Stephan Ernst, gjerningsmann i attentatet på CDU-politikeren Walter Lübcke, handlet som del av et nettverk av nynazister med nære bånd til den høyreorienterte terroristcella Nasjonalsosialistisk Undergrunn (NSU). Til tross for bestrebelsene i etterkant av drapet på å promotere beretningen om den alenehandlende drapsmannen, fremkommer det informasjon som knytter Ernst til et vidtrekkende høyreradikalt terroristnettverk.
Etter at Ernst på tirsdag bekjente sin skyld gjennomførte politiet på onsdagkvelden og tidlig på torsdag flere raid og arresterte ytterligere to mistenkte. De skal angivelig ha besørget og solgt våpen til Ernst. Drapsmannen solgte også angivelig våpen til to andre enda ikke-identifiserte menn, som er gjenstand for pågående etterforskning, ifølge de føderale påtalemyndighetene.
Ifølge medierapporter vedgikk Ernst at han samlet våpen, som i tillegg til mordvåpenet omfattet ei pumpehagle, en Uzi-maskinpistol og ammunisjon. Han forklarte hvordan han fikk tak i våpnene og hvor de var skjult. Etterforskerne fant de fleste av våpnene i et underjordisk depot på hans arbeidsgivers grunnområde. Det var til sammen fem våpen. Ifølge Ernst kjøpte han en del av arsenalet i 2014, og han kjøpte drapsvåpenet i 2016.
Én av de arresterte angivelig medskyldige er den Kassel-baserte nynazisten Markus H. Ifølge kringkasteren ARDs politikkmagasin Panorama ble han forhørt som vitne i 2006 etter det niende rasistiske mordet begått av NSU på en internettkafé i bydelen Nord-Holland, som krevde livet til Halit Yozgat. Som Ernst var H. også på drapstidspunktet medlem av det voldelige nynazistmiljøet i Kassel, og skal angivelig også ha kjent offeret.
Ifølge Panorama var Ernst og H. i flere år aktive i gruppa «Freien Widerstand Kassel» (FWK), og skal allerede den gangen ha diskuterte å skaffe seg våpen og sprengstoff. Ifølge politikkmagasinet skal Ernst ha deltatt i FWKs aksjoner frem til 2011, og opprettholdt kontakt med miljøet inntil nylig. Kassel-nynazisten Mike Sawallich ble spurt av Panorama-journalisten om Ernst hadde brutt med nynazistmiljøet de senere årene, og han svarte: «Man går ikke så raskt ut, man bare trekker seg tilbake, men man tenker fortsatt på samme måten.»
Sawallich, som kort etter arrestasjonen erklærte sin solidaritet med Ernst og på Facebook beskrevet ham som en «god kamerat», tilhører de engeste kretsene rundt NSU. Ifølge en rapport i Die Welt kom Sawallich «umiddelbart i det føderale kriminalpolitiets (BKA) søkelys etter at NSU ble avslørt i november 2011». På det tidspunktet hadde etterforskerne «samlet en oversikt som omfattet 129 personer assosiert med NSU». På den såkalte «129-lista» var også «fire personer fra Kassel. Én av dem var: Mike Sawallich. Han var «klar over eksistensen av ‘Thüringer Heimatschutzes’, et nettverk som var forløper til NSU.»
Andre av Ernsts medtenkere med tilknytning til NSU er Stanley R. og Bernd T., førende medlemmer av den høyreradikale terroristorganisasjonen «Combat 18». Det er mye som tyder på at Ernst via disse kildene hadde direkte kontakt til NSU-medlemmene Uwe Böhnhardt, Uwe Mundlos og Beate Zschäpe. I en artikkel i avisa Hessisch-Niedersächsisch Allgemeine opplyste innehaveren av Ernsts stampub, «Stadt Stockholm» i Kassel, at Bernd T. dukket opp på puben sammen med Zschäpe i april 2006 – altså omtrendt på samme tid som mordet på Yozgat.
Ifølge avisa Bild var det minst «en annen anledning da Ernst kunne hatt direkte kontakt med NSU: på feiringen av 30-årsdagen til Stanley R. i klubbhuset til rockerklubben «Bandidos». Blant gjestene var Mundlos, Böhnhardt og «sannsynligvis også Beate Zschäpe». Samlingen fant sted bare få dager før mordet på Yozgat den 6. april. Men et videoklipp er «på mystisk måte forsvunnet fra etterforskningsarkivene», skriver Bild og reiser det nærliggende spørsmålet: «Var også Stephan Ernst å se der?»
Staten og sikkerhetstjenestene, som selv er tett sammenflettet med det høyreekstreme terroristnettverket, gjør alt hva de kan for å blokkere en full oppklaring av drapet. Følgelig skal arkivene om NSU hos LfV i Hessen [Landesamt für Verfassungsschutz; Bundesland-nivå av den føderale hemmelige innenlandsetterretningen BfV] forbli forseglet til 2044. Dette ble avslørt av Bundesland Hessens innenriksminister Peter Boyth (CDU), under et krisemøte i delstatens parlamentet på onsdag. Mappa på Ernst forblir også under lås og lukke.
Allerede i den fem-år-lange rettssaken [tysk tekst] mot Nasjonalsosialistisk Undergrunn (NSU), en nynazist-terroristgruppe ansvarlig for 10 drap, to bombeattentat og en serie bankran, gjorde de føderale påtalemyndighetene alt de kunne for å unngå å måtte granske den hemmelige etterretningstjenestens rolle. Denne tilnærmingen blir nå videreført. I sin pressemeddelelse på torsdag uttalte Markus Schmidt, påtalemyndighetenes talsperson, at det ikke var «noe bevis som peker i retning av at de tre arresterte var medlemmer av en høyreorientert terroristgruppe, eller hadde etablert en».
Selv om sikkerhetsmyndighetene gjør alt for å torpedere etterforskningen fremstår det allerede et klart bilde basert på de fakta som til nå er kjent. Ernst opererte ikke bare som en nærtstående til NSU, men mordet på Lübcke kan være en videreføring av NSUs drapserie, som krevde livene til ni immigranter og én politibetjent fra 2000 til 2007.
Det er sterke bevis for at Lübcke ble skutt på grunn av hans pro-flyktningeholdning. I 2015 opponerte han mot høyreorienterte på et offentlig møte om spørsmålet om å besørge innkvartering for flyktninger, som han som lokal presidiumpresident var ansvarlig for. Dette utløste en nettbasert hatkampanje som inkluderte drapstrusler, som ble gjenopplivet nå igjen på begynnelsen av året blant annet av Erica Steinbach, tidligere CDU-politiker og nå president for det høyreorienterte Forbundet for fordrevne. Ifølge statsadvokaten har Ernst i sine bekjennelser til politiet forklart at drapet på Lübcke var en reaksjon på hans uttalelser om flyktninger. Ernst skal selv ha vært tilstede på det offentlige møtet for fire år siden.
Ytterligere motiver kan imidlertid ikke utelukkes. Ifølge en rapport i Tagesspiegel var Lübcke «også i NSUs sikter». Terroristcella inkluderte hans navn på «sin liste over 10 000 navn og objekter». Tagesspiegel hadde fått vite «fra sikkerhetskilder» at Lübcke var oppført «i den nedre delen av lista, ‘rundt 8 000-tallet.’» Avisa bemerket hvor «forbausende det var at hans navn var på denne fiendelista på et så tidlig stadium. Massivt hetset av de høyreradikale ble Lübcke først i 2015, fire år etter slutten på NSUs drapsserie.»
Kanskje visste Lübcke for mye, eller kanskje han hadde blitt et hinder for de høyreekstremistiske klikkene, som rekker langt inn i selve Kassels regjeringspresidium der Lübcke var president. En av de ansatte under Lübcke var Andreas Temme, med tilnavnet «Lille Adolf» [‘Klein Adolf’], en tidligere agent for Hessens Verfassungsschutz (LfV). Han var også på kaféen da Yozgat ble drept. Temme hevdet imidlertid ikke å ha sett noe, en påstand mange eksperter anser å være svært lite troverdig.
På grunn av mange statlige og politiske intervensjoner er Temmes rolle enda ikke fullstendig klarlagt. Da Temme vitnet under NSU-rettssaken i München, og for de parlamentariske granskningskomitéene, nektet Volker Bouffier – den gang innenriksminister i Hessen og nåværende ministerpresident, og en personlig venn av Lübcke – å innvilge Temme ubegrenset autorisasjon til å avlegge vitnesbyrd.
Stephan Ernst, Lübckes bekjennende morder, var i det minste indirekte tilknyttet Temme. Han kjente nynazisten og Verfassungsschutz-informanten Benjamin Gärtner, kodenavn Grønsak [‘Gemüse’], som Temme hadde ringt til kort før drapet på Yozgat. Under vitnesbyrd om NSU for granskningskomitéen i Hessen Landestag i februar 2016 bekreftet Gärtner at han kjente Ernst som «NPD Stephan».
Gärtner bekreftet for noen dager siden til en reporter fra Spiegel TV at han kjente Ernst. Mer kunne han imidlertid ikke si. Han sa at han «dengang hadde fått munnkurv» og «ikke hvet hva som ville skje meg dersom jeg skulle lette på munnkurva. Ingen anelse om hvor mye lengre jeg da ville befinne meg her hjemme.» Spiegel TV spurte hvem han var redd for. «For regjeringen,» svarte han.