I september i fjor publiserte New York Times en artikkel, på førstesiden av næringslivseksjonen, der de rapporterte om World Socialist Web Sites påstander om at internettsøkemonopolet Google sensurerte venstreorienterte, antikrig og sosialistiske nettsider.
Artikkelen refererte prominent fra, og lenket til WSWS’ åpne brev til Google: «Stopp sensuren av Internett! Stopp den politiske svartelistingen av World Socialist Web Site!» Det åpne brev presenterte bevis for at «Google manipulerer sine internettsøk» for å «blokkere nyheter som deres foretak ikke vil ha rapportert, og for å undertrykke meninger dere ikke er enig med.»
Men på onsdag publiserte Times på sin nettside (og torsdag på oppslagsiden av papirutgavens næringslivseksjon) en artikkel av samme forfatteren Daisuke Wakabayashi, som er hvitvasking av Googles sensurregime og et ekko av foretakets selvberettigende benektelser, uten noen seriøs undersøkelse av fakta.
Artikkelen er den siste i en rekke lignende serveringer fra de store amerikanske nyhetskildene, som i skyggen av president Trumps anklager om medienes sensurering av høyreorienterte nyhetskilder, ukritisk gjengir Googles benektelser av at de svartelister nettsteder basert på deres politiske synspunkter.
Wakabayashi skriver: «Google sa at politisk ideologi ikke var en faktor i noe aspekt av deres søkeresultater. Google sa at hvorvidt en bruker er konservativ eller liberal ikke er en del av den informasjonen selskapet innsamler og at de ikke kategoriserer nettsider etter politiske preferanser.»
Han fortsetter: «Imidlertid ble Google skjøvet i retning av å gjøre en endring i sin søkealgoritme av granskningen om feilinformation etter 2016-presidentvalget. Den gangen fant Google at 0,25 prosent av deres daglige trafikk lenket til forsettlig villedende, falsk eller støtende informasjon. De ville bringe til overflata det de kalte mer ‘autoritativt’ innhold i søkeresultatene.»
Det nærmeste forfatteren kommer til en kritisk undersøkelse av foretakets påstander er følgende passasje: «Endringen forårsaket klager om at den førte til en brå nedgang i trafikk. Men organisasjonen som klaget, og alle de nettstedene med trafikk den refererte til, lente til venstre.»
«Organisasjonen som klaget» over Googles nedprioritering av hva Wakabayashi kynisk kaller «villedende, falsk eller støtende informasjon» er World Socialist Web Site, uten at navnet engang er nevnt i journalistens nye artikkel. Hva Google nedprioriterte var faktisk ikke «villedende, falsk eller støtende informasjon», men politiske synspunkter som er kritiske til den amerikanske regjeringen og det politiske etablissementet.
Times’ hvitvasking av Googles sensur er desto mer sjokkerende gitt at i løpet av året siden publiseringen av Wakabayashis september-2017-rapport er alle vesentlige påstander i WSWS’ åpne brev til Google blitt bekreftet.
Brevet argumenterte for at Google med sitt forsøk på å sensurere internett fungerte som en agent for statens etterretningsapparat, med formål om å legge begrensninger på ytringsfriheten som er beskyttet av Det første endringstillegget til den amerikanske grunnloven [First Amendment of the US Constitution]. Uttalelser fra ledende lovgivere og etterretningsrepresentanter i løpet av det siste året beviser at denne påstanden er korrekt.
* I en høring for Senatets Etterretningskomité i februar 2018 [lenke til engelsk tekst] roste FBI-direktøren Christopher Wray de amerikanske etterretningstjenestenes større «engasjement» og «partnerskap» med den private sektoren og konkluderte: «Vi kan ikke fullt ut politi-kontrollere sosialmediene, så vi må jobbe med dem slik at de kan politi-kontrollere seg selv.»
* I en høring for Representantenes hus’ Etterretningskomité i november 2017 [engelsk tekst] sa Kongressrepresentant Adam Schiff at Google var «samfunnsforpliktet» til å endre det faktum at [sitat Google:] «Det som ender opp øverst på våre søkelister tenderer til å være det vi lette etter.»
* I en høring for Senatets Justiskomité i november 2017 [engelsk tekst] erklærte tidligere FBI-agent Clint Watts: «Borgerkriger begynner ikke med geværskudd, de begynner med ord ... Vi må alle sammen aksjonere på sosialmedienes slagmark nå, for å kvele informasjonsopprør ... For å stoppe artillerisperrilden av falsk informasjon som treffer sosialmediebrukerne må de kildene som sprer forvrengte historier bli brakt til taushet.»
I løpet av året siden Wakabayashi publiserte sin første artikkel har direktører fra de vesentlige teknologibedriftene bekjentgjort i stadig klarere ordelag sine bestrebelser, i samarbeid med de amerikanske etterretningstjenestene, for å kontrollere hva deres brukere ytrer og leser.
Samme dag som Times publiserte Wakabayashis artikkel holdt Senatets Etterretningskomité en høring der toppdirektører fra Facebook og Twitter lovet å intensivere sin internettsensur. Facebooks direktør for operasjonell drift Sheryl Sandberg [Chief Operating Officer - COO] forklarte hvordan Facebook blokkerer distribusjonen av ytringer deres «faktakontrollører» finner uberettiget, med ekskludering av «dårlige ytringer» og promotering av «god ytringer».
Sandberg sa at innhold som er «merket som falskt» av Facebooks faktakontrollører får «dramatisk redusert distribusjon på vårt nettsted, vi advarer deg om du er i ferd med å dele det, vi advarer deg hvis du allerede har delt det, og hvilket er viktig, vi viser relaterte artikler ved siden av innholdet slik at folk kan se alternative fakta.»
Hun fortsatte: «Den grunnleggende oppfatningen er at dårlige ytringer ofte kan motvirkes av gode ytringer, og hvis noen sier noe som ikke er sant, og de sier det feil, da har noen andre muligheten til å si: ‘Faktisk tar du feil. Dette er sant,’ og det er dét vi jobber med gjennom våre systemer.»
Ved å bestemme hvilke politiske synspunkter som er «sanne» og hvilke som er «falske», ved å sensurere «dårlige ytringer» og fremme «god ytringer», ved å erstatte uttalelser de misliker med «alternative fakta», utfører Facebook en forsettlig og systematisk innsats for å manipulere den offentlige opinion på vegne av sine partnere i USAs etterretningsorganer.
Nøyaktig samme metodikk anvendes av Google, men i en enda bredere skala. Mens Facebook sensurerer og forkludrer brukernes ytringer på sin egen proprietære plattform påvirker Googles sensur hvordan det store flertallet av mennesker over hele verden finner og får tilgang til informasjon på det offentlige internettet, som selskapets søketjeneste tilbyr en vital guide for.
I sin artikkel presenterer Wakabayashi Googles søkeresultat-rangeringssystem som en mystisk svart boks. Men hvordan det faktisk funksjonerer er langt mindre hemmelig enn han får det til å synes. Googles svar på millioner av søk spores og registreres omhyggelig og analyseres av proprietære analyseredskap, som World Socialist Web Site har anvendt i sin forskning. Enn videre gjør Googles egne uttalelser det klart hvilken mekanisme de har anvendt for sitt sensurregime.
Populariteten til Googles søkemotor var basert på effektiviteten av deres PageRank-algoritme, som funksjonerte etter en type publikums-bidrag-system, basert på sentimentene til det lesende publikum. Jo oftere referert og lenket et nett-doméne var, jo høyere opp kom det på søkeresultatlista.
World Socialist Web Site er med sin meget store artikkelkatalog, med ekstremt varierte og godt utforskede emner som spenner fra film og fotografi til historie og samtidspolitikk fra nesten alle land på kloden er bredt referert på internett og i trykte medier – fra bøker til blogger, akademiske forskningsstudier, studentessay og til nasjonalmedier i utviklingsland.
Det var ingen overraskelse at et søk på nesten ethvert kontemporært geo-politisk emne ville returnere artikler fra World Socialist Web Site blant de øverste 100 og ofte de øverste 10 eller på topp-3-plasseringene. Eksempler var: «går USA til krig med Iran» (første plass), «atomkrig Kina» (første plass), «sosial ulikhet i verden» (andreplass), «fattigdom og sosial ulikhet» (tredje plass), «antikrigslitteratur» (tredje plass) og «UAW (United Auto Workers) forhandlinger» (tredje plass).
Men i april 2017 annonserte Google en radikal endring i rangeringssystemet for sine søkeresultat. I steden for passivt å reflektere hva internettbrukerne så som autoritativt ville de nå basere rangeringen av søkeresultatene på innspill fra søkeresultat-evaluerere, som var gitt klare instruksjoner om å nedrangere nettsteder med narrativ som strider mot den politiske mainstream.
Ben Gomes, Googles visepresident for teknologi, annonserte i sitt blogginnlegg den 25. april 2017 endringene i Googles algoritme, med lenke til retningslinjene for selskapets evaluerere. Anvisningene gjorde det klart at Googles søkemotor bare skulle vise resultater fra nettsteder som presenterer «alternative synspunkter» dersom «søket tydelig indikerer at brukeren søker et alternativt synspunkt».
Fullt i samsvar med denne mekanismen ble sider fra World Socialist Web Site innen to måneder fjernet fra resultatlistene for søkene som er nevnt ovenfor.
Wakabayashi gjorde ingen seriøs innsats for å problematisere Googles påstander. Han henvendte seg ikke til World Socialist web Site for kommentarer, eller for den saks skyld fra noen som helst annen Google-kritiker – som det ikke er rent få av. Men denne typen selvsensur er endemisk innen amerikanske medier, som systematisk har søkt å nedtone de store forfatningsmessige implikasjonene av sensurregimet som bygges rett foran deres øyne.
For bare å nevne ett eksempel rapporterte ikke en eneste amerikansk avis engang den famøse formuleringen Sheryl Sandberg kom med der hun forklarte sine intensjoner om å erstatte «dårlige ytringer» med «alternative fakta», til tross for at det var dusinvis av reportere tilstede på høringen.
Denne selvsensuren i den amerikanske pressen er skammelig. Det er en påminnelse om kraften og den vitale betydningen av et fritt og åpent internett, som er essensielt for å fjerne strupetaket til et medieapparat som vil forsvare enhver offisiell forbrytelse, uansett flagrante forfatningsbrudd.
Sandbergs uttalelser er en advarsel om at en massiv eskalering av angrepet på ytringsfriheten er på gang. Det er begrenset tid. Vi appellerer innstendig til alle våre lesere om å bli med i vår kamp mot internettsensur.