Chelsea Mannings advokat tilbakeviser konspirasjons - beskyldninger mot Julian Assange

Av Mike Head
26 July 2019

Nancy Hollander, varsleren Chelsea Mannings advokat, tilbakeviste denne uka utvetydig beskyldninger om at WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange lokket eller samarbeidet med Manning for å fremskaffe de tusenvis av hemmelige dokumenter som WikiLeaks publiserte i 2010, og som avslørte krigsforbrytelser og andre overgrep begått av USA og landets allierte rundt om i verden.

Chelsea Manning

Hollander ble intervjuet for Australian Broadcasting Corporations (ABC) program «Four Corners» [‘Fire hjørner’], der hun understreket at Manning, den gang en 21-år-gammel menig i US Army som tjenestegjorde i militæretterretningen i Irak, hadde initiert kontakten med WikiLeaks etter at ingen foretaksmedier engang hadde respondert på hennes telefonhenvendelser om den fordømmende informasjonen hun hadde fremskaffet.

WSWS vil gjennomgå det todelte «Four Corners»-programmet etter at del to sendes neste mandag kveld. Men bare Hollanders uttalelser utgjør en betydelig eksponering av saken kokt opp mot Assange av Trump-administrasjonen, som søker å få ham utlevere på siktelser etter den amerikanske spionasjeloven [US Espionage Act]. På bakgrunn av tiltalen og anklagepunktene som allerede er fremmet står Assange overfor fengsling i 175 år.

Assange blir beskyldt for ikke bare å ha publisert de enorme lagrene av materiale som ble lekket av Manning – kjent som Afghan Files, Iraq Files og Cabelgate [amerikanske diplomatmeldinger] – men for aktivt å ha konspirert med Manning for å fremskaffe dokumentene. Men Hollander forklarte at Manning allerede hadde lastet ned filene før hun kontaktet WikiLeaks.

Intervjuet med Hollander understreker også hvorfor Trumps Hvite hus på nytt har fengslet Manning – som allerede sonet sju år i fengsel under Obama-administrasjonen. Manning blir nå holdt på ubestemt tid for anklager om forakt for retten, i et forsøk på å tvinge henne til å vitne falskt mot Assange for en storjury nedsatt for å få sendt Assange i fengsel for livstid, eller til og med til deathrow.

I 2010 mottok Assange først den beryktede «Collateral Murder»-videoen, via WikiLeaks’ anonyme dropbox – designet for å beskytte kildens identitet. Ingen i WikiLeaks visste hvem som hadde lastet opp videoen, eller hvor den kom fra. Denne videoen, som hadde forferdet Manning, viste amerikanske militærhelikoptere der de meier ned sivile, deriblant to Reuters-journalister, på ei gate i Bagdad.

Hollander, en internasjonalt anerkjent kriminalforsvarsadvokat, forklarte at Manning «følte seg opprørt over det hun så» av USAs invasjon av Irak, så i hemmelighet lastet hun ned massevis av klassifisert materiale, og hun søkte å finne et medieutløp som ville publisere det.

«Vel, hun henvendte seg rundt. Hun hadde informasjonen. Hun var forferdet over det hun hadde sett, det mange av oss har sett nå. Og hun ville få det ut. Hun ringte New York Times, hun ringte Washington Post. Ingen ringte henne engang tilbake. Og så fant hun WikiLeaks. Ingen visste egentlig om WikiLeaks på den tiden, men hun fant dem på nettet.»

I motsetning til etablissementsmedieredaktørene svarte Assange som den ekte gravejournalisten og utgiveren har er. Han innledet en kryptert onlinesamtale med den uidentifiserte kilden, og forsøkte å skaffe så mye av det skjellsettende materialet som mulig, mens han også bestrebet seg på å beskytte lekkeren fra å bli oppdaget.

De krypterte utvekslingene på online-chat-tjenesten Jabber skulle senere bli samlet inn som bevismateriale mot Manning og Assange. «Four Corners» valgte å intervjue Daniel Domscheit-Berg, som brøt med WikiLeaks i 2010 etter at organisasjonen gikk videre med publiseringen av materialet lekket av Manning. Han erklærte at chatloggen viste at Assange uforsvarlig «melket en kilde».

Hollander tilbakeviste denne påstanden. «Jeg tror ikke Chelsea ble spilt i det hele tatt,» sa hun. «Jeg tror hun gjorde det hun gjorde, Julian og WikiLeaks gjorde det de gjorde. De fant sammen. Og jeg har sett på disse chat-transkripsjonene, og jeg mener hun lette etter et utløp for denne informasjonen, og hun fant det. Jeg så ikke noe i disse utskriftene der noen fristet henne. Hun hadde informasjonen. Hun ga den ut.»

Mannings identitet ble først kjent åtte uker etter at hun tok kontakt med WikiLeaks, fordi hun ble lurt til å avsløre sin rolle til en informant online. Som Hollander fortalte ble Manning raskt pågrepet, overført til Kuwait og deretter til Qantico Marine Base i Virginia. «Og de behandlet henne veldig ille. Først av alt ble hun holdt i isolat i 11 måneder, og hun måtte stå til oppstilling splitter naken.»

Manning har nå vært fengslet på nytt i mer enn fire måneder, for prinsippfast å nekte å vitne mot Assange. Hun blir også utsatt for bøter, nå $ 1 000 dollar per dag, med en sum som allerede overstiger $ 20 000 [NOK 172 990]. Som resultat har Manning mistet leiligheten sin og kan bli økonomisk ruinert med mer enn $ 440 000 [NOK 3,8 millioner] i bøter, dersom storjuryen blir sittende ut sin periode, som går ut i oktober 2020.

Det Manning ga ut, og som WikiLeaks like modig tilgjengeliggjorde for verdens befolkning, var ødeleggende for Obama-administrasjonen, Pentagon, CIA og alle deres partnere i allierte regjeringer over hele kloden. Dokumentene ble lagt ut på nettet, uten sensurering eller filtrering, og eksponerte USA-initierte krigsprovokasjoner, regimeendringsoperasjoner, diplomatiske konspirasjoner, telefonavlytting av utenlandske regjeringsledere og masseovervåkning.

Som «Four Corners»-programmet belegger fordømte den amerikanske utenriksministeren Hillary Clinton og den australske statsministeren Julia Gillard heftig Assange som en kriminell, og satte umiddelbart politiet og etterretningsagenturene til å arbeide for å finne midler for å få brakt ham til taushet for alltid.

Den grusomheten som Trump-administrasjonen nå legger for dagen i sin forfølgelse av både Assange og Manning må tas som en advarsel. Washington og deres partnere begår, og forbereder enda større forbrytelser og har til hensikt å holde sine aktiviteter skjermet for mediene og offentlig innsyn. USA får bistand av den britiske regjeringen som arresterte og fengslet Assange den 11. april, og av den australske regjeringen som nekter å motsette seg riggingen og utlevering av Assange, som er en australsk statsborger.

Derfor er forsvaret for Manning og Assange i fronten for kampen mot den voksende faren for USA-ledet krig, og for de intensiverende angrepene på arbeiderklassens sosiale og politiske rettigheter under det kapitalistiske profittsystemet.

Derfor har WSWS og Socialist Equality Partier tilsluttet Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale (ICFI) oppfordret til dannelsen av en Global forsvarskomité [norsk oversettelse] for å mobilisere arbeiderklassen i internasjonal skala, for å stoppe Assanges utlevering til USA og vinne hans og Mannings betingelsesløse frihet.

Forfatteren anbefaler også:

Den hevgjerrige kampanjen mot Chelsea Manning, Amerikas politiske fange

[19. juli 2019]