Marokkansk antiopprørspoliti angrep streikende lærere [video] med køller og vannkanoner i hovedstaden Rabat sist helg. Anslagsvis 10 000 til 15 000 utdanningsarbeiderne, i streik siden den 3. mars, hadde samlet seg for å presse på med sine krav om faste stillinger, pensjoner, ekstra lønn og gode helsetjenester.
Lærere og andre utdanningsarbeidere, hovedsakelig i 20 og 30-års-alderen, ropte «frihet, verdighet, sosial rettferdighet» og holdt stearinlys eller belyste mobiltelefoner i været. På lørdag kveld bestemte de seg for å slå leir ut foran parlamentet på hovedgata Mohammed V Avenue. De har gjennomført demonstrasjonssamlinger de tre siste ukene med krav om fast ansettelse, og også gjennomført sitt-inn-aksjoner på regionale akademier over hele kongeriket.
Noen ropte politiske slagord som «Dette er et korrupt land» og «Vi er styrt av en mafia», og krevde statsminister Saad Eddine El Othmanis og utdanningsminister Said Amzazis avgang.
Utdanningsdepartementet har truet med masseoppsigelser som gjengjeldelse for streiken, med påskudd av at lærerne kjente kontraktsvilkårene før de undertegnet. «Vi er ikke skremt av utdanningsministeriets trusler, fordi vi kom for å kreve vår rett til å bli integrert i statstjenesten og vil forsvare den offentlige skolen,» fortalte den unge læreren Abdelilah Taloua til Reuters.
Der de beskriver seg som «tvangskontraherte lærere» har ca. 55 000 av Marokkos lærere kun fått årlig fornybare kontrakter siden 2016. Da innførte utdanningsdepartementet sin innstrammingspolitikk, som offisielt fjernet lærerne fra offentligsektors regulativer. De krever nå like rettigheter på tvers av hele hele yrkesgruppen, inkludert fulle pensjonsrettigheter. For tiden mottar lærerne kun 40 prosent av en månedslønn etter pensjonering.
Den streikende 27-åringen Oussama Hamdouch uttalte seg til Morrocan World News og sa at utdanningsdepartementet nå har foreslått å ansette lærere gjennom regionale akademier. Dette var «uakseptabelt» understreket han, fordi de regionale akademiene ikke har ressurser for å tilby alle ansettelse.
«Akademiene vil kunne si opp lærere når det passer dem, hvis de ikke har økonomiske ressurser. Skoleadministratorne ville også ha en viss autoritet over oss. Vi ønsker å jobbe med verdighet, som de andre lærerne i offentlig sektor,» sa Hamdouch.
Hamdouch forklarte at unge lærere ikke hadde annet valg enn å signere substandardkontraktene, og tilføyde: «Vi hadde ikke noe valg. Arbeidsmarkedet er skuffende.» Lærerne er spesielt harme over kontraktens bestemmelse om at de ikke kan akseptere fulltidsansettelse selv om de skulle bli tilbudt det, i løpet av avtaleperioden.
Den nye runden av protester etterfølger de forrige fra den 20. februar da tusenvis samlet seg for å presse gjennom disse kravene og ble møtt av tilsvarende vold fra regjeringsstyrkene. Februardemonstrasjonen ble sammenkalt som del av en nasjonal generalstreik som mintes den revolusjonære kampen i 2011, som ble kalt Den arabiske våren [engelsk tekst].
Med en eskalerende nasjonalgjeld som er estimert til 82,5 prosent av BNP, har statsminister Saad Eddine El Othmani fortsatt å skvise offentlig sektor for å sikre utbetalinger til staten og de internasjonale bankene. Nesten 19 prosent av landbygdbefolkningen lever i fattigdom, og om lag 15 prosent av marokkanere tvinger ut et eksistensminimum på rundt $ 3 per dag [NOK 26] ifølge Verdensbanken. Den offisielle arbeidsledigheten i kongeriket rapporteres fortsatt like under 10 prosent, men blant de urbane ungdommene viser nyere statistikk nesten 40 prosent.
I juni 2004 utpekte USA Marokko som en stor alliert i «krigen mot terror». Mandag den 25. mars kunngjorde det amerikanske utenriksdepartementet godkjenningen av salg av 25 F-16 jagerfly og assortert annet militærutstyr til den marokkanske regjeringen til en kostnad av $ 3,8 milliarder [NOK 32 milliarder]. Pressemeldingen forklarer at oppgraderingen vil gjøre det mulig for Marokko å utvide sin «evne til å iverksette [NATO] koalisjonsoperasjoner, slik landet har gjor tidligere ved å fly sortier mot ISIS i Syria og Irak.»
Samtidig som lærerne angripes har kongedømmet Marokko, som Tunisia, også vært mottakere fra et spesiell EU-fond, med € 55 millioner [NOK 470 millioner] for å fange immigranter som forsøker å komme seg til Europa gjennom de spanske nordafrikanske enklavene Ceuta og Melilla, og over Middelhavet.
Protestene i Marokko sammenfaller med det folkelige opprøret i nabolandet Algerie. Titusenvis av lærere sluttet seg til generalstreiken tidligere denne måneden, med krav om avgangen for symbolpresidenten Abdelaziz Bouteflika og de største protestene på 30 år fortsetter å vokse.