Bundeswehr anskaffer ny tanksbataljon

Av Johannes Stern
13 December 2018

Den 6. desember annonserte den tyske forsvarsministeren Ursula von der Leyen etableringen av en ny tanksbataljon. «I dag er en god dag for troppene i tanksdivisjonen,» erklærte hun på hærens treningsområder i Munster på Lüneburg heiene. Bakteppet var krigsaktig. Den offisielle Bundeswehr-videoen viser von der Leyen der hun adresserer sine tropper foran en armada av stridsvogner og soldater.

Hun annonserte: «Vi skal idriftsette en ny tanksbataljon i 2019.» Den skal stasjoneres i Hardheim i Baden-Württemberg og vil involvere mer enn 500 nye tropper.

Utvidelsen av tanksdivisjoner er en del av Tysklands omfattende planer for oppgraderingen av landets væpnede styrker. «Siden gjenforeningen (av Tyskland) og gjennom de siste 25 årene har Bundeswehr bare krympet i størrelse og flere ganger avviklet tanksbataljoner,» forkynte forsvarsministeren. «Nå, for første gang på mange tiår, vokser Bundeswehr og det blir etablert en ny tanksbataljon.»

Tysklands «Panzertruppe» er «hærens ryggrad» og «bærer hovedtyngden for det nasjonale og for allianseforsvaret» fortsatte von der Leyen. Det er «én grunn til at vi investerer tungt. I mange, mange år, om ikke flere tiår, har det nasjonale og allianseforsvaret blitt forsømt. Det har vært hull og tomme strukturer, og nå vi tetter vi dem igjen.»

Syttifem år etter forbrytelsene den tyske hæren begikk under Den andre verdenskrigen bygger den tyske styringsklassen igjen en veritabel tankskampstyrke for å spille en rolle i de forventede krigene og stormaktkonfliktene i det 21. århundre.

«I de kommende årene vil hæren få over hundre nye tanks, i tillegg til de hundre som blir brakt opp til siste bestykningsstand,» sa von der Leyen. «I 2018/19 får vi levert 140 Puma pansrede infanterikjøretøy ... samt 70 Boxer infanterikjøretøy og nesten 100 Fuchs tankstransportører.» Det blir også levert «den nye Leguan brobygger-tanksen ... og endelig, endelig, mer enn 6.000 nattsyn-briller.»

Opprustingen av den tyske tanksstyrken er fremfor alt rettet mot Russland, som Hitlers Wehrmacht angrep i Den andre verdenskrigen i en veritabel utryddelseskrig.

«Vi stiller den raske spydspiss-styrken ikke bare i 2019, men også i 2023,» skrøyt von der Leyen i Munster. NATOs såkalte raske «spydspiss» reaksjonsstyrke, eller Very High Readyness Joint Task Force (VJTF), er en rask-utplasserings-tropp etablert i 2015, som spiller en sentral rolle i NATOs forberedelser for krig med Russland.

For å sikre «våre tankstroppers effektivitet» og VJTF vil regjeringen investere «mer enn fire milliarder euro» i de kommende årene i en «fullstendig digitalisering av landbaserte operasjoner», uttalte von der Leyen. «Poenget er å samle de mange forskjellige digitale nodene for å danne en samlet militær oversikt og sikre en rask nettkobling av alle involverte enheter. Våre soldater fortjener det mest moderne utstyret.»

Bundeswehr-området i Munster skal massivt utvides i denne sammenhengen og blir etablert som hærens største lokalisering – «de pansrede styrkenes hjerte» (von der Leyen). Samlet sett vil «mer enn 300 millioner euro strømme inn i rundt 219 prosjekter», sier forsvarsdepartementets offisielle nettside. Blant prosjektene er «byggingen av 16 boligenheter på stedet, en administrasjonsbygning med innkvartering for tropper, en dual-bruk bygning for hjemmeoperasjoner og en underoffisersmesse.» I tillegg kommer moderniseringen av skyteanleggene og ulike skytebaner på treningsanlegg i Munster og Bergen.

Videre € 19 millioner er øremerket for det tyske tanksmuseet i Munster, proklamerte von der Leyen. Dette «hjertebarnet» handlet ikke bare om «opplæringen av våre etterfølgere, men også om å bevare tradisjonene.»

Hva angår Bundeswehrs historiske tradisjoner bærer garnisonsbyen Munster tilstrekkelig vitnesbyrd. De første som var innkvartert i leiren, som ble grunnlagt i 1892, var Oldenburg Infanteri Regiment nr. 91 under sin kommandant Paul von Hindenburg. Navnet «Hindenburg Barrakkene» har blitt bibeholdt frem til i dag, selv om Hindenburg var en ledende person i Tysklands første grep etter verdensmakt. Under Den første verdenskrigen var Hindenburg sjef for Den øverste hærkommandoen (OHL - Oberste Heeresleitung). Etter at han ble president i Tyskland var det den samme Hindenburg som utnevnte Adolf Hitler som Reichskansler, og dermed banet veien for Den andre verdenskrigen.

Det tyske militærets brune tradisjoner blir til i dag aktivt holdt i live i Munster. I 2012 rapporterte det tyske tv-programmet «Kontraste» om en minneseremoni ved Bundeswehrs utdanningssenter i Munster, der «troskapssangen til det nazistiske Waffen-SS» ble spilt.

I løpet av det siste året kom Munster igjen i overskriftene i forbindelse med det nynazistiske terroristnettverket rundt Bundeswehrløytnant Franco A. Ifølge medierapporter var Franco A. og hans medskyldige Maximilian T. i kontakt med en student ved Bundeswehr-universitetet i München, som oppholdt seg i Munster i februar 2017 da en P8-pistol, to G36-angrepsgevær, to radioer og 60 runder ammunisjon ble stjålet fra en tanks.

Det har siden kommet frem at terroristcella besto av rundt 200 tidligere og aktive Bundeswehr-soldater, inkludert tropper fra Spesialstyrkenheten (KSK) og Militæretterretningen (MAD - Militärische Abschirmdienst). I en detaljert artikkel med tittelen «Sammensvergelsen» rapporterte nyhetsmagasinet Fokus i november om en «farlig skyggearmé» som forbereder seg på å drepe ledende politikere og voldelig undertrykke revolusjonær uro, akkurat som det beryktede «schwarze Reichswehr» gjorde under Weimar-republikken (1919 til 1933).

Mange spør seg hvorfor offisiell politikk og media i stor grad har ignorert disse farlige avsløringene. Von der Leyens besøk har gitt svar på det. I siste instans svøper de ansvarlige i departementene, de politiske partiene og i redaksjonene seg i taushet fordi de beskytter og støtter de høyreorienterte klikkene. De trenger slike ytrehøyrestrukturer i Bundeswehr for å legge til rette for massiv gjenopprustning og undertrykking av en voksende innenlandsopposisjon.

Det er av betydning at Det tyske tanksmuseet, som støttes aktivt av forsvarsdepartementet, for tiden har en appell fra hærens øverstekommando (OHL), datert 28. november 1918, som sin «månedens utstillingsgjenstand». Dokumentet er en forkastelig tirade mot den russiske Oktoberrevolusjonen og dens ledende supportere i Tyskland, Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht. Den advarer mot «Liebknecht-folkets terrorregime» og uttrykker solidaritet med den sosialdemokratiske Ebert-regjeringen, som i nært samarbeid med de høyreorienterte Freikorps-leiesoldatene for 100 år siden undertrykte Novemberrevolusjonen i Tyskland.