Lærerstreiker fortsetter å eskalere mot et brutalt pådriv av ‘big business’ for privatiseringen av utdanning og en videre plyndring av «edu-markedet» for profittopphoping. Amerikanske lærere er del av en voksende global bevegelse mot regjeringers innstramminger og sosial ulikhet.

Nå i den åttende dagen av sin streik er 3 000 lærere i Oakland i California i fronten. Det er vesentlig at lærerne der har dannet en grunnplan-streikekomité [lenke til Facebook-gruppa] for å hevde lærernes uavhengighet av fagforeningen og for å slåss for å utvide streiken ved å rekke ut til hele staten, og nasjonalt, for å forberede en generalstreik mot det angrepet på offentlig utdanning som føres av begge de store partiene.

Tusenvis av lærere i Kentucky gjennomførte en sykemeldingsaksjon [‘sickout’] og demonstrasjon ved statens capitol-bygning i Frankfort, for å forsvare pensjoner og for å gjenoppta protestene de gjennomførte i mars og april i fjor. Denne jobbaksjonen førte til kansellering av undervisning for 168 000 elever i noen av statens to største skoledistrikt, Jefferson (Louisville) og Fayette (Lexington), og seks andre skoledistrikt.

Mens fagforeningen Kentucky Education Association (KEA) forsøkte å underordne lærernes protest til sine manøvrer med statens republikanere og demokrater, for å opprettholde sin innflytelse over statens pensjonsråd, er lærerne ikke bare rasende over angrepet på sine pensjonsrettigheter, men også over de samme problemene som driver lærere til kamp overalt: lave lønninge, underfinansierte skoler og overfylte klasserom.

I en uttalelse som ble postet på «KY 120 United» på Facebook torsdag morgen, sa gruppa: «Vi stiller hver dag i klasserommet med mye lidenskap, men dessverre vil ikke lidenskapen dekke vår pensjon eller våre lønnsslipper. Det har vært krystallklart i over ett år at offentlig utdanning, lærere og våre offentlige pensjoner er under angrep. Nok er nok. Dette handler ikke om bare et lovforslag, men om en rekke begivenheter som har skjedd i løpet av det siste året.»

Brent McKim, president i Jefferson-County-lærerfagforeningen, sa at hans forening ikke støttet oppropet for en ‘sickout’.

I 2018 var nesten en halv million amerikanske arbeidere i streik, hvorav de fleste var lærere som gjorde opprør mot tiår med kollaborering for budsjettnedskjæringer og antilærer-angrep. Fagforbundene American Federation of Teachers (AFT) og National Education Association (NEA), og deres affilierte organisasjoner på stat- og lokalnivå, holdt hver eneste kamp isolert for deretter å undertegne avtaler som forrådte lærernes interesser. Ett år etter opprøret i Vest-Virginia kommer nå lærere over hele USA til aksjon, for å stå imot.

Nedenfor er et sammendrag av kampen i de enkelte statene.

• Vest-Virginia-lærere returnerte til streikevaktene [engelsk tekst] den 19. og den 20. februar for å slåss mot lovgivernes trussel om privatisering av skoler og for å revidere sine krav fra i fjor om fullfinansiering av klasseromsundervisningen og en løsning for deres helseplan.

• I Oklahoma snakker lærerne om en fornyet arbeidsnedleggelse. Fagforeningen har kalt for en «argumenteringsdag» for å samle lærerne i hovedstaden den 1. april, dersom staten ikke gir $ 400 millioner for finansiering av lærernes lønnsøkning. Etter at fagforbundene Oklahoma Education Association (OEA) og American Federation of Teachers (AFT) avdeling Oklahoma City, sviktet fjorårets streik og aksepterte en minimal lønnsøkning, tjener mange lærere fortsatt bare $ 36 000 i året [NOK 308 000]. Videre er det ikke gjort noe for å takle den systematiske underbudsjetteringen av utdanning i staten, som har redusert driften ved 208 skoler i 92 Oklahoma-skoledistrikter til fire-dagers uke og tvunget 30 000 lærere til å forlate yrket de siste seks årene, på jakt etter høyere lønn.

• Arizona-klasserommene fortsetter å mangle ressurer, lærerne er underbetalte og de truer med å gjenoppta streiken som ble brått avsluttet av fagforeningen [engelsk tekst] forrige mai. Til tross for løftet om en 20% lønnsøkning innen 2020, er Arizonas offentlige skolelærere fremdeles listet på, eller nær bunnen når det gjelder lønn. I januar ble det bekjentgjort at skoleåret i Arizona hadde åpnet med 1 547 klasserom uten lærere, mens ytterligere 663 lærere sluttet i løpet av den første skolemåneden.

• Permitteringer blir nå pålagt i mange av skoledistriktene i staten Washington, inkludert i Seattle [engelsk tekst] og i Tacoma, i kjølvannet av fagforeningsforræderiet av auguststreikene [engelsk tekst] i et dusin skoledistrikter. Port Angeles vil permittere lærere og ansatte «på alle nivå», sa skoledistriktssjefen i forrige uke. Han forutså større klassestørrelser i grunnskoler, ungdomskoler og videregående skoler, etter en nedgang på nesten 40 prosent i lokale skatteinntekter. Tacoma Public Schools pålegger $ 30 millioner i nedskjæringer neste år og har allerede kuttet 36 heltidsansatte. Vancouver Public Schools kutter $ 14 millioner for bemanning for skoleåret 2019 - 2020.

• I etterdønningene av sviket av Los-Angeles-lærernes seks-dager-streik, bryter det ut nye kamper i California, i parallell med Oakland-arbeidsnedleggelsen. Nye streiker truer i Sacramento og East Bay, og tidligere denne uka har lærere i Fremont, sør for San Francisco, gjennomført ‘sickouts’. Noen lærere i Berkeley og San Francisco gjennomførte ‘sickouts’ i solidaritet med de streikende Oakland-lærerne.

• I Alaska fylte mengder av lærere, elever og lokalinnbyggere rådhusmøter i Anchorage og Eagle River til trengsel i forrige uke, for å fordømme den republikanske guvernøren Mike Dunleavys budsjettforslag som ville føre til kraftige kutt på statens utdanningsbudsjett, med en nedskjæring på $ 310 millioner for Department of Education and Early Development og ytterligere $ 134 millioner for University of Alaska. Med ord som «drakonisk» og «moralsk fallitt» opponerte det overfylte publikummet mot pakken på $ 1,6 milliarder i nedskjæringer, som også ville ramme helsetjenester.

• En protest er planlagt av Indiana-lærerne den 9. mars ved statehouse i Indianapolis, mot fattigdomslønninger og mangel på tilstrekkelige ressurser i klasserommene. Lærere har konfrontert tiår med «ansvarlighet»-ordninger, vekst av ‘vouchers’ [‘kuponger’ for skolevalgfrihet; overføring av offentlige midler til betaling for privatskoler] og lønninger som kan være så lave som $ 26 000 i året [NOK 222 000]. Staten avledet $ 153 millioner i år til ‘vouchers’, i den største av denne typen operasjoner i landet, for å flytte skattebetalernes midler over til privatskoleundervisning. «Jeg er klar til å gå i dag. Jeg har vært klar til å gå,» fortalte Mundy, en engelskspråklærer på skolen, til Chalkbeat. «Når du forlanger mer og mer av lærere og bare er villig til å gi dem mindre, og du gjør det helt klart at det vi gjør som lærere ikke blir respektert; det er da jeg bestemmer meg for at det er på tide å gå.»

• Sør-Carolinas lovgivere pusher et omnibus «utdanningsreform»-lovforslag som gir lærere opptil 5 prosent lønnsøkning i motytelse til at staten kan overlevere «underpresterende skoler» til charter-operatører, og tillate ikke-godkjente lærere å undervise. Under en fem-timers-høring tidligere denne måneden fordømte mer enn 400 lærere, foreldre og studenter lovforslaget som «skadelig» og «ineffektivt». Mange lærere sa at de var villige til å streike hvis lovforslaget ble ført videre, rapporterte Education Week.

• Kravene vokser i Utah for økte K-12-budsjetter [første 12 skoleår fom. barnehagen], hvor en ny rapport viser at staten står fast på 50. plass av nasjonens 50 stater. Som følge av skattelettelser som ble implementert av den tidligere guvernøren Jon Huntsman for over et tiår siden har inntektene fra de høyeste skattebrakettene gått ned fra 7 prosent til 5 prosent, og offentlige skoler har blitt systematisk underbudsjettert. For skoleåret som begynte høsten 2008 var det totale utdanningsbudsjettet $ 9 601 per student; et tiår senere var det 2 prosent mindre, bare $ 9 473.

• I fjor ble det pålagt et enormt skattekutt for de rike og foretak i Idaho (som hevet skatten for lav- og mellomsnittsinntektene); og i år blir skolene ytterligere snytt. Idaho har begynnerlærer-lønninger på $ 33 743 [NOK 288 334] som setter staten sjette-nederst av alle statene. Fattigdomslønningene i staten fikk 15 prosent av lærerne til å slutte etter det første året, og et økende antall lærere er ikke fullt utdannet, men er «beredskaps-lisensierte».

• I Texas diskuterer lovgiverne en mulig lønnsøkning for lærere på $ 5 000, men vurderer å implementere et statsovergripende lønnsinsentivprogram, eller ‘merrit pay’ [‘resultat-lønn’], som vil gi et lønnstillegg for statens «best-presterende» lærere. Den republikanske guvernøren Greg Abbott sa i sin ‘State of the State’-tale i år at alle lønnshevinger lærerne får vil være «resultat»-baserte. I tillegg har lærere fra Louisiana kalt for en streik innen skoleårets slutt, dersom det ikke skjer noe med lønnsøkningene, og lærere krever lønnsheving i Mississippi, Maine, Nevada, Nord-Dakota, Arkansas, Delaware, Georgia, New Mexico, Pennsylvania, og i andre stater.

Det er ingen grunn for noen seksjon av lærerne til å slåss mot de mektige foretaks- og politikk-kreftene som de står overfor alene. WSWS Teacher Newsletter oppfordrer til etableringen av grunnplan-streikekomitéer på alle skoler og i lokalsamfunnene, for å mobilisere bredest mulig støtte fra elever, foreldre og alle arbeidere, for statsovergripende og nasjonal aksjon, inkludert en politisk generalstreik til forsvar for den offentlige utdanningen.

Lærere må slåss for hva lærerne og deres elever trenger, ikke akseptere hva ‘big business’-politikere og fagforeningsbyråkrater sier de har dekning for. Sikring av finansieringen som er nødvendig for en stor forbedring av den offentlige utdanningen og for lærernes levestandarder, vil kreve et frontalangrep på de superrikes makt og personlige formuer. Dette betyr en kamp for sosialisme, slik at rikdommen produsert av arbeiderklassen kan anvendes for menneskelige behov, ikke for privatprofitt.