I hans pamflett «Imperialisme», forfattet i 1916 for å analysere den første verdenskrigen og for å forklare hvorfor bare en sosialistisk revolusjon kunne få slutt på nedgangen til kapitalistbarbari, pekte Lenin, lederen av Den russiske revolusjonen i oktober 1917, på viktigheten av anskaffelsen av råvarer som en av drivkreftene som førte de imperialistiske «stormaktene» til krig.

«Jo mer kapitalismen utvikles», skrev han, «jo sterkere mangelen på råvarer merkes, jo mer intens konkurransen og jakten på kilder til råvarer over hele verden, desto mer desperat er kampen for ervervelsen av kolonier.»

På Lenins tid var denne kampen sentrert om oljefelt, jernmalm og lignende. Med utviklingen av datateknologi og nå KI, har råvarer som er avgjørende for framstillingen av halvledere, batterier og kommunikasjonssystemer blitt sentrale for en global kamp for anskaffelse av disse ressursene. Det har blitt et eksistensielt spørsmål for USA.

Lenins analyse av de objektive, materielle drivende kreftene for krig, forankret i den kapitalistiske produksjonens dominans av gigantiske monopoler, svært ofte eid av sentrale deler av finanskapitalen, har ofte blitt avvist som for grov, utdatert, et eksempel på «vulgær» marxisme, og så videre.

Men konflikten mellom USA og Den europeiske union (EU) over hvordan byttene fra Ukraina-krigen burde deles opp har nok en gang avslørt at imperialistkriger ikke utkjempes for «demokrati» eller «selvbestemmelse», «beskyttelse» av små nasjoner, «fred» osv., men for plyndring.

Det avgjørende anliggendet om råvarer er gjenstand for en nylig analyse av Center for Strategic and International Studies (CSIS), ei vesentlig tankemie for amerikansk imperialisme.

Rapporten begynner med å understreke viktigheten av mineraler.

«Gruvedrift er grunnlaget som tillot USA å bli en militær leder, og besørget mineralene som trengtes for å produsere stridsvogner, missiler, jagerfly og krigsskip.»

Men som med alt annet i dagens verden, disse våpnene krever nå datastyrte systemer og stadig mer KI for å fungere, og dette krever tilgang til mineraler som tidligere bare var av begrenset betydning.

CSIS går umiddelbart til saken. «I dag er USA 100 prosent importavhengig for 12 av de 50 mineralene identifiserte som kritiske av US Geological Survey (USGS) og over 50 prosent importavhengig for ytterligere 29. Kina er den fremste produsenten for 29 av disse kritiske mineralene,» sier rapporten.

«Kina», fortsetter den, «har et strupetak på mineralprosesseringen, og raffinerer mellom 40 og 90 prosent av verdens forsyning av sjeldne grunnstoffer, grafitt, litium, kobolt og kobber.»

Som alle andre såkalte hovedstrømspublikasjoner har New York Times arbeidet for å dekke over de essensielle drivende kreftene i amerikanske kriger og har aktivt deltatt i å dekke over de reelle motivasjonene, slik som i krigen mot Irak i 2003 da avisa var hovedforfekteren for den store løgna at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen.

Men selv Times har blitt tvunget til å erkjenne mineralressursenes rolle som en driver for amerikansk politikk, og refererer en bemerkning fra Trump at «jeg vil ha sikkerhet for sjeldne jordarter» ved begynnelsen av en nylig artikkel som refererer CSIS-analysen.

«Presidenten har snakket om å anskaffe mineraler på Grønland og i Canada», fortsetter artikkelen, og bemerker at den canadiske statsministeren Justin Trudeau fortalte ei gruppe forretningsledere at Trumps fokus på Canadas mineraler betydde at trusler om å annektere landet var «en reell sak».

Artikkelen sa at å gripe mineralrikdommer i utlandet var et sentralt utenrikspolitisk mål for Trump og «en pådriver for hans mest imperialistiske kommentarer siden han tiltrådte. Hans instinkter går tilbake til falne imperiers pådrivere, da ressursutvinning motiverte herskere til å utvide territorium.»

Sammenligningen av USA med fortidens falne imperier er ikke feilplassert. USAs framvekst til dominans av det imperialistisk-kapitalistiske systemet var basert på landets industrielle makt. I dag er USA sentrum for uforlignelige spekulasjoner og har blitt rammet av tre finansielle hjerteinfarkt i løpet av de 16 siste årene – krisa i 2008, krisa i mars 2020 ved starten av pandemien, og tre betydelige amerikanske bankers kollaps i mars 2023.

Omfanget av problemene som amerikansk imperialismen står overfor der den søker herredømme over verdens forsyning av kritiske mineraler og ressurser er dokumentert gjennom hele CSIS-rapporten.

Analysen bemerker at halvledere er grunnleggende for praktisk talt alle deler av det moderne liv, og krever små, men essensielle komponenter av gallium, germanium, palladium, silisium, arsen, titan, så vel som andre elementer.

«Produksjonen av disse ressursene er i stor grad konsentrert hos utenlandske motstandere, som avslører en alvorlig nasjonal sikkerhetsrisiko. USGS har estimert at bare 30 prosent avbrudd i forsyningen av gallium kan føre til en nedgang i USAs økonomiske produksjon på $ 602 milliarder, som utgjør et tap på 2,1 prosent av bruttonasjonalproduktet.»

Anliggendet USA står overfor er ikke bare lokaliseringen av sjeldne jordarter, kritiske mineraler og viktige metaller som kobber. Utvinningen av dem er bare starten på en kompleks prosess der de må foredles. Og her er spørsmålet å ha disse industrielle prosessene på plass.

Som rapporten bemerker er viktige amerikanske industrier avhengige av forsyningskjeder som er «sterkt konsentrert hos utenlandske motstandere».

«I løpet av flere tiår og ved hjelp av statsledet industripolitikk og milliarder av dollar i subsidier, har Kina vokst til å dominere produksjonssektoren for de banebrytende teknologiene som den moderne økonomien er avhengig av. Risikoen dette utgjør for USAs nasjonale og økonomiske sikkerhet er uholdbar.»

Det er klart, hvis det er uholdbart, så må det avsluttes og med de virkemidler amerikansk imperialisme anser som nødvendige.

Rapporten bemerker at Biden-administrasjonens lov CHIPS Act, som besørget vesentlige subsidier til selskaper som produserer i USA, «ikke prioriterte tilgang til kritiske mineraler», og som et resultat var lovens fokus på dette området «mindre».

Prosessering er blant de sentrale spørsmålene. Rapporten påpeker at mens Kina bare produserer 10 prosent av verdens litium, kobolt, nikkel og kobber, importerer landet «tilstrekkelige mengder til å prosessere 65 til 90 prosent av den globale forsyningen av disse metallene».

Rapporten sier at USA vil måtte utvikle en «gulrot og kjepp»-tilnærming for å drive «markedsbasert aktivitet i samsvar med amerikanske myndigheters interesser.»

Verden har allerede vært vitne til hva det innebærer. Med hensyn til Ukraina og kravene fra Trump-administrasjonen var det, som til og med Times kommenterte, en «Mafia Dons utpressingsprogram».

Men mafia-lignende «tilbud» er bare begynnelsen. Den ultimate «kjeppen» til å bli brukt for å tvinge innordning med USA er militærmakt, som vil komme stadig mer i forgrunnen.