AfD-parlamentariker fordømmer Holocaust-minnemarkering i Bundestag

Av Christoph Vandreier
8 February 2019

Syttifire år etter frigjøringen av Auschwitz, blir nazistregimets forbrytelser nedtonet i det tysk parlamentet uten at det utløser noen nevneverdig protest.

Tidlig på dagen den 31. januar beæret Bundestag ofrene for tysk nasjonalsosialisme (nazismen) under en årlig avholdt seremoni. Umiddelbart etterpå avleverte parlamentarikeren Marc Jongen fra ytrehøyrepartiet Alternative für Deutschland (AfD) en fascistisk tale, der han nedtonet nazistenes forbrytelser og spottet deres ofre. Dette fremkalte ikke noe nevneverdig opposisjon, hvilket understreker hvor langt til høyre hele det politiske etablissementet har forflyttet seg, og i hvilken grad de høyreorienterte ekstremistene fra AfD nå dominerer offisiell politikk.

Jongen, som fikk en doktorgrad i filosofi under Peter Sloterdijk og regnes som AfDs «hovedideolog», uttalte seg imot et parlamentforslag fremmet av Venstrepartiet (die Linke) om å etablere et sentralt «minnesmerke over ofrene for nazistenes utslettelseskrig i Øst-Europa». I tillegg til millioner av soldater som døde, ble 6 millioner sivile drept bare i Polen, 14 millioner ble drept i Sovjetunionen, og 3,3 millioner krigsfanger omkom.

Jongen opponerte mot prosjektet med begrunnelsen at det «kunstig induserer re-traumatisering av hver nye generasjon i Tyskland» og at det ignorerte «de tyske og østeuropeiske ofrene for den stalinistiske utryddelseskrigen», som han sa var ofre for en «ikke mindre forferdelig forbrytelse».

Jongen likestilte ofrene for naziutryddingskrigen med tapene som resulterte fra den sovjetiske Røde Armés offensiv, som frigjorde Europa fra nazistyret. Han portretterte også nazistenes detaljert planmessige tilintetgjøringskrig som en respons på stalinistiske voldshandlinger, og rettferdiggjorde krigen, i den gamle nazistiske tradisjonen, som en «forebyggende krig».

Jonger støttet seg eksplisitt på den høyreorienterte Humboldt-Universitets-historikeren Jörg Baberowski, som han siterte ord for ord. I 2011 skrev professor Baberowski: «... uten [å ta i betraktning] det stalinistiske diktaturets eksesser, er det ikke på noen måte forståelig hva nasjonalsosialismen [nazismen] var et svar på.»

Jonger etterfulgte denne blatante historieforfalskningen med en fascistisk tirade. Minnemarkeringen av naziforbrytelser ble brukt til å «forankre en dyp følelse av skyld i Tyskland, for all tid» sa AfD-taleren. «Tyskland burde forsvinne som en nasjon, som et land, som et folk. Det burde bli et mer eller mindre åpent bosettingsområde for innvandrere fra hele verden,» raljerte Jongen, der han anvendte formuleringer fra antisemittiske konspirasjonsteorier.

Dette markerte den tredje gang siden årets begynnelse at høyreekstremister og nynazister har svertet minnet om nazismens ofre, uten at det har fremprovosert noe slags ramaskrik i etablissementets politiske partier eller mediekretser. AfD-medlemmer forstyrret en minnemarkering i det bayerske parlamentet den 23. januar, og på årsdagen for frigjøringen av Auschwitz demonstrerte polske høyreekstremister på konsentrasjonsleirområdet, der de ropte antisemittiske slagord. Jongen har nå forflyttet denne ideologiske møkka inn i Bundestag.

De politiske betingelsene for disse fascistiske og antisemittiske oppvisningene fra høyreekstremister ble skapt av de mer tradisjonelle borgerlige partiene, som tolererer AfD og antar partiets politiske retningslinjer. Ikke ett eneste parlamentsmedlem talte substantielt imot Jongs berettigelser for nazistene, og ikke ei eneste avis fant det nødvendig å rapportere om det, enn si å fordømme hans hat-tale.

Denne tolereringen av fascistisk agitasjon i Bundestag er resultat av en prosess som har gjort høyreorienterte ekstremistposisjoner politisk akseptable. Baberowski har spilt en sentral rolle i prosjektet for å rehabilitere nazistene.

I 2007 skrev Baberowski: «Stalin og hans generaler påtvang Wehrmacht [Hitlers hær] en ny type krig, som ikke lenger sparte sivilbefolkningen.» I februar 2014 forsvarte Baberowski nazi-apologeten Ernst Nolte, i et intervju publisert i Der Spiegel. Nolte utløste historikerstriden [der Historikerstreit] som raste i offentligheten på 1980-tallet, med sine unnskyldninger for nazistene.

«Det ble begått en urett mot Nolte,» sa Baberowski. «Han hadde rett, historisk sett.» Han fortsatte: «Hitler var ingen psykopat, han var ikke ondsinnet. Han ville ikke at folk snakket om utryddelsen av jødene ved hans bord.»

Han sammenlignet også skytingene i Russland i 1918 med Holocaust, og sa: «I utgangspunktet var dét det samme: mord i industriell skala.»

Som svar på Baberowskis berettigelse for naziforbrytelser publiserte Sozialistische Gleichheitspartei (SGP) og partiets ungdomsorganisasjon, Den internasjonale ungdommen og studenter for sosial likhet (IYSSE), et åpent brev til administrasjon ved Humboldt Universitet og protesterte mot historieforfalskningen. I brevet pekte de på at rehabilitering av Hitler tjener til å rettferdiggjøre tysk militarisme i dag:

Forsøkene på å etablere et historisk falskt narrativ kommer på et kritisk punkt i tysk historie. Slike anstrengelser bør ses i sammenheng med de siste uttalelsene fra president Joachim Gauck og utenriksminister Frank-Walter Steinmeier om at det nå er på tide å avslutte tiår med militær tilbakeholdenhet for Tyskland. Gjenopplivingen av tysk militarisme krever en ny fortolkning av historien som nedtoner forbrytelsene fra nazi-æraen.

I 1987 utløste Noltes posisjoner der Historikerstreit, der mange historikere opponerte mot Nolte. Men i 2014 var det ikke én eneste professor og ikke ei eneste hovedstrømsavis som opponerte mot utsagnet om at Hitler ikke var ondskapsfull.

I stedet ble SGP og IYSSE angrepet for å kritisere Baberowski, i Der Spiegel, Frankfurter Allgemeine Zeitung, Süddeutsche Zeitung og mange andre aviser.

Köln Høyere Regionaldomstol avviste en rettsinnvendning fremlagt av Baberowski mot sine kritikere, og besluttet at Baberowski legitimt kunne beskrives og omtales som en «høyreekstremist», en «rasist» og en som engasjerer seg i «forherligelse av vold». Professorens advokater fremmet deretter argumentet at mens Baberowskis tale kunne være høyreradikal, var hans forskning solid. Dette falske skillet mellom Baberowskis aggressive politiske agenda og skrifter, fra hans offentlige erklæringer ble fremmet av det politiske etablissementet og administrasjonen ved Humboldt Universitet.

«Jörg Baberowskis akademiske uttalelser er ikke høyreradikale,» sa Sabine Kunst, sosialdemokratisk politiker og president for Humboldt Universitet, i en offisiell uttalelse etter Baberowskis nederlag i Köln Høyere Regionaldomstol. Samtidig truet hun kritikere med straffeforfølgelse og erklærte at «mediaangrepene» på Baberowski var «uakseptable».

Jongens tale i Bundestag bekrefter den vesentlige betydningen av kampen som SGP og IYSSE har ført på Humboldt Universitet i Berlin. Det etterlater ingen tvil om retningen og pådrivet av Baberowskis historieforfalskning, og samtidig demonstrerer det nok en gang at høyrefløyen kan handle så åpent skamløst bare fordi ingen i det politiske etablissementet eller innen det akademiske miljø står imot det.

Denne tausheten strekker seg forbi Tyskland. Det er ikke én eneste fremtredende akademiker, hverken i Storbritannia eller i USA, som offentlig har angrepet Baberowski. Det er ikke det at de er enige med Baberowski. Faktisk kan denne forfatteren bevitne det faktum at en rekke respekterte historikere i private samtaler har uttrykt deres avsmak for arbeidet til Humboldt-Universitets-professoren. Men de er ikke villige til å «å stå frem» [‘go on the record’] med fordømmelse av hans pro-nazi berettigelser.

Benektelsen av en kraftig stillingstaken mot Baberowski har – som fremveksten av AfD demonstrerer – politiske konsekvenser. I sin verdifulle studie The Anatomy of Fascism [Fascismens anatomi], utgitt i 2004, satte historikeren Robert O. Paxton oppmerksomhet på hvordan den lumske medvirkningen fra et betydelig sjikt av intellektuelle bidro til fremveksten av fascismen i Tyskland og Italia. De intellektuelles fiendtlighet til Opplysningstidens idealer «bidro til å skape et rom for fascistiske verdier» og «gjorde det mulig å forestille seg fascisme», skrev han. Dagens taushet fra akademikere om pro-nazi berettigelser, og benektingen av å opponere mot historieforfalskninger, har «hjulpet til å skape rom» for en farlig fascistisk gjenoppliving.

I boka Warum sind sie wieder da? [Hvorfor er de tilbake?], som ekstensivt omhandler tvistene ved Humboldt Universitet, har jeg skrevet at AfD, i motsetning til nazistene, «hverken har en massebase av støtte, eller kampklare enheter som Hitlers SA (Stormtropper), som rekrutterte sine medlemmer fra rotløse krigsveteraner, sosialt ruinerte medlemmer av småborgerskapet, og fortvilte arbeidsledige arbeidere. AfDs styrke oppstår utelukkende fra støtten partiet mottar fra de politiske partiene, media, regjeringen og statsapparatet.»

SGP var og er det eneste partiet som motsetter seg denne høyrefløykonspirasjonen. Nettopp av den grunn ble SGP i fjorårets årsrapport fra BfV – det tyske hemmelige politiet, Bundesamt für Verfassungschutz – referert til som «venstreekstremistisk», og oppført som et «objekt for overvåking». Rapporten ble utarbeidet i nært samråd med AfD. Byggingen av SGP er det eneste grunnlaget for å kunne stoppe denne høyrefløykonspirasjonen.