GM stenger ned Silao Complex i Mexico, der et arbeideropprør brygger

GM har besluttet å stenge ned produksjonen på Silao-fabrikk-komplekset, det største i Mexico, på grunn av et voksende opprør ved anlegget, som involverer arbeidere som krever en samlet kamp med sine klasseallierte i USA. GMs avgjørelse viser at streikende arbeidere i USA har støtte internasjonalt – en enorm kilde til styrke som de bare kan få sluppet løs ved å bryte med UAW og selv ta kontroll over streiken.

De 6 000 arbeiderne på Silao-anlegget sammenstiller årlig et stort utvalg av girkasser, motorer og mer enn 400 000 pickuper – de svært lønnsomme modellene GMC Sierra og Chevrolet Silverado. Til tross for påstandene i forrige uke om at GM «opererer normalt ved alle anlegg», kunngjorde konsernet den 26. september at to skift skulle permitteres fra hvert område ved Silao-anleggskomplekset denne uka. Selskapet besluttet deretter, sist tirsdag, å stenge ned hele fabrikkanlegget inntil videre. Selskapet skal betale noen arbeidere 55 prosent av deres lønning under denne perioden, mens de fra andre eliminerer betalte feriedager.

Kristin Dziczeek, visepresident for Senter for bilforskning [Center for Automotive Research], uttalte til AP at «stengingen av Silao-anlegget har lagt større press på GM for å få avsluttet streiken.»

General Motors’ fabrikkanleggskompleks i Silao

Med andre ord kunne en samlet kamp av meksikanske og amerikanske bilarbeidere markere en seriøs utfordring for konsernets og de korrupte fagforeningenes diktatur. Denne objektive klasseenheten eksploderer løgnen fremmet av politikere som milliardæren Donald Trump som hevder at meksikanere er «voldtektsmenn», og de falske påstandene fra Trump, demokratene og UAW om at meksikanske arbeidere stjeler amerikanske jobber.

GM Mexico erklærte i en pressemelding: «Vi følger fortsatt årvåkent med på forhandlingene mellom General Motors Company og fagforeningen UAW (United Automobile Workers) i USA, for å evaluere våre operasjoner dag for dag, i håp og forventning om at GM-komplekset [Silao] skal gjenoppta arbeidet i løpet av de kommende dager.»

Fagforbundet CTM – Confederacion de Trabajadores Mexicanos – som kontrollerer fagforeningen på Silao-komplekset, erklærte patetisk: «Som organisasjon foretrekker vi denne typen ordninger, heller enn sparkingen av arbeidere.» Tereso Medina Ramírez, regionsjef for CTM, inntok også selskapsledelsens stilling om at «det vi håper er at i USA avklarer de to partene denne konflikten så snart som mulig.»

Selskapets og fagforbundets uttalelser er forsøk på å sette arbeidere opp mot hverandre, på tvers av landegrensene. Det skyldes at alle tegn tyder på at avgjørelsen om å stenge ned Silao hadde som formål å forhindre et sydende arbeideropprør, som allerede appellerer til en felles kamp med de streikende amerikanerne. Siden streiken startet har GM sparket minst sju arbeidere som motsatte seg opptrapping av samlebåndshastigheten og pålagt overtid, for ikke å svekke de amerikanske arbeidernes streik.

To tredjedeler av delene i bilene sammenstilt i Mexico kommer fra USA og Canada, med en betydelig andel som passerer gjennom distribusjonssentrene som er i streik i USA. Både GM og UAW har referert til mangel på produksjonskomponenter som årsak til beslutningen. Ingen av dem forklarte imidlertid den plutselige endringen av kalkylene, med nedstengningen av Silao mens de samtidig holder anleggene i Ramos Arizpe, San Luis Potosí og Toluca åpne.

På onsdag rapporterte [det spanske nyhetsbyrået] EFE at Silao-arbeidere har fordømt trakassering og uberettigede oppsigelser «som en konsekvens av deres støtte for streikende amerikanere». Det ble tilføyd at gjeninnsetting av forfulgte arbeidere «blir vurdert som krav fra de streikende i USA, så vel som [de meksikanske arbeidernes] tilgang til fordelingen av økonomiske ressurser fra [det amerikanske] streikefondet».

Nyhetsbyrået indikerer deretter at GM-Mexico, etter kontakt med selskapet, «insisterte på at det ikke var sant at det har skjedd uberettigede oppsigelser, og at streikefondet bare gjelder UAW i USA».

Disse uttalelsene viser at selskapet fulgte nøye med på aktivitetene til den militante gruppa ved Silao-anlegget som fattet sine vedtak til støtte for de streikende amerikanerne, da de besluttet å stenge ned anlegget.

Ifølge arbeidere fra Silao som er i kontakt med WSWS Autoworker Newsletter hadde GM og deres fagforening eskalert trakasseringen og de uberettigede oppsigelsene av de mer frittalende arbeiderne og de med tidligere skader, for å forberede speed-ups [økt samlebåndhastighet] og andre tiltak som svar på en mulig streik i USA.

Mange av disse arbeiderne har blitt målrettet for å ha deltatt i diskusjoner om å forlate fagforeningen, som har funnet sted over flere år. Disse arbeiderne opprettet i april ei grunnplangruppe, som holdt jevnlig kontakt på sosialmedier og avholdt møter annen-hver-uke i en nærliggende småby. Etter å ha lest om UAW-kontraktens utløp og om korrupsjonsskandalen i USA i WSWS Autoworker Newsletter i begynnelsen av september, etablerte arbeiderne kontakt med WSWS og begynte å delta på nettkonferanser organisert av WSWS, for å diskutere med bilarbeidere i USA og internasjonalt om en felles kamp.

Under sin lokale samling den 15. september vedtok den militante gruppa, som samlet rundt 35 arbeidere og som siden har adoptert navnet «Genererende bevegelse», aktivt å motarbeide speed-ups og pålagt overtid, som GM kunne bruke for å undergrave den mulige streiken i USA, som faktisk begynte dagen etter. Etter at Silao-arbeidere kommuniserte denne avgjørelsen under den internasjonale online nettkonferansen den 19. september i regi av Autoworker Newsletter, og appellerte til amerikanske streikende om å ta opp kravet om at GM skulle gjeninnsette arbeidskollegene fra deres militante gruppe, begynte selskapet å si opp spesielt de arbeiderne som var til stede på forsamlingen den 15. september, og de som sendte sine talemeldinger den 19. september.

Responsen fra de som ble utsatt for dette har vært å øke appellen til sine internasjonale brødre og søstre. I deres uttalelser til mediene har Silao-arbeiderne plassert i front og i sentrum at de fører en internasjonal kamp. På onsdag sa Israel Cervantes til El Otro Enfoque: «25 arbeidskolleger har allerede blitt sparket og sammen med våre arbeidskolleger i USA krever vi deres øyeblikkelige gjenansettelser.»

En Fiat Chrysler-arbeider i Toledo, Ohio fortalte til Autoworker Newsletter at Silao-arbeiderne «ofrer mye for det gode. UAW og seslskapsledelsen bruker trusselen om å sende jobber til Mexico som en skremseltaktikk.»

Det er alle amerikanske bilarbeideres klasseplikt å komme til Silao-arbeidernes forsvar, og vedta at deres gjenansettelser med full tilbakebetalt lønn må bli et streikekrav. Det kan imidlertid bare gjøres ved å ta streiken ut av UAW-tvangstrøya, ved å danne grunnplankomitéer ved hvert fabrikkanlegg for å formulere deres egne krav mot de innrømmelsene som konsernet og fagforbundet forlanger, og å slåss for disse kravende med en internasjonal strategi.

Samtidig må arbeidere i Silao motsette seg alle forsøk på å få kanalisert deres kamp inn bak CTM eller de såkalte «uavhengige fagforeningene», og argumentene om at disse kan gjøres mer demokratiske på grunn av den nye arbeidslivsreformen som ble vedtatt av administrasjonen til Mexicos president Andrés Manuel López Obrador (populært kalt AMLO) og hans parti Bevegelsen for nasjonal gjenfornyelse (Morena).

Reformen eliminerer «eksklusivitetsnormen» som selskaper anvendte for å avskjedige arbeidere som forlot pro-selskapsfagforeningen. Den tillater at fagforeninger kan dannes med en 50-prosent-oppslutning av minst 30 prosent av arbeiderne på et fabrikkanlegg. Loven opprettholder imidlertid eksklusiviteten om at bare registrerte fagforeninger kan inngå nye avtaler med selskapet, selv om det hevdes at ingen arbeider «blir tvunget til å tilhøre en fagforening».

Dette nye lovfremlegget ble undertegnet til lov den 1. mai, men arbeidere blir fortsatt sparken ved Silao-anleggskomplekset og på tvers av hele landet, for å opponere mot de etablerte fagforeningene, og det demonstrerer at reformens forskrifter ikke er rettet mot selskapsovergrep, men er rettetn inn på å få kontrollert arbeidere. Forøvrig ble loven forlangt innført under handelsforhandlingene ført av Donald Trump-administrasjonen.

I en tid der den meksikanske styringsklassen og dens amerikanske og europeiske beskyttere forbereder seg på en økonomisk nedgang utnytter de utbredte folkelige illusjoner om AMLO [president López Obrador] for å få bundet hendene på arbeiderne ved hjelp av deres kapitaliststat og fagforeninger, samtidig som de militariserer landet i forberedelse for undertrykking av fremtidige sosiale uroligheter.

Forfatteren anbefaler også:

Lærdommer av Matamoros-arbeidernes opprør - Del én

[26. mars 2019]

Del to[1. april 2019]

Del tre[15. april2019]

Loading