På lørdag, ei uke før Landtags-valgene i de tyske Bundesländer Sachsen og Brandenburg, gikk et opptog av titusener gjennom Dresden for å protestere mot den ekstreme høyresidens fremvekst. Demonstrasjonen mønstret rundt 35 000 deltakere og var en av de største demonstrasjonene i Sachsens Bundesland-hovedstad siden sammenbruddet av DDR. Protesten var uttrykk for den utbredte opposisjonen blant befolkningen mot det politiske etablissementets markante høyreforflytning.

Demonstrasjonen var sammenkalt av alliansen #unteilbar (‘udelelig’), som inkluderer hundrevis av organisasjoner. Mange deltakere deltok ikke bare for å protestere mot det høyreekstreme partiet AfD (Alternative für Deutschland), men også for å uttrykke sitt raseri over den føderale regjeringens høyreorienterte politikk. Problemstillinger som ble reist inkluderte angrepene på flyktninger, massedrukningen i Middelhavet, angrep på demokratiske rettigheter og de elendige forholdene innen helse-, eldreomsorgs-, bolig- og utdanningspolitikken.

«Jeg er så sjokkert over det. At jeg opplever dette igjen, hvordan alt kommer tilbake,» sa Beate, som deltok sammen med gruppa «Omas gegen Rechts» [‘bestemødre mot høyre’]. Hun ble født rett etter krigen og vokste opp midt i kaoset etterlatt av den andre verdenskrigen og nazistene. Hun går derfor nå ut på gatene, for å sikre at hennes barnebarn ikke skal måtte gjenoppleve de samme skrekkopplevelsene.

Yngre deltakere henviste også gjentatte ganger til spørsmål om de historiske erfaringene. To unge studenter fra Dresden snakket om deres bekymring for styrkingen av AfD. De trakk paralleller til 1930-tallet. «Jeg tror det dukker opp gamle strukturer, som de vi så under Hitler. Jeg er veldig bekymret for at det går i den retningen, som eksempelvis med fremmedfrykten,» sa en student.

Mange deltakere i demonstrasjonen var medlemmer av støtteorganisasjoner for flyktninger og frivilligeorganisasjoner som kjemper mot det ytterste høyre, for mer demokrati, for internasjonalt samarbeid og toleranse. Demonstrasjonen inkluderte blant de mange andre, også medlemmer av Mission Lifeline, en organisasjon stiftet i Dresden som sender redningsskip til Middelhavet.

Melanie, 28, fortalte WSWS om sine opplevelser og inntrykk fra hennes tokt på Middelhavet. Hun forklarte hvordan hennes redningsskip lå til kai i Malta for vedlikehold, og stadig mottok nødanrop. «Det var da jeg for første gang skjønte hva Europa egentlig betyr. Vi sitter i en festning, og ingen slipper inn,» sa hun.

Opprørt sa hun: «Ingen skulle være privilegerte på grunn av hvor de ble født. Det må være likhet.» Hun sa at AfD ikke er den eneste faren, og pekte på den generelle høyreforflytningen av politikken, som i Italia og EU.

Den nye politiloven i Sachsen, som ble vedtatt på begynnelsen av året, var også utsatt for gjentagende kritikk. Med den overordnede og difuse begrunnelsen av å «bekjempe trusler» innvilger den myndighetene etter skjønn å kunne begrense alle grunnleggende rettigheter. Lena, medlem av kunstnergruppa «Polizeiklasse» (‘Politi-klassen’), kritiserte overfor WSWS lovens vilkårlige karakter og uklarheten av «trussel»-konseptet, som «fremfor alt er rettet mot utlendinger og anderledestenkende, dvs. politiske motstandere».

«Polizeiklasse» dukket opp i Bayern, som svar på Loven om Politioppgaver (PAG; Polizeiaufgabengesetz), før det kort etter ble opprettet ei gruppe i Dresden, som ble spesielt kjent for sine protestaksjoner ved Høyskolen for bildende kunst [tysk tekst].

I sterk kontrast til de fleste deltakernes innstillinger gjennomførte sosialdemokratene (SPD),die Grünen [De Grønne] og die Linke [Venstrepartiet] sine massive intervensjoner. Mens disse partiene knapt har deltatt i tidligere antifascistiske protestdemonstrasjoner prøvde de denne gangen regelrett å flomme demonstrasjonen med sine flagg og høyttalere.

Det gjennomskuelige forsøket på stemmesanking, ved å posere som motstandere av høyreforflytningen ble møtt med velfortjent forakt fra de fleste av demonstrantene. SPD-politiker Sawsa Chebli fra Berlin ble latterliggjort, og hånet og spottet av mange Twitter-brukere for et bilde som dukket opp rett før #unteilbar-demonstrasjonen der hun står sammen med visekansler Olaf Scholz og med Martin Dullig, viseministerpresident i Sachsen (begge SPD). Rasende kommentarer fordømte dem som «høyreekstreme kapitalister», og kritiserte dem for deres «hykleri».

Mange pekte på den kritiske rollen SPD har spilt i gjennomføringen av høyreorientert politikk. Olaf Scholz var, som ordfører i Hamburg, personlig hovedansvarlig for den brutale undertrykkingen G20-demonstranter ble til del der i byen. Som finansminister i den føderale regjeringen har han videreført håndhevingen av hensynsløse innstramminger, og som visekansler bærer han ansvar for etableringen av deportasjonsleirer, massedrukningen i Middelhavet og for Tysklands enorme opprustingsprogram.

Både De Grønne og Venstrepartiet er, som del av regjeringer på Bundesland-nivå, ansvarlige for umenneskelige deportasjoner, de gjennomfører kutt i sosialutleggene, styrker delstatenes undertrykkingsapparater og pisker opp fremmedfrykten. Venstrepartiets parlamentariske gruppeleder har gjentatte ganger kritisert #unteilbar-bevegelsen fordi den krever åpne grenser.

Sozialistische Gleichheitspartei (SGP) [Sosialistisk Likhetsparti] har stilt seg midt imot de andre partienes høyrepolitikk, og distribuerte under demonstrasjonen erklæringen «Stopp den høyreorienterte konspirasjonen!» der det opponeres mot den hemmelige etterretningstjenesten BfVs overvåking av partiet. Erklæringen beskriver hvordan alle de etablerte partiene oppmuntrer høyresiden, for å få håndhevet deres politikk for nedskjæringer av sosialutleggene og for militarisme, i møte med den utbredte folkelige opposisjonen.

Etterretningstjenesten prøver ved sin benevning av SGP som «venstreekstremistisk» og «antikonstitusjonell», samtidig som den dekker over og støtter nynazister, å intimidere og skremme alle som protesterer mot fremveksten av høyresiden.

«Med sitt angrep på SGP ønsker dette kriminelle myndighetsorganet å sette en presedens for en ny type rettslig påtale for tankeforbrytelser, som ville besørge grunnlag for rettsforfølgelse av alle som kritiserer den nåværende reaksjonære sosiale og politiske situasjonen. Streikende arbeidere ville kunne tiltales, så vel som bokselgere som tilgjengeliggjør marxistisk litteratur, eller kritiske kunstnere, journalister og intellektuelle,» står det i erklæringen.

Disse argumentene slo an en akkord, og fikk resonans fra mange deltakere på demonstrasjonen. Uwe, som deltok fordi han ikke ville la seg skremme av det ytre høyre, snakket om sitt sjokk over Verfassungsschutz’ angrep på SGP. «Verfassungsschutz anvender rent orwellsk ny-tale fordi den [etterretningstjenesten] ikke beskytter demokratiet, men snarere søker å forsvare kapitalismen mot kritikk! Det krever selvfølgelig bruk av løgn og bakvaskelse.» «Man trenger bare å se til [tidligere BfV-president] Hans-Georg Maaßens CDU/AfD-valgkampanje i Sachsen, for å se helt klart hva denne organisasjonen er i stand til,» la Uwe til.

Lena fra kunstnergruppa «Polizeiklasse» var ikke overrasket over å høre om Verfassungsschutz’ samarbeid med høyreekstreme terrorister og etterretningstjenestens angrep på SGP. «Det har da historie her det,» sa hun. «Det var ingen av-nazifisering etter 1945. De gamle nazistene fikk ganske enkelt nye jobber, og så bygde de BND (utenlandsetterretningstjenesten; Bundesnachrichtendienst). Dette kommer ikke ut av det blå,» sa hun. «Akkurat som NSU-komplekset og drapet på Walter Lübcke, prøver de alltid å avvise disse hendelsene, og de ignorerer at høyreekstreme står bak disse drapene.»

En annen demonstrasjonsdeltaker bemerket at Sachsens LfV [Bundesland-etterretningen] ikke bare benekter AfDs og Pegidas høyreekstreme karakter, men til og med bakvasker flere band og musikere som venstreekstremister. Etterretningstjenesten sa det samme om «Vi er flere»-konserten i Chemnitz, der rundt 70 000 mennesker deltok i protest mot høyresidens voldelige oppløp i byen.