Russisk regjering slår ned på protester under regionalvalg

Av Clara Weiss
12 September 2018

På søndag ble anslagsvis 65 millioner russere oppfordret til å stemme i 80 forskjellige regionalvalg, inkludert 21 direkte guvernørvalg og 16 lokalforsamlingsvalg.

Den russiske regjeringen har ennå ikke presentert offisielle tall for valgdeltakelsen for hele landet, men har indikert at tallene omtrentlig tilsvarer regionvalgene i 2013, da bare tre regioner hadde en valgdeltakelse på over 50 prosent.

I sterk kontrast til valgene for fem år siden klarte ikke Forent Russlands guvernørkandidater å få et absolutt flertall i fire regionalvalg. I noen regioner ble valgdeltagelsen rapportert å være godt under 30 prosent. I noen regioner så Forent Russlands kandidater sin stemmeandel redusert med så mye som 20 til 30 prosent.

I fire regioner – Khakassia, Vladimir Oblast, Khabarovsk Krai, Primorsky Krai – klarte ikke Forent Russlands kandidater å oppnå et absolutt flertall og må gå til en andre valgrunde. I Khakassia og Primorsky Krai vil Forent-Russland-kandidatene konkurrere mot kandidater fra det stalinistiske KPRF [Den russiske føderasjonens Kommunistparti]. I Khakassia fikk KPRFs kandidat Valentin Konovalov 44,81 prosent av stemmene, der Forent Russlands kandidat Viktor Zimin fikk 32,42 prosent.

I Khabarovsk Krai, og i Vladimir Oblast – en region nordøst for Moskva, som er en av de mest sosialt forødede i den europeiske delen av Russland – stiller Forent-Russland-kandidater mot kandidater fra det fascistiske LDPR [Russlands liberaldemokratiske parti; ledet av Zhirinovskij]. En andre runde i direkte guvernørvalg, som ble gjeninnført i 2012, har bare skjedd én gang tidligere.

I tre regioner – Irkutsk Oblast, Khakassia og Ulyanovsk Oblast – tapte Forent Russland sitt flertall i de regionale lovgivende forsamlingene til det stalinistiske KPRF.

I Moskva, der mindre enn 30 prosent av de stemmeberettigede velgerne brukte sin stemmeseddel, ble den sittende borgermesteren Sergey Sobyanin gjenvalgt med nesten 70 prosent av de avgitte stemmene, som er vesentlig større margin enn for de siste valgene. Bare fem andre kandidater var til valg i Moskva, der ingen opposisjonspolitiker deltok.

Lederen for Forent Russland Andrei Turchak kunngjorde at partiet ville «trekke sine organisatoriske og personellmessige konklusjoner» i de regionene hvor partiet hadde fått dårlige resultat. President Vladimir Putin kommenterte svært lite på valget, og sa bare at «valgkampen som helhet var verdig» og at valgene var blant de mest ærlige som var gjennomført i senere russisk historie.

Valgene ble overskygget av det som nå er det overordnede saksanliggende i russisk politikk: Regjeringens planer om å heve pensjonsalderen. Den nåværende regjeringens lovforslag tilrettelegger for en heving av pensjonsalderen for kvinner med åtte år – fra 55 til 63 – og for menn med fem år – fra 60 til 65 år – en alder mindre enn to tredjedeler av russiske menn faktisk oppnår.

Mer enn 90 prosent av befolkningen motsetter seg dette tiltaket, og 53 prosent indikerte i en nylig Levada-meningsmåling at de er beredt til å ta til gatene for å protestere mot pensjonsreformen. Presentasjonen av lovforslagets i midten av juli, under avviklingen av FIFA-fotballverdensmesterskapet, sendte Forent Russland ned 13 prosent på meningsmålingene, mens aksepttallene for Putin falt til de laveste på fire år til rundt 67 prosent. Ti dager før søndagens valg kom Putin offentlig ut til støtte for pensjonsreformen, der han foreslo å begrense hevingen av pensjonsalderen for kvinner fra åtte til fem år.

Det er blitt bredt anerkjent av både Forent-Russland-politikere og politiske kommentatorer at den enorme misnøyen med reformen var den sentrale årsaken til Forent Russlands dårlige valgresultat og den relative valgsuksessen til KPRF, som har presentert seg som reformens hovedkritiker. Imidlertid er det slående, med tanke på den overveldende opposisjonen til reformen, at opposisjonen ikke var istand til å dra mer nytte av Forent Russlands fallende popularitet.

Kremls ekstreme nervøsitet for den utbredt fiendtligheten mot pensjonsreformen fant uttrykk i politiets voldsomme tilslag mot demonstranter som demonstrerte mot reformen på søndag, etter oppfordring fra den høyreorienterte opposisjonslederen Alexei Navalnij. En dag før valget tok Google ned en YouTube-video lastet opp av Navalnij om pensjonsreformen, etter krav fra russiske lovgivere som hevdet at spredningen av hans video var i strid med russisk lov som forbyr valgkampanjer de siste 48 timene før avstemmingen.

Bare om lag 8.000 deltok i søndagens demonstrasjoner, som fant sted i anslagsvis 25 byer og tettsteder, som gjenspeiler fiendlighet og mistanke mot Navalnij. Politiet slo imidlertid hardt ned på demonstranterne, og med stor voldsomhet, der de arresterte mer enn 1.000, blant dem mange ungdommer. I Russlands nest største by St. Petersburg ble minst 452 personer arrestert. Flere ble banket opp av politiet. Blant de arresterte på landsbasis var 26 av Navalnijs 46 regionale personalkoordinatorer.

Politiets undertrykking var ikke i så stor grad rettet direkte mot tilhengerne til den fengslede Alexei Navalnij – som er en høyreorientert russisk nasjonalist og tilhenger av amerikansk imperialisme, og som representerer de deler av det russiske oligarkiet som er imot Putins utenrikspolitikk og som frykter at pensjonsreformen vil provosere en sosial eksplosjon som ingen av delene av styringsklassen vil kunne kontrollere. (Se også: Hva representerer den russisk «opposisjonslederen» Alexei Navalnij?)

Fremfor alt var politiets vold mot demonstrantene rettet inn på å drive frykt inn i de millioner av russiske arbeidere og ungdommer som ikke stemte i valgene eller gikk ut for å protestere under Navalnijs bannere, men som syder av sinne over pensjonsreformen og Kreml-politikken. De må vende seg til et sosialistisk program og innordne seg sine klassebrødre og -søstre rundt om i verden for å bekjempe de sosiale angrepene og den høyreorienterte politikken til alle delene av det russiske oligarkiet.