På tirsdag ratifiserte Dumaen i Russland (parlamentet) de foreslåtte endringene av Konstitusjonen og stemte for å annullere Vladimir Putins presidentperioder, som derved muliggjør at han kan stille igjen for presidentvalget i 2024. Det føderale rådet godkjente disse endringene på onsdag. Et nasjonalt referendum for godkjenning av disse konstitusjonelle endringene er planlagt avholdt den 22. april.
Konstitusjonsendringene ble først foreslått av Putin i hans tale om nasjonens tilstand den 15. januar. Få timer senere trådte hele den russiske regjeringen tilbake, og statsminister Dmitri Medvedjev ble erstattet av Mikhail Misjustin.
Endringstilleggene til Konstitusjonen er av en grundig reaksjonær karakter. Utover den formelle utvidelsen av Dumaens og Forfatningsdomstolens fullmakter – tiltak der de faktiske implikasjonene fortsatt er uklare – undergraver endringstilleggene skillet mellom kirke og stat, og promoterer etnisk sjåvinisme og nasjonalisme. En henvisning til Gud skal tillegges Konstitusjonen, rollen det russiske språket spiller som anvendt språk for en statsdannende etnisk gruppering blir nedfelt, og offisielle embetsrepresentanter blir forbudt fra å holde utenlandske pass og oppholdstillatelser.
Konstitusjonens artikkel 67.1 skal nå lyde: «Den russiske føderasjonen, forent av en mange-tusen-år-lang historie, opprettholder minnet om sine forfedre, idealene og troen på Gud overført til oss, så vel som kontinuiteten i utviklingen av den russiske staten; den anerkjenner statens enhet som historisk formet.» Et annet endringstillegg vil føre til en artikkel som understreker at barns utdanning til patriotisme er en prioritert oppgave for staten. Forøvrig vil «forsvaret av familien» og «forsvaret av ekteskapsinstitusjonen, som en forening mellom mann og kvinne» bli nedfelt i Konstitusjonen.
Dumapresident Vyatjeslav Volodin kalte endringstilleggene «nødvendige, gitt dagens utfordringer og samfunnets forlangender».
I tillegg til å godkjenne disse endringene av Konstitusjonen stemte Dumaen også for å oppheve de fire presidentperiodene Vladimir Putin har tjent siden 2000. Til tross for en formell to-perioders begrensning for fremtidige presidenter, sier lovfremlegget at en som har tjent, eller tjenestegjør som president kan «delta som en kandidat i [neste] presidentvalg».
Tilleggs- og endringsfremlegget ble introdusert av Valentina Teresjkova, den tidligere kosmonauten som er dumarepresentant for det regjerende partiet Forente Russland, der hun pekte på «uforutsigbare risikoer» for landet, som krevde «pålitelig forsikring». Dumaen vedtok hennes lovfremlegg med 382 stemmer, med 42 dumamedlemmer som avsto, mens ingen stemte mot. Et forslag fra Vladimir Zhirinovskij, lederen av ytrehøyrepartiet LDPR, Det liberaldemokratiske partiet, om å oppløse Dumaen og kalle et nyvalg i september 2020, ble nedstemt.
I en tale for Dumaen støttet Putin endringsfremlegget. Han understreket, der den underliggende bakgrunnen er den russiske styringsklassens fornemmelse av panikk og undergang, at et sterkt presidentskap var «helt nødvendig», for at Russland skulle opprettholde «stabilitet» og forhindre en «splittelse av samfunnet». Han hevdet: «Forøvrig er det presedens for valg for mer enn to perioder, også i USA. Og hvorfor? Vel, se: Den store depresjonen, enorme økonomiske problemer, arbeidsledighet og fattigdom i USA på den tiden, og senere, den andre verdenskrigen. Når et land gjennomgår slike omveltninger og slike vanskeligheter (og i vårt tilfelle har vi enda ikke overvunnet alle problemene siden USSR, det er også åpenbart), da kan stabilitet være viktigere, og må prioriteres. Desto mer, la meg gjenta, når et land fortsatt har mange problemer.»
Valentina Matviyenko, en Putin-alliert gjennom lang tid og tidligere byrådsleder i St. Petersburg, hevdet på det nasjonalt kringkastede fjernsynet: «Dette forslaget vil roe ned alle. All denne diskusjonen om hvem som skal bli etterfølgeren, hva ville skje med den nasjonal sikkerheten, alt dette er alarmerende prosesser.»
Forflytningene i retning av å styrke autoritært styre i Russland kommer midt under en slående eskalering av kapitalistsystemets sosiale og politiske krise, som nå massivt forverres av koronaviruspandemien.
Internasjonalt er Russland oppslukt av en tiltakende konflikt med amerikansk imperialisme og NATO. De siste ukene har eskalerende militærsammenstøt i Syria brakt Russland og NATO-medlemmet Tyrkia til randen av åpen krig.
På mandag, etter sammenbruddet av forsøket på en avtalen mellom Russland og Saudi-Arabia om stabilisering av verdens oljepriser, samtidig med spredningen av koronaviruset, opplevde aksjemarkedene det mest betydningsfulle krasjet siden 9/11, der oljeprisene stupte raskere enn på noe tidspunkt siden begynnelsen av Den første gulfkrigen i 1990. «Black Monday» førte til en umiddelbar devaluering av den russiske rubel, som mandag traff det laveste nivå på fire år.
Den russiske økonomien er svært avhengig av oljeprisen og er sårbar for svingninger i verdensøkonomien. Rundt 60 prosent av eksportene og 30 prosent av landets BNP beror på olje og gass. Mens russiske embetsrepresentanter, deriblant økonomiminister Anton Siluanov, har prøvd å berolige befolkningen med å forsikre at Russland kan opprettholde landets økonomi og budsjett selv med en oljepris på $ 30 fatet, er det åpenbart at den tiltakende verdensøkonomiske krisen dramatisk vil akselerere det som har allerede vært en langvarig krise for den russiske økonomien.
I løpet av de siste fem årene har det vært en vedvarende nedgang i reallønninger, der den russiske økonomien var i en resesjon fra 2014 til 2016. Antallet personer som offisielt er klassifisert som «ekstremt fattige» har steget til 20 millioner, av en totalbefolkning på 140 millioner.
Krisen vil bli ytterligere akselerert av den sosiale og helsemessige innvirkningen av koronaviruspandemien, som offisielt nådde Russland [engelsk tekst] i begynnelsen av mars. Per onsdag kveld var det 20 bekreftede tilfeller i 9 forskjellige byer og regioner i Russland. Som i mange andre land er dette antagelig en underdrivelse, gitt at testing har vært ekstremt begrenset. I nabolandet Ukraina, hvor så langt bare én koronaviruspasient er offisielt bekreftet, ble det på torsdag kunngjort en tre ukers full karantene av hele landet. I Armenia, et nært naboland til Russland i det sørlige Kaukasus, har alle skoler blitt stengt.
Offisielle russiske embetsrepresentanter fortsetter imidlertid å bagatellisere den utviklende krisen. Visestatsminister Tatyana Golikova, som uttale seg på statskringkastet fjernsyn sist helg, kalte en mulig spredning av koronaviruset til Russland for en «absolutt oppblåst beretning».
Så langt har Russland iverksatt svært begrensede tiltak for å begrense spredningen av viruset. I Moskva, der mer enn 1 000 personer er i karantene, er det forbud mot arrangementer som samler mer enn 5 000 mennesker. Flyvninger til-og-fra fire europeiske land med de alvorligste utbruddene (Frankrike, Italia, Tyskland og Spania) har blitt forbudt.
Russiske embetsfunksjonærers forsøk på å bagatellisere krisen er resultat av en kombinasjon av irrasjonalitet og selvtilfredshet, og den veldig reelle frykten for de massive sosiale og politiske konsekvensene av et bredt koronavirusutbrudd.
Restaureringen av kapitalisme i Sovjetunionen og flere tiår med ytterligere nedskjæringer har ødelagt helsevesener i Russland og på tvers av hele regionen. Medisinske fasiliteter har blitt strupet for budsjettmidler, som betyr at de har utdatert og utilstrekkelig utstyr. Antallet sykehussenger er dramatisk redusert, selv om Russland fortsatt opprettholder flere sengeposter per 1 000 innbyggere enn land som Italia eller USA.
I tillegg har den russiske befolkningen generelt sett en dårlig helsetilstand. Siden 1990-tallet har tidligere utryddede sykdommer som tuberkulose og difteri igjen sett utbrudd av epidemiske nivåer. Russland har også vært åsted for den mest dramatiske HIV-epidemien [engelsk tekst] utenfor Afrika sør for Sahara, med anslag over antallet smittede på 2 millioner eller mer. Gjennomsnittlig levealder er 71,6 år, 5 år lavere enn i USA eller EU. For menn er den bare litt over 65 år.
Koronaviruspandemien, kombinert med krisen i verdensøkonomien, er derfor satt til påføre befolkningen en massiv belastning, som vil utløse massiv sosial og politisk uro. Dette er årsaken til at det russiske oligarkiet bestreber seg på forberedelser for å styrke landets autoritære styre.