Som respons på koronavirusutbruddet har kulturbegivenheter – deriblant teater- og operaforestillinger og konserter – blitt stengt ned i land etter land.

Musikere og andre artister over hele verden, hvorav mange har liten eller ingen sikker inntekt og i de beste tider lever på fattigdomslønninger, har blitt hardt rammet av innvirkningen av nedstengning av kulturarrangementer og spillesteder, og av kansellerte konserter.

Likevel har mange av verdens ledende musikere respondert på koronaviruspandemien med å gjøre deres musikk fritt tilgjengelig online, eller de opptre for online-publikum, eller begge deler.

I Sør-Korea, et av de verste stedene for det nåværende utbruddet, men hvor den videre spredningen av koronaviruset nå synes å være bremset gjennom omfattende testing og relativt anstendig medisinsk behandling, arrangerte Seoul Philharmonic Concert en live-opptreden kringkastet på YouTube, av Ludwig van Beethovens Symfoni nr. 3 («Eroica» eller Den heroiske symfoni), som en hyllest av landets medisinske personale, funksjonærer og frivillige som bistår for å bekjempe pandemien.

I Singapore har Singapore Chinese Orchestra (SCO) lansert deres #DabaoSCO-serie, der de gjør konserter tilgjengelige for publikum på en ukentlig basis på Facebook og YouTube. I en pressemelding forklarte SCO: «Vi forstår at det i denne perioden er best å holde seg hjemme, ta i bruk praksis med god personlig hygiene og være samfunnsansvarlig. Derfor har Singapore Chinese Orchestra nylig rullet ut den digitale konsertserien, for å bringe vår musikk ut til alle.»

En av de første og mest innovative responsene på spredning av koronaviruset til Europa kom fra den russisk-tyske pianisten Igor Levit, en frittalende kritiker av det ytre høyre i Tyskland. Forrige onsdag begynte han å tilby «Twitter-huskonserter» daglig livestreamet på hans Twitter-konto. Levit introduserte sin første konsertopptreden med å forklare: «Det er en trist tid, det er en forvirrende merkelig tid, men å handle er bedre enn å gjøre ingenting.» På sin Twitter-feed har han oppfordret til solidaritet, og har uttalt: «La oss bringe huskonserten inn i det 21. århundre!»

Så langt har han blant andre stykker fremført Beethovens Waldstein og pianosonatene Les Adieux, Bachs Chaconne og Frederic Rzewskis stykke «De forente menneskene vil aldri kunne beseires», et fremragende musikalsk oppgjør med tragedien av militærkuppet i 1973 i Chile. Selv om lydkvaliteten uunngåelig har vært begrenset har Levits forestillinger vært ekstremt lidenskapelige og bevegende. Innen få timer ble hans konsertvideoer sett av hundretusener av mennesker. Hundrevis har kommentert hans forestillinger, og han har fått tusenvis av nye følgere i løpet av få dager.

Berlin-filharmonien, et av verdens ledende orkestre, har nå midlertidig gjort fritt tilgjengelig deres fulle Digital Concert Hall-arkiv. Det inkluderer fremragende forestillinger fra de siste tiårene med opptredener av musikere og dirigenter som Daniil Trifonov, den nylig avdøde Mariss Jansons [nekrolog på engelsk], Anne-Sophie Mutter, Maurizio Pollini, Claudio Abbado, Mstislav Rostropovich, Herbert von Karajan, og mange flere. Det digitale arkivet inkluderer også intervjuer og diskusjoner med noen av disse kunstnerene. Detroit Symphony Orchestra har også gjort deres arkiv fritt tilgjengelig.

Bayerische Staatsoper i München har begynt å livestreame konserter uten publikum, inkludert en opptreden den 16. mars der Igor Levit spilte Franz Liszts Første klaverkonsert, under Joana Mallwitz’ taktstokk. Livestreamede konserter uten publikum har også blitt planlagt av den berømte Wigmore Hall i London, Budapest Festival Orchestra på Facebook, Y92 og Chamber Music Society of Lincoln Center i New York City, Philadelphia Orchestra og mange flere. (For en mer helhetlig liste over kommende livestreamede konserter, klikk her)

I USA har Metropolitan Opera i New York, som har kansellert alle forestillinger t.o.m. 31. mars, begynt å streame encore-presentasjoner [ekstranumre] fra deres serie Live in HD på deres hjemmeside.

I Italia, det europeiske landet hittil hardest rammet av koronavirusutbruddet, har spredningen og anvendelsen av musikk for både å heve humøret til medisinske og andre arbeidere – og som et middel til å uttrykke solidaritet – vært spesielt rørende og utbredt. Videoer av personer som synger på sine balkonger har blitt mye delt på sosialmedier.

Operatenoren Maurizio Marchini, som er i karantene, gjorde et opptak av seg der han synger ariaen «Nessun Dorma» fra Giacomo Puccinis opera Turandot på sin balkong og delte det senere på Facebook. Tilsvarende spilte Danilo Rossi, førstefiolinist i Milanos operahus La Scala, musikk fra sin balkong, der han også satte opp et banner der det sto «La oss ikke gi opp, vi skal klare det.» Teatro la Fenice i Venezia gjør tilgjengelig ei rekke livestreams av operaer og konserter.

Forflyttingen i retning av å gjøre klassisk musikk tilgjengelig for praktisk talt hele den globale befolkningen som har tilgang til Internett, har utvilsomt en vesentlig betydning.

Det representerer et skritt i retning av en videre demokratisering av tilgangen til kultur. Noen av menneskehetens mest betydningsfulle kulturelle prestasjoner, som tidligere var stengt ned bak betalingsmurer eller begrenset til plasslokaliserte publikum, er nå tilgjengelige for praktisk talt alle i verden som har tilgang til Internett.

Gjennom plattformer som YouTube, som omfatter et enormt arkiv av klassisk og annen musikk i tillegg til forskjellige filmer, har Internett nå lenge vært et sentralt redskap for både spredningen og tilgangen til kultur. Hele verdens musikeres og orkestres forflytning i retning av gratis online-konserter markerer imidlertid en ny fase i denne utviklingen, og vil ha innvirkninger langt forbi krisen rundt koronaviruspandemien.

Tiår med sosial og kulturell reaksjon og stagnasjon har fratatt arbeidere tilgangen til høyverdig kultur på to kritiske måter: For det første har den enorme sosiale ulikheten og privatiseringen av store deler av kunstverden skapt betingelser der tilgangen til ledende operahus og konsertsaler har vært økonomisk og fysisk utenfor majoriteten av befolkningens rekkevidde. Selv de dårligste seteplasser på Metropolitan Opera koster godt over $ 50. Samtidig er det sånn at musikere som opptrer for noen av de flotteste orkestre i verden sliter for å få tjent til livets opphold.

For det andre har det generelle angrepet mot offentlig utdanning vært ledsaget av ekstremt harde nedskjæringer av musikk- og kunstundervisningen generelt. Dermed er verdsettelsen av de såkalte high arts, og spesielt klassisk musikk, som for deres nytelse og forståelse fordrer en viss grad av opplæring og eksponering, blitt vanskeliggjort for de brede lag av befolkningen. Dette har i vesentlig grad bidratt til et kunstig skille mellom såkalt «høyverdig» kultur og «populær»-kultur, og til oppfatningen av klassisk musikk som noe «elitistisk».

Nå som ledende musikere opptrer live på nettet blir det ikke bare klart og tydelig at denne kulturen kan gjøres tilgjengelig for alle, men også at det er en genuin interesse for den blant store antall mennesker.

De som nå blir introduserte for disse bemerkelsesverdige verkene og opptredenene, vil ikke uten videre akseptere å bli avskåret fra tilgangen til denne kulturen og sosiallivet. Mange vil begynne å erkjenne at fri og full tilgang til kultur er en grunnleggende rettighet for den internasjonale arbeiderklassen.

Dessuten er den altruistiske holdningen som finner sitt uttrykk i de forskjellige handlingene som treffes av musikere over hele verden, del av en voksende fornemmelse blant arbeidere, intellektuelle og ungdommer om at det må finnes en kollektiv respons på denne enorme faren samfunn over hele kloden står overfor. Det er en initiell, elementær indikasjon på det som vil bli et enormt oppsving av internasjonal solidaritet og klassesolidaritet.

Det er verdt å påpeke at en av de mest populære komponistene som nå fremføres av orkestre og musikere over hele verden er Ludwig van Beethoven, som det feires 250-årsjubiléum for i år. Beethovens musikk, som ble dypt formet av Opplysningstiden og de viktigste slagordene fra Den franske revolusjon – frihet, likhet og brorskap [‘liberté, egalité, fraternité’] – taler sterkt til den anspente, komplekse situasjonen som den globale arbeiderklassen står overfor i dag. Det er en tiltakende fornemmelse av uunngåeligheten av store kamper og en besluttsomhet til å ta dem opp, et fornyet heltemot og en sterk tro på de demokratiske rettighetene, og alle menneskers likhet, en tro som mest kjent er gitt liv i Ode til gleden, som avslutter Beethovens Niende symfoni.