Samtidig med en nesten fullstendig internasjonal medieblackout kan den landsdekkende streiken til 300 000 polske lærere, som har stengt ned tre fjerdedeler av landets barnehager og skoler, snart få tilslutning fra over 40 000 sosialarbeidere. Lærernes arbeidsnedleggelse er den siste i en rekke streiker av lærere og skolepersonell over hele verden. Lærernes streik, den første landsdekkende arbeidsnedleggelsen siden 1993, er en av de største streikene siden restaureringen av kapitalismen i Polen i 1989.
Samtaler mellom regjeringen og representanter for den største streikende fagforeningen, Det polske lærerforbundet (ZNP), brøt sammen igjen sist torsdag. Det regjerende ultranasjonalistiske partiet Lov og Rettferdighet (PiS) nekter å imøtekomme lærernes krav om en 30 prosent lønnsøkning. I steden insisterer regjeringen på å pålegge den samme kontrakten som ble akseptert av fagforeningen Solidaritet mot medlemmenes opposisjon, og som tilbyr en gradvis lønnsheving på 15 prosent knyttet til en økning i antallet ukentlige skoletimer fra nåværende 18 til 24. Regjeringens «null kompromiss»-linje er i vesentlig grad motivert av dens frykt for at enhver innrømmelse overfor lærerne kan utløse et opprør blant andre deler av arbeiderklassen i Polen og internasjonalt.
Lærere i Polen jobber for fattigdomslønninger, som strekker seg fra 1 800 til 3 000 zlotys i måneden (NOK 4 031 til 6 719) i et land der levekostnadene er tilsvarende de i vesteuropeiske land. Ania, en 21 år gammel lærer fra Knurów, en industriby i kullgruveområdet i Øvre Silesia, fortalte WSWS at både hun og hennes ektemann jobber som lærere, men må søke ekstraarbeid for å forsørge deres to barn. «Jeg studerte til en bachelor- og så til en mastergrad, og deretter studerte jeg surdopedagogikk, som betyr at jeg er kvalifisert til å undervise barn med hørselsproblemer. Jeg kan to fremmedspråk og har gått mange andre kurs, for det meste egenfinansiert. Jeg tjener ca. € 700 i måneden [NOK 6 725]. Min mann tjener det samme. Gjennomsnittspolitikeren får € 3 000 [NOK 28 821].»
Lærernes harme har bare vokst de siste ukene over PiS-regjeringens kompromissløshet og dens ekstraordinære kampanje mot dem. De høyreorienterte politikerne har anvendt krigsspråk mot lærere. Patryk Jaki, visejustisminister og en av regjeringspartiets mest kjente representanter, utløste et voldsomt offentlig ramaskrik da han sammenlignet lærerne med den tyske Wehrmachts soldater som invaderte Polen i 1939, og var ansvarlige for drap på anslagsvis en femtedel av landets befolkning. Hans uttalelser gjorde det klart at regjeringen ser på lærerne som intet mindre enn en fiende i krig med staten.
Én lærer, 35 år gammel, sa på Facebook at hun aldri hadde møtt slik gift øst ut over lærere på statskontrollert fjernsyn. Medierapporter har også avslørt at regjeringen har anvendt falske sosialmediekontoer for å imitere ungdomsskoleelever klare for avgangseksamen, for å hetse de streikende lærerne.
Tusenvis av lærere og arbeidere sluttet seg til ZNP-fagforbundets opprop for en svært begrenset landsdekkende protest på tirsdag, som varte bare en time. Ifølge én lærer som snakket med WSWS, samlet hovedprotesten i Warszawa tusenvis av mennesker. Polske nyhetsrapporter har forsøkt å nedtone deltakelsen for den største offentlige protesten siden begynnelsen av streiken. Andre protester fant sted i flere storbyer i Polen, inkludert Lublin, Opole, Lodz og Kraków. Totalt var det demonstrasjoner i 22 større og mindre byer.
Alt tyder på at den overveldende majoriteten av den polske arbeiderklassen fullt ut støtter lærernes streik, og at bredere sjikt av arbeidere forbereder seg på å delta, til tross for de desperate forsøkene for fagforeningene på å begrense og kontrollere bevegelsen. Under disse betingelsene kaver ledelsen i ZNP-fagforbundet for å opprettholde kontrollen over streikebevegelsen.
ZNP og andre fagforeninger føler seg ute av stand til å fortsette forhandlingene med regjeringen under lærernes opprør og raseri, og har bekjentgjort at de ikke vil delta i et nytt rundbordsinitiativ annonsert fra regjeringen. ZNPs presidium var satt til å beslutte over en fortsettelse av streiken på onsdag. I to intervjuer erklærte Sławomir Broniarz, lederen for ZNP, at det var umulig for fagforbundet å avslutte streiken på nåværende tidspunkt, på grunn av arbeidernes overveldende militans.
På tirsdag uttalte Broniarz til tv-stasjonen TVN24: «Hvis man ser på atmosfæren, på hva som skjer på skolene, spenningene, noen uttalelser fra politikere de siste dagene, da vil jeg være ekstremt skeptisk når det gjelder muligheten for å avslutte streiken i dag. Det er en enorm protest fra lærernes miljø, med stor støtte fra foreldrene.» Han kalte situasjonen «ekstrem», og uttalte at han ville være positivt til å fortsette streiken slik den har blitt ført, og at streiken gjerne kunne vare frem til begynnelsen av september.
I et tidligere intervju med den konservative avisa Rzeczpospolita, hadde Broniarz uttrykt bekymring for en eskalering av streiken. Han kritiserte regjeringen for å oppføre seg som «en elefant i en porselenbutikk» og sa at «lærernes følelser ved mange skoler viser at antenning av streik kan utløses i landet uavhengig av fagforbundsledernes beslutninger.» Lærere over hele landet «sier at de vil streike til den bitre ende».
Fagforeningenes og regjeringens frykt for at lærernes streik skal utløse en bredere streikebevegelse i arbeiderklassen er velbegrunnet. Tretti år etter restaureringen av kapitalismen har forferdelige nivåer av sosial ulikhet, og fattigdomslønninger for store deler av arbeiderklassen skapt ei sosial krutt-tønne som er satt til å eksplodere etterhvert som klassekampen intensiveres over hele verden.
Forsiden av tirsdagutgaven av avisa Rzeczpospolita rapporterte at over 40 000 sosialarbeidere er i ferd med å tilslutte seg streiken, enten senere denne måneden eller i begynnelsen av mai. Sosialarbeidere tjener i gjennomsnitt 1 902 zloty i måneden, hele NOK 4 260. Avisa advarer for at dersom sosialarbeiderne skulle gå ut i streik ville sosialutbetalinger som ‘500 +’-bidraget for familier med mange barn stoppes. Regjeringen har stolt på disse beskjedne bidragene, som primært fordeles i dypt fattige landdistrikter, for å støtte opp sin skrantende tilslutning. De politiske konsekvensene av en slik utvidelse av streiken kunne bli enorme for PiS, og det kunne lett utløse en mye bredere streikebevegelse i den polske arbeiderklassen.
Ei ung polsk kvinne som studerer for å bli lærer kommenterte nyheten om den forestående sosialarbeiderstreiken overfor WSWS med å si: «Vent litt til, så kommer alle til å streike. Det blir et rot i Polen, og regjeringen vil ha skaffet seg et stort problem.»
Det største hindret for denne utviklingen er fagforeningene. De arbeider bevisst, ikke bare for å begrense streiken men også for å forhindre lærerne fra å reise politiske saksanliggender og krav. I sin tale til de protesterende lærerne i Warszawa på tirsdag insisterte Broniarz på at «lærere ikke vil ha politikk, de vil ha bedre skoler».
I virkeligheten konfronterer lærernes streik vesentlige politiske spørsmål: resultatene av kapitalismens restaurering i 1989, etter tiår med stalinisme; angrepene på demokratiske og sosiale rettigheter under PiS og fra de foregående regjeringene fra Borgerlig Platform (PO); og krigsforberedelsene mot Russland. Den polske styringsklassen punger ut milliarder av dollar på en militæroppbygging, mens det hevdes at det «ikke er penger» for lærere.
Lærernes streik i Polen må utvides til de bredest mulige lag av arbeidere i Polen og i Europa, og knyttes an til de store politiske problemene som arbeiderklassen står overfor: kampen mot sosial ulikhet, forsvaret av demokratiske rettigheter og kampen mot krig. Dette krever etableringen av grunnplankomitéer uavhengige av alle fagforeninger og borgerlige partier, som del av utviklingen av en politisk massebevegelse av arbeiderklassen, ledet av et sosialistisk program.
Forfatteren anbefaler også:
Gjenkomsten av klassekampen i Polen
[12. april 2019]