Polsk regjering sverger å bekjempe lønnshevinger, der lærernes streik går inn i sin andre uke

Den polske regjeringen, ledet av det ekstremt høyreorienterte Lov- og Rettferdighetspartiet (PiS), nekter å gi etter for lærernes krav om økte lønninger og forbedrede klasserombetingelser. Hundretusenvis av lærere har vært involvert i en nasjonal arbeidsnedleggelse siden den 8. april, i en av arbeiderklassens største kamper mot tiår med innstramminger som etterfulgte restaureringen av kapitalismen for 30 år siden.

Anslagsvis 80 prosent av Polens 400 000 lærere stemte for nasjonalstreiken. I forrige uke var rundt tre fjerdedeler av landets skoler og barnehager nedstengt av den første landsdekkende lærerstreiken i Polen siden 1993. Mens lokale nyhetsrapporter antyder at ved noen skoler, og spesielt barnehager, går lærerne tilbake til arbeidet, er det store flertallet av lærerne fortsatt i streik. Den polske lærerfagforeningen (ZNP), den største av de streikende fagforeningene, krever en lønnsøkning på 30 prosent.

Lærere mottar ingen lønn eller kompensasjon fra noe streikefond, og har bare donasjoner å stole på for delvis å kompensere for sine lønnstap. Siden lærere allerede lever på fattigdomslønninger mellom 1 800 og 3 000 zloty måneden (NOK 3 986 og 6 615), gjør de betydelige økonomiske oppofrelser for å fortsette streiken.

Spontandemonstrasjoner av elever har funnet sted over hele landet. På fredag demonstrerte også akademikere og studenter ved Białystok Universitet til støtte for lærerne, i en av de fattigste byene i Polen, i nordøst. I flere dager har bannere der det står «Vi støtter lærernes krav» hengt på universitetsbygningen. På tirsdag demonstrerte foreldre, elever og lærere i sentrum av Olsztyn, en by i nordvest. Ungdomsskole- og videregåendeelever har oppfordret til en protest i Łódź, den tredje største industribyen, kommende lørdag. Ifølge meningsmålinger støtter rundt 80 prosent av ungdomsskole- og videregåendeelevene sine læreres kamp for bedre lønninger.

En protest til støtte for lærerne i byen Kościan

Foreldre har også uttrykt deres støtte for streiken. Etter dager med fordømmelser av lærerne fra regjeringsrepresentanter og i medine, skrev en forelder fra Warszawa et sint brev til utdanningsdepartementet, som ble sett tusenvis av ganger på Facebook. I brevet sto det: «Dere prøver å fortelle oss foreldre at lærerne fremprovoserte denne krisen. Men sannheten er at elevene ble snudd ryggen til, ikke av lærerne, men av dere!» I en kommentar til en video av en demonstrasjon i Olsztyn, skrev ei annen mor: «Jeg er for lærerne. De fortjener også et verdig liv. Jeg har lærere i min familie og de får faktisk sultelønninger.»

Den brede, folkelige støtten til lærerne er et uttrykk for dyp sosial og politisk misnøye innen arbeiderklassen. Tre tiår etter kapitalismens restaurering, gjennomført av det stalinistiske byråkratiet i samarbeid med ledelsen av fagforeningen Solidarność, teller Polen blant de mest ulike landene i Europa, med nivåer av sosial ulikhet som tilsvarer de som gjelder for Tyskland og Storbritannia.

Ifølge én rapport, som dokumenterer utviklingen fra 1989 til 2015, økte realinntekten for landets topp-1-prosent av lønnsinntektene med 458 prosent, og for topp-10-prosenten med 190 prosent. Realinntektene til den øverste 0,1-prosent-andelen økte med svimlende 1 019 prosent. Som kontrast steg inntektene for den fattigste halvdelen av befolkningen bare med 31 prosent.

En studie fra 2017 fant at perioden for økonomisk vekst fra 2004 til 2008, etter at Polen ble med i EU og da pro-EU-partiet Borger Plattform (PO) var ved makten, så den største stigningen av konsentrasjonen av toppinntektene, da 5 prosent av lønnsmottakerne fikk halvparten av den totale reallønnsveksten, mens de resterende 95 prosentene delte den andre halvparten.

caption: Inntektsveksten for topp-5-prosenten i Polen sammenlignet med en rekke andre europeiske land. Kilde: Pawel Bukowski og Filip Novokmet: Toppinntekter under Kriger, Kommunisme og Kapitalisme: Polen 1892 til 2015, LSE Working Paper, oktober 2017

PiS-regjeringen insisterer på at den ikke vil innvilge noen andre betingelser enn de som ble akseptert i forkant av streiken, av fagforeningen Solidaritet, som samarbeider tett med regjeringen. Kontrakten Solidaritet aksepterte tilbyr en elendig, gradvis 15 prosent heving av lønningene og en økning av antallet skoletimer lærerne må holde per uke fra nåværende 18 til 24.

Mens regjeringen har pøst ut milliarder av dollar på den USA og NATO-ledede militæroppbyggingen mot Russland, insisterte den polske utdanningsministeren Anna Zalewska, som offentlig har benektet polakkers deltakelse i antijødiske pogromer etter Den andre verdenskrigen, på en pressekonferanse: «Det er ingen penger i 2019-statsbudsjettet for at lønnsøkningen kan være høyere.»

Den polske regjeringen er fast bestemt på ikke å gi etter for lærernes krav, nettopp fordi den innser at streiken er del av en bredere gjenoppblussing av klassekampen internasjonalt, og begynnelsen av arbeiderklassens motoffensiv etter tiår med innstramminger. Den frykter at enhver innrømmelse overfor lærerne vil oppmuntre andre deler av arbeiderklassen til å gå på offensiven.

Den polske regjeringens strategi består i å sverte lærerne offentlig og stole på at fagforeningene klarer å isolere streiken og sulte lærerne til underdanighet. Samtidig forsøker regjeringen å minimalisere effekten av streiken ved å organisere for at undgdomsskoleeksamenene kan gjennomføres som planlagt ved å ansette religiøse lærere, katolske prester, nonner og andre streikbrytere til å overvåke eksamenene. Det er også indikasjoner på at regjeringen forbereder seg på å trakassere de streikende lærerne. I forrige uke sendte utdanningsdepartementet ut en anmodning til skolerektorer om å melde inn navn på alle streikende lærere.

Så godt som alt hva fagforeningene har gjort hittil har spilt inn i hendene på denne strategien.

Ryszard Proksa, lederen av fagforeningen Solidarność, som det nylig ble eksponert tjener 130 000 zloty per år (ca. NOK 291 220 - mer enn fem ganger den gjennomsnittlige lærerlønna), undertegnet en kontrakt med regjeringen før streiken begynte, uten noen som helst autorisasjon fra sitt medlemskap. Fagforeningen har siden beordret sine medlemmer til ikke å delta i arbeidsnedleggelsen. Den er nå i en dyp krise, med utallige lærere som har innlevert sine utmeldinger.

Én lærer talte for tusener, da han uttalte til ei lokalavis: «Han [Proksa] lever av våre medlemsavgifter. Hvis han blir betalt såpass, er det ikke rart at han ikke bryr seg om vår kamp for anstendige lønninger. Han bedro oss for sin egen private interesse. Dette er et fullstendig forræderi, han stakk oss i ryggen!»

ZNP-fagforeningen, som har støttet flere tiår med innstrammingspolitikk, arbeider for å kontrollere og begrense streiken og få den stengt ned så snart som mulig. Vel vitende om at det er bred støtte for lærerne, har fagforeningene bevisst ikke kommet med noen appeller til andre deler av polske arbeidere, og de har heller ikke kalt for noen storskala nasjonale protester.

Ledende ZNP-representanter har fulgt den reaksjonære strategien med å sette lærerne opp mot bønder og andre deler av den fattige befolkningen. Fagforeningene har klaget over de svært lave subsidiene PiS-regjeringen har innvilget de fattige i landet, og sagt at pengene burde gå til lærere isteden. Ikke på noe tidspunkt har fagforeningene krevd at de rike skal betale for å finansiere en offentlig kvalitetsutdanning.

ZNP har også tilrettelagt for regjeringens tiltak for å svekke effekten av streiken, ved å tillate lærere å føre tilsyn med ungdomsskoleeksamenene på individuell basis.

Mens lærerne på den skarpeste måten konfronterer den sosiale krisen forårsaket av restaureringen av kapitalismen, den høyreorienterte nasjonalistiske og historierevisjonistiske agendaen til PiS, og borgerskapets tiltak for å pålegge arbeiderklassen kostnadene for krigsforberedelsene, har fagforeningene bevisst lagt lokk på alle av streikens politiske anliggender.

ZNP-lederen Sławomir Broniarz bekjentgjorde at en ny forhandlingsrunde med regjeringen ville finne sted på torsdag, innen rammen av «Rådet for sosial dialog». På tirsdag den 23. april skal ZNPs presidium samles for å diskutere fortsettelsen av streiken.

Det er tegn på økt misnøye med ZNP blant de streikende lærerne. Én lærer fra Warszawa uttalte til avisa Wyborcza: «Jeg personlig mener at streiken må skjerpes. Regjeringen leker med oss og gjør hva den vil, og så reagerer vi ikke på det.»

Lærere og elever i Polen må advares: ZNP forbereder seg på å selge ut streiken. ZNP, som arbeider tett med hovedopposisjonspartiet Borger Plattform (PO), som da det som regjeringsparti var ansvarlig for vidtrekkende innsparinger, inkludert for utdanning, håper å kunne anvende streiken som en manøver for å svekke PiS-regjeringen foran Europa-valget i mai og det polske parlamentsvalget til høsten. ZNP-ledelsen frykter imidlertid, akkurat som PiS og hele den polske styringsklassen, ingenting mer enn en bredere bevegelse av den polske og europeiske arbeiderklassen.

De polske lærernes kamp kan bare lykkes dersom de vender seg til de bredeste deler av arbeiderklassen i Polen og Europa som helhet, og forbinder sin kamp til kampen mot sosial ulikhet, krigsforberedelser og angrepene mot demokratiske rettigheter. Denne kampen krever byggingen av grunnplankomitéer som er uavhengige av fagforeningene og de borgerlige partiene, og utviklingen av en politisk massebevegelse av arbeiderklassen, ledet av et genuint sosialistisk program.

Forfatteren anbefaler også:

Gjenkomsten av klassekampen i Polen

[12. april 2019]

Loading