, alt er dyrt. Vi er i krig her. Du må fikse dette før du prøver å dra for å slåss mot noen andre.»