«Jeg håper at Salisbury for fremtiden igjen vil bli kjent for å være en vakker, innbydende engelsk by og ikke for hendelsene den 4. mars 2018,» sa statsminister Theresa May den 4. mars 2019.
Mandagen markert at det er ett år siden de fortsatt uforklarte hendelsene i Salisbury i England, som utløste en stor internasjonal krise. Den 4. mars 2018 ble Sergeij Skripal og hans datter Julia funnet på en benk nær et kjøpesenter i Salisbury-sentrum i bevisstløs tilstand. De var angivelig forgiftet av en nervegift, novitsjok.
Sergeij Skripal var en russisk agent, som spionerte for Storbritannia på 1990- og tidlig på 2000-tallet. Han ble dømt av Russland for «høyforræderi» i 2006. Fire år senere ble han sendt til Storbritannia i bytte for russiske spioner fengslet av London, hvorpå han bosatte seg i Salisbury.
May har god grunn til å ville trekke et slør over hendelsene den 4. mars. Bare 10 dager senere, uten å fremlegge noe bevis, erklærte hun at hennes regjering hadde konkludert med at det var «høyst sannsynlig at Russland var ansvarlig» for et «mordforsøk» på britisk jord. Skripal-forgiftningen ble brukt til å skru opp spenninger med Russland, hvilket førte til utvisningen av 150 russiske diplomatansatte fra ambassader rundt om i verden, og utvidelser av sanksjonene mot Moskva.
Diskusjoner fant sted om hvorvidt Storbritannia burde påberope seg Artikkel 5 i NATO-traktaten, for å tvinge NATO-landene til å «bistå» ethvert medlemsland som var angrepet for å ta «slik handling som det anser nødvendig, herunder bruk av væpnet makt».
Selv nå er det ingen konkrete bevis som forbinder regimet til president Vladimir Putin med Skripal-forgiftningen – eller en gang noe bevis for at novitsjok var involvert. Hva Russland skulle ha å tjene på å drepe Skripal har aldri blitt besvart.
Den russiske regjeringen ble nektet tilgang til sine statsborgere fra det øyeblikk de ble innlagt på sykehus, i strid med folkeretten. På mandag uttalte Maria Zakharova, det russiske utenriksdepartementets talskvinne, at deres diplomater ikke har mottatt svar på «de aller enkleste spørsmål» om hendelsene fra Storbritannia. «Absurditeten er fraværet av kronologien over hendelsene den dagen, eller de dagene, hvilken tid og hva som skjedde, og hvem som var der.»
Sergeij og Julia ble angivelig angrepet med den dødeligste nervegiften noen gang oppfunnet, med den offisielle fortellingen at novitsjok var smurt på dørhåndtaket til Sergeijs hus. Likevel gjennomgikk begge en mirakuløs gjenoppfriskning og ble skrevet ut av sykehuset, i april og mai, av representanter for etterretningstjenestene og politiet. Bortsett fra et flyktig glimt av Julia, der hun leser en bearbeidet uttalelse, på et ukjent sted den 24. mai, er begge Skripals forsvunnet ut av syne. På lørdag rapporterte Daily Mirror difust: «De forblir under MI5-beskyttelse, til en stor bekostning.»
Ikke bare har de to Skripalene forsvunnet, men det har også Sergeijs hjem. Det som en gang var åsted for en forbrytelse har i løpet av det siste året blitt demontert, blant annet ble taket fjernet, og dekontaminert av, som Independent rapporterte, «nesten 200 militærpersonell fra Det Kongelig Luftforsvar og Arméen, sammen med spesialistkontraktører ...»
Dessuten er det rollen spilt av Porton-Down-laboratoriene for biokjemisk krigføring, som ligger bare noen få kilometer fra Salisbury. Porton Down har i flere tiår spesialisert seg på å produsere nervegasser. Mays påstander om at Russland var ansvarlig var i utgangspunktet basert på endrende analyser og blatant motstridende uttalelser [engelsk tekst], som alle kom fra Porton Down.
Nivået av allmennhetens skepsis over disse beretningene var sånn at Institute of Statecraft, og denne organisasjonens avlegger Integrity Initiative – et hemmelig propagandanettverk tilknyttet britiske sikkerhetstjenester – følte det betimelig å gripe inn og reise bekymringer for at regjeringen var «altfor svak», der de ifølge et lekket dokument datert den 11. mars 2018, erklærte at «det er essensielt at regjeringen gir en mye sterkere respons denne gangen.»
Hvert nytt faktum som fremkommer kaster mer tvil over Tory-regjeringens narrativ.
I forrige måned viste det seg at den første personen som ga førstehjelp til de to Skripaler var Alison McCourt, den mest senior sykepleieren i den britiske hæren, som tilfeldigvis kom over paret mens hun var ute og spaserte med sin datter. At McCourt skulle ha vært upåvirket etter å ha gitt umiddelbar førstehjelp [CPR - Cardiopulmonary resuscitation; hjerte/lunge massasje] til de to Skripalene – med Julia, ifølge et vitne, «skummende om munnen», er for å si det mildt, usannsynlig.
På mandag hevdet Kier Pritchard, sjefpolitikonstabel i Wiltshire, at han aldri engang hadde blitt informert om at Sergeij Skripal bodde i Salisbury – en glipp som kan forklares ved at han aktivt jobbet med MI6, via private entreprenører knyttet til britenes sikkerhetsstyrker – før hendelsene fant sted. Wiltshire vet om ikke å stille ubekvemme spørsmål, og erklærte: «Hvorfor skulle jeg vite? ... Det var tydeligvis en beslutning om ikke å informere styrken, og om ikke å informere sjefskonstabelen, og jeg respekterer den beslutningen.»
Mens de to Skripalene overlevde, som også politimannen Nick Bailey, som også ble sykehusinnlagt etter at han ble sendt til Skripals hjem etter forgiftningen, var det imidlertid et dødsfall forbundet med saken.
I nærliggende Amesbury, den 30. juni, nesten fire måneder etter Skripal-forgiftningen, sprayet den 44 år gamle kvinnen Dawn Sturgess et stoff som sies å være novitsjok på sine håndledd, i tro om at det var en parfyme. «Parfymeflaska» var tilsynelatende levert inn i en veldedighetskasse av de ekstraordinært ineffektive attentatsutøverne, og ble funnet av hennes partner Charlie Rowley. Dawn Sturgess døde på sykehus den 8. juli. Rowley har lidd av dårlig helse siden hendelsen.
Den britiske regjeringen har ikke gitt noen vesentlig informasjon rundt omstendighetene for Dawns dødsfall, ikke en gang til Sturgess-familien. I et intervju med Guardian i forrige måned, sa hennes far Stan: «Jeg vil ha rettferdighet fra vår egen regjering. Hva skjuler de? Jeg tror ikke de har gitt oss alle fakta.»
I helgen fortalte Dawns 20 år gamle sønn Ewan Hope til Daily Mirror at han hadde skrevet til Putin for eventuelle svar han måtte ha å gi, men at hans familie ikke hadde hørt noe fra den britiske regjeringen, eller deres lokale MP – «ikke en telefonsamtale, ikke et brev eller noe.»
Under sitt besøket i Salisbury for å markere årsdagen beskrev May byen som på vei «frem fra skyggen som ble kastet over den ved bruken av kjemiske våpen på gatene i vårt land». Opprydningsoperasjonen, uansett hva den innebar, ble offisielt avsluttet i forrige uke og selv Skripals hus ble erklært trygt. Ingen annen forurensning har blitt rapportert.
Til tross for alle de skjærende uoverensstemmelsene og utelatelsene blir fortsatt Skripal-affæren anvendt til å piske opp antirussisk hysteri, for ytterligere å demonisere og isolere Moskva som del av en overordnet agenda for forberedelser til en militær konflikt.
Guardian, Storbritannias hovedleverandør av antirussisk propaganda, skrev på mandag at ifølge en «kilde med kunnskap» som snakket med Presseforeningen, har «etterretningstjenestene etterforsket uvanlig og økt aktivitet ved den russiske ambassaden i Kensington, i dagene som førte opp til, og etter angrepet på de to Skripalene.»
Den gjennomskuelige hensikten med denne historien, igjen uten noe fremlagt belegg, er å forsterke narrativet om at den russiske regjeringen forsøkte å myrde de to Skripalene – for å motvirke den britiske offentlighetens vedvarende skepsis, og for å rettferdiggjøre ytterligere aggresjonshandlinger mot Moskva.
Forfatteren anbefaler også:
Skripal-forgiftningen: Hva ligger bak Storbritannias og USAs ultimatum til Russland?
[14. mars 2018]
Britiske Integrity Initiative tungt involvert i Skripal-affæren
[7. januar 2019]