En 35-år-gammel ensom våpenmann drepte 10 personer på den lokale Risbergska skolen i den svenske småbyen Örebro tirsdag, før han vendte våpenet mot seg selv. Den verste masseskytingen i landets historie fant sted mot bakteppet av raskt voksende sosial ulikhet, promoteringen av militarisme og krigsfeber, og pågående gjengvold drevet av den stadig dypere sosiale og økonomiske krisa.
Gjerningsmannen, identifisert som Rickard Andersson, var ukjent for politiet før skytingen. Han er i rapporter blitt beskrevet som en enstøing med få sosiale kontakter. Han bodde aleine, var sterkt involvert i nettspill, og hadde ikke tjent noen skattepliktig inntekt de siste årene. Til dags dato er det ikke gitt informasjon som indikerer et motiv for hans morderiske utbrudd. En ubekreftet rapport antydet at han meldte seg på, men ikke fullførte ulike matematikk-kurs ved skolen, som har som mål å hjelpe voksne med å fullføre deres utdanning.
Andersson valgte tilsynelatende hans ofre tilfeldig. En av de døde var 28-år-gamle Salim Iskef, en elev ved skolen som skulle gifte seg i juli, ifølge kringkasteren SVT. Noen andre ofre gjenstår å bli offentlig identifisert. Våpenmannen skadet også mange mennesker i skytingen, som politiet beskrev som «et inferno». SVT meldte at han brukte et halvautomatisk våpen og hadde bæretillatelser for fem skytevåpen, tre som han hadde i hans besittelse på åstedet. Da hans lik ble funnet hadde han fortsatt en stor mengde ubrukt ammunisjon.
Det kan ikke utelukkes at ytterligere informasjon kan avsløre at Andersson hadde vært påvirket av ytre høyre-synspunkter. Den tilgjengelige informasjonen tyder imidlertid på at han var en sosialt sårbar, forvirret ung mann som knakk midt under økende sosiale spenninger og non-stop militaristisk krigsfeber.
Mens sjokket blant befolkningen har vært påtakelig og utbredt, har offisielle uttalelser ikke gått utover de mest banale floskler. Statsminister Ulf Kristersson, med hans konservative Moderaterna-ledede koalisjonsregjering som er avhengig av parlamentarisk støtte fra de fascistiske Sverigedemokraterna, forsøkte å projisere et bilde av nasjonal enhet ved onsdag å delta på en offentlig minnesmarkering i Örebro med kongen.
Der han uttalte seg på en pressekonferanse beskrev Kristersson massakren som «den verste masseskytingen i svensk historie», og la til: «Det er vanskelig å forstå omfanget av det som har skjedd i dag. Mørket henger denne kvelden over Sverige. … det som ikke kan tillates å skje har nå skjedd i Sverige.»
Enhver seriøs forklaring på Anderssons grufulle handling må ta i betraktning den dramatiske forverringen av sosiale betingelser i Sverige. I løpet av de tre siste tiårene har Sverige raskt blitt forvandlet fra et land med en av verdens mest omfattende velferdsstater til et samfunn revet av sosial ulikhet, fattigdom og arbeidsledighet. En gang holdt fram av sosialdemokratiske politikere som bevis på at kapitalismens verste utskeielser kunne reformeres, har Sverige blitt et kodeord for selskapsderegulering, antiimmigrantagitasjon, lov-og-orden-tilslag og gjenopprusting for krig.
Dette ble for det meste oppnådd av sosialdemokratisk ledede regjeringer, som etter den økonomiske krisa på begynnelsen av 1990-tallet begynte systematisk å kutte sosiale utlegg og privatisere offentlige tjenester. Sveriges nasjonalt regulerte arbeidsmarked, basert på samstyring mellom arbeidsgivere og fagforeninger, ble forlatt under presset fra globalisert produksjon. Den sosialdemokratiske ledede regjeringen fra 1994 til 2006, som også ble støttet av De grønne og det tidligere stalinistiske partiet Venstern, banet vei med dens høyreorienterte historikk for den høyreorienterte Allianse-regjeringen til i 2006 å starte Sveriges største bølge av privatiseringer noensinne.
De tidligere Economist-redaktørene John Micklethwait og Adrian Wooldridge oppsummerte Sveriges transformasjon til et fritt markedsparadis i boka The Fourth Revolution fra 2014, hvor de observerte: «Stockholms gater flyter av blod fra hellige kyr. De lokale tankesmiene renner over av friske ideer om velferdsgründere og lean management. Sverige har faktisk gjort det meste som politikere vet de burde gjøre, men sjelden har mot til å prøve.»
Etter hvert som offentlige tjenester i økende grad falt fra hverandre og sosial ulikhet vokste søkte hele det politiske etablissementet syndebukker for forverringen av økonomiske og sosiale betingelser. Sveriges en gang åpne immigrasjons- og asylsystem ble forvandlet til det mest restriktive i Europa av Stefan Löfvens sosialdemokratiske regjering fra 2014.
Alle de store partiene klandrer utlendinger for økende arbeidsledighet, gjengvold og andre sosiale plager for å avlede oppmerksomheten vekk fra de virkelige ansvarlige: De politiske partiene som gjennomførte kostnadskutt og innstramminger, og kapitalister som høstet profitt og ble velstående ved å kanalisere samfunnets ressurser fra offentlige tjenester inn i deres egne lommer.
For dette formålet tilrettela alle partiene for promoteringen av de fascistiske Sverigedemokraterna, et parti med røtter i nynazistbevegelsen på 1980-tallet. Ved å vedta mye av partiets antiimmigrasjonspolitikk bidro sosialdemokratene, deres Grønne og Venstern-partnere, og tradisjonelle høyrepartier som Kristerssons Moderaterna til å bygge opp det ytre høyre så mye at Sverigedemokraterna var kingmakers i koalisjonssamtalene etter valget i 2022.
Den eksplosive veksten av sosial ulikhet er omfattende dokumentert. Global Wealth Report 2023 fra Credit Suisse og UBS bemerket at de rikeste 10 prosentene av Sveriges befolkning eier 74,4 prosent av landets formue, som gjør Sverige til det europeiske landet med den mest ulike formuefordelingen. En viktig faktor i dette har vært finansialiseringen av økonomien, som uforholdsmessig er til fordel for de svært velstående med tilgang til investeringer.
Ifølge Stattista er 16 prosent av Sveriges befolkning utsatt for fattigdom, den høyeste blant alle de nordiske landene, mens de andre varierer fra 8 til 12,7 prosent. Oxfams globale forpliktelse til å redusere ulikhet-indeksen plasserte Sverige på 20. plass, den laveste av alle de nordiske landene.
En artikkel i det medisinske tidsskriftet The Lancet fra mars 2023 bemerket: «Det er et veletablert faktum at økonomisk ulikhet fører til økning i vold, kriminalitet, fattigdom og helseforskjeller, som alle kan ha varig generasjonseffekt.» I denne forbindelse har våpenvold økt dramatisk i Sverige, som gikk fra å ha det laveste nivået av våpenvold i Europa i 2000 til det høyeste antallet våpenrelaterte dødsfall per capita i dag.
Selv om det meste av våpenkriminaliteten er relatert til gjengvold rammer den hele befolkningen. I 2023 ble 55 mennesker drept i 363 skyteepisoder i et land med bare 10 millioner innbyggere.
Forbundet med den dramatiske forverringen av økonomiske og sosiale betingelser for breie deler av befolkningen er Sveriges militarisering og landets framvekst som en frontlinjestat i den imperialistledede krigen mot Russland. Sveriges lenge oppskrytte «nøytralitet» ble forkastet; landet er nå et NATO-medlemsland som besørger betydelig militær støtte til Ukraina i USA-NATO-krigen mot Russland.
Stockholm gjeninnførte militær verneplikt i 2017 og forpliktet seg i 2022 til å øke landets militærutlegg med over 60 prosent innen 2028. De enorme pengesummene som kreves for krig må presses ut av arbeiderklassen, gjennom ødeleggelse av lønninger og offentlige tjenester, og angrep på arbeids- og levekår.
I tillegg til de finansielle konsekvensene av militarisering tvinger den gjennomgripende krigsfeberen pisket opp av det politiske og medieetablissementet brutal vold inn i alle områder av dagliglivet. Militærets offentlige framtreden, med USA-ledede militærøvelser i Stockholm og åpne militære rekrutteringstiltak, har tiltatt kraftig. I november i fjor sendte den svenske regjeringen ut trykte kopier av en brosjyre til hver husholdning som informerte leserne om hvordan de kunne overleve i opptil ei uke i tilfelle krig.
Et utbrudd av blodig vold fra et tilsynelatende isolert og dypt forvirret individ er i siste instans ikke overraskende under disse betingelsene. Spørsmålet er dessverre ikke om hvorvidt men når neste utbrudd av sosiopatisk vold vil skje. Den eneste måten å sette en stopper for masseskyting og andre manifestasjoner av den nåværende samfunnsordens barbariske karakter er gjennom arbeiderklassens kamp for sosialisme for å få slutt på kapitalismen og de sosiale sykdommene den produserer.