Den europeiske union innstilt på å avvise Johnson’s Brexit-forslag

Av Robert Stevens
9 October 2019

Storbritannias statsminister Boris Johnsons foreslåtte Brexit-avtale vil nesten sikkert bli avvist, som det indikeres av de siste kommentarene fra Michel Barnier, EUs forhandlingssjef, og den franske presidenten Emmanuel Macron.

Da Johnson sendte sine forslag, i et syv-siders brev, til EU-kommisjonens leder Jean-Claude Juncker i forrige uke, ble de mottatt med ei kald skulder fra EUs seniorspillere.

Johnson foreslår hva egentlig er en to-grense-plan, med tollkontroller innen Republikken Irland som erstatning for «backstop»-elementet, den integrerte delen av tidligere statsminister Theresa Mays fratredelsesavtale med EU, utformet for å forhindre ei hard grense mot Nord-Irland. Johnson vil også at den nordirske forsamlingen [Northern Irish Assembly] skal ha fullmakter til å gjennomgå denne grenseordningen hvert fjerde år – et veto Brüssel også motsetter seg.

Macrons kommentarer avviste den refererte fristen for å få sluttet en avtale innen starten av EUs to-dagers-toppmøte den 17. oktober. Han sa at en realistisk avtale må skisseres innen utgangen av inneværende uke. EU trapper nå opp presset og insisterer på at det «ikke kan være noen siste øyeblikk»-forhandlinger på toppmøtet den 17. oktober.

En fransk embetsrepresentant, som rapporterte om Macrons samtale med Johnson på søndag, utalte: «Presidenten fortalte ham at forhandlingene med Michel Barniers team må iverksettes raskt, i løpet av de kommende dagene, for at det kan evalueres ved slutten av uka, om en avtale som respekterer Den europeiske unionens prinsipper, er mulig.»

Sist lørdag ble Johnson fortalt av den nederlandske statsministeren Mark Rutte at EUs medlemsland ikke ville godta en avtale som oppretter noen form for tollgrense i Irland.

EU-sjefforhandler Barnier uttalte, under en begivenhet arrangert av den franske avisa Le Monde: «Disse forhandlingene har vært tap-tap siden begynnelsen. Vi er beredte for en no-deal [ingen fratredelsesavtale], selv om vi ikke vil ha det.» Han la til: «No-deal vil aldri være EUs valg – Skulle det skje, ville det være Storbritannias valg.»

Britiske Guardian publiserte mandagkveld detaljer fra lekkede dokumenter om flere områder av uenighet som EU har med Londons forslag.

Johnson nekter også å trekke seg på sine forslag. Hans sjefforhandler David Frost formidlet på mandag til EU – som referert til Financial Times av en EU-embetsrepresentant – at den britiske regjeringen ikke ville gjøre noen «grunnleggende endringer [av sine forslag], med mindre vi er i en gi-og-ta relasjon».

Regjeringen er innstilt på en massiv opptrapping av den konstitusjonelle krisen som ble åpnet av Brexit. Dette har allerede trukket inn dronningen, som Johnson i september oppfordret til illegalt å suspendere Parlamentet – et grep som britisk høyesterett [UK High Court] deretter veltet.

Ved flere anledninger har Johnson gjort det klart at han ikke vil støtte noen ytterligere utsettelse av Brexit-datoen [den 31. oktober], slik Parlamentet samstemte da det vedtok Benn Act [Benn-loven; oppkalt etter Labour-MP og Remain-Blairisten Hillary Benn, som utarbeidet lovforslaget] før det ble suspendert i forrige måned. Benn Act ble vedtatt av den parlamentariske tverrpartiopposisjonen under ledelse av Labour Party. Lovens offisielle benevnelse er EU-fratredelseloven (nr. 2) [EU Withdrawal Act (No. 2)], og den bestemmer at dersom Johnson ikke oppnår en avtale med EU innen slutten av EU-toppmøtet den 19. oktober, da må han skrive et brev der han ber om en tre-måneders-forlengelse, for å forhindre en no-deal Brexit den 31. oktober.

Johnson har gjentatte ganger fordømt denne loven som «kapituleringsloven». Samtidig som han spilte opp til De konservatives fløy av hard Brexiteers har Johnson og hans rådgivere understreket at regjeringen vil «adlyde loven» som foreskrevet av Benn Act, og det kom frem i juridiske dokumenter offentliggjort i en skotsk domstol sist fredag at han har forpliktet seg til å undertegne et brev som ber EU om en fristforlengelse.

På det grunnlaget avviste en skotsk domstol i Edinburgh [Outer House of the Court of Session] på mandag en begjæring fra pro-EU MP-er [parlamentsmedlemmer] som kunne ha ført til at Johnson måtte bøtelegges, og til og med fengsles, skulle han nekte å etterfølge Benn Act. Dommer lord Pentland advarte imidlertid Johnson: «Jeg tilnærmer meg sakssammenhengene på grunnlag av at det ville være ødeleggende for et av grunnprinsippene for konstitusjonell rettskaffenhet, og for den gjensidige tilliten som er grunnfjellet i relasjonen mellom justisvesenet [the court] og kronen [the crown], dersom statsministeren eller regjeringen skulle trekke seg på det som det er forsikret domstolen at statsministeren har tenkt å gjøre.»

Dette er dommerens svar på rapporter om at Johnsons rådgivere har arbeidet med planer for å omgå kravet om å be om en fristutsettelse. Én plan til vurdering er å bruke en beordring fra dronningens juridiske råd [‘Order of the Privy Council’] for å få suspendert Benn Act til etter den 31. oktober.

Sunday Times rapporterte: «Kabinettsstatsråder har avslørt at Boris Johnson vil utfordre dronninga til å avskjedige ham, i stedet for å trekke seg som statsminister, i et forsøk på å drive gjennom Brexit den 31. oktober.»

«I en enestående opptrapping av den konstitusjonelle krisen, sa toppmedhjelpere at Johnson ikke ville tre til side skulle hans forslag bli avvist av Brüssel og MP-er skulle prøve å få ham ut [av statsministerembetet] for å få forhindret en no-deal Brexit.»

«De sa Johnson var beredt til å ‘okkupere’ [‘squat’ in] Downing Street, selv om MP-er skulle erklære deres mistillit til hans regjering, og bli enige om en caretaker-PM for å erstatte ham.» [O. anm.: fungerende statsminister i en midlertidig varetaker-regjering]

Sunday Times konkluderer: «Johnsons planer innebærer at sammenstøtene med Parlamentet og britisk høyesterett kunne vise seg å bare ha vært åpningssalvene i det som kan bli den største konstitusjonelle stormen på flere århundrer.» Artikkelen bemerker at ingen monark har sparket en statsminister siden 1834, da William IV avskjediget lord Melbourne.

Artikkelen la til: «Senior-Toryer hevdet også at Johnson ville bli sittende selv om han skulle bli funnet i forakt for retten for å ignorere Benn Act, loven vedtatt av Remain MP-er [forbli i EU] for å forhindre en no-deal, med mindre han konfronterer fengsling. En seniorperson sa: ‘Med mindre politiet stiller opp ved dørene til 10 Downing Street med en arrestordre for statsministeren, vil han ikke forlate.’»

Johnson ønsker å tvinge frem et generalvalg som kan utkjempes på hans premisser. Basert på premisset om at han kan vinne ved å hevde at han representerer «folkets vilje» som ønsker å «Få Brexit Unnagjort», har han gjentatte ganger utfordret Labour-leder Jeremy Corbyn til å kalle et mistillitsvotum mot seg, som Corbyn – med støtte fra Tony Blair og hans lakeier i Labour Party – har nektet å gjøre [engelsk tekst].

Sunday Times refererte en «seniorkabinettsminister» som hadde uttalt: «Våre motstandere har blåst av konvensjon, og det er ingenting i loven om parlamentsperiodene [Fixed-term Parliaments Act] som sier at du må trekke deg. Dronninga kommer ikke til å sparke statsministeren. Hun ville oppløse Parlamentet og la folket få bestemme.»

Den tilspissende krisen plasserer Corbyn og hans bestrebelser for å danne en caretaker-regjering for å få stoppet Brexit, samtidig som det skal forhindre et generalvalg, midt på scenen.

I går ledet Corbyn nok en samtalerunde med ledere fra Det skotske nasjonalpartiet (SNP) [Scottish National Party], Liberal-demokratene [Lib Dems], De Grønne [Greens], Den uavhengige gruppa for forandring (IGC) [The Independent Group for Change] og det valisiske partiet Plaid Cymru [Party of Wales]. Der han talte og poserte som statsmannen, og big business’ redningsmann fra Johnsons planer, erklærte Corbyn i forkant av møtet: «Labour fortsetter å lede tverrpartibestrebelser for å forhindre en skadelig No Deal. ... Tverrpartimøtet vil avgjøre hvilke neste trinn vi kan ta sammen, for å holde regjeringen til ansvar og for å sikre at statsministeren følger loven og søker om en utsettelse dersom ingen avtale oppnås innen den 19. oktober.»

Møtet var likevel ikke i stand til å løse tvistesaken om hvorvidt Corbyn skal lede en midlertidig caretaker-regjering, som det på det sterkeste opponeres mot fra Lib Dems og noen tidligere Tory-rebell-MP-er, nå er i Den uavhengige gruppa for endring (IGC). Ifølge forskjellige kilder insisterte Labour under møtet på at Corbyn, som leder for det største opposisjonspartiet, skal være leder for en midlertidig regjering med oppgaven å få utsatt Brexit. Sky News rapporterte at «en senior Lib Dem-kilde» hadde sagt at Labours «totale uvillighet til å samarbeide med noen andre» gjorde dem til den «største barrieren for å få stoppet no-deal.» Lib Dems insisterer på at de bare vil støtte en pro-EU-Tory som Ken Clarke, eller en høyreorientert Blairist som Harriet Harman eller Margaret Beckett, som caretaker-statsminister.

SNP aksepterer at Corbyn blir caretaker, og partiets Ian Blackford sa til de andre opposisjonslederne: «Dere må alle konfrontere velgerne dersom vi krasjer ut [dvs. no-deal] og vi ikke har fjernet denne statsministeren når vi nå har muligheten til å gjøre det i løpet av de kommende dager.»

Det kom frem at opposisjons-MP-ene også er splittet over hvordan, eller når de skulle anvende en mulig fremlegging i Parlamentet av en stående ordre 24 (SO24) [Standing Order] for å gripe kontrollen over parlamentarisk virksomhet i House of Commons. Noen av de tidligere Toryene i IGC er imot et slikt handlingsforløp.