Bernie Sanders presidentkandidatkampanje ble effektivt sett avviklet på onsdag, der kampanjeansvarlig Faiz Shakir kunngjorde at Sanders var på vei tilbake til sitt hjem i Burlington, Vermont, hvor han «skal føre samtaler med sine støttespillere for å vurdere sin kampanje». Kunngjøringen ble sendt på e-post til de millioner av personer som står på valgkampanjens postliste, uten den sedvanlig ledsagende forespørselen om en donering – et klart tegn på at Sanders forbereder seg på å droppe ut.
Det Sanders og hans toppmedhjelpere skulle «vurdere» er på hvilken måte han skal begynne å føre kampanje for den tidligere visepresidenten Joe Biden: bør Sanders offisielt droppe ut nå, eller burde han opprettholde forestillingen om en konkurranse.
Det er vesentlig at Sanders avvikler kampanjen nettopp på det punktet der virkeligheten demonstrerer nødvendigheten av sosialisme. Den utbredende koronaviruspandemien avslører kapitalismens manglende evne til å takle noen som helst av de store problemene menneskeheten står overfor. Samtidig som styringselitene reagerer ved å sluse billioner av dollar inn i aksjemarkedene er arbeidere over hele verden opprørte over verdens regjeringers kriminelle likegyldighet overfor millioner av menneskers liv og levebrød.
For andre gang på fire år har Sanders mønstret en kampanje for Demokratenes presidentnominering som har mobilisert en bredt populær oppslutning, spesielt blant unge mennesker, basert på hans oppfordringer om en «politisk revolusjon» og hans fokus på sosial ulikhet. Og for andre gang vil Sanders forsøke å overbevise sine supportere om å støtte den mest høyreekstreme, pro-kapitalistiske kandidaten partiet har tilgjengelig.
Veksten av antikapitalistisk sentiment som har blitt åpenbart av støtten for Sanders har skremt styringsklassen. Etter Sanders innledende seire i tidlige parti-caucuses og primærvalg i delstatene vendte Det demokratiske partiet seg skarpt mot ham. Det samme partiet som Sanders hevdet kunne reformeres har mobilisert for å gjenopplive kampanjen til Biden, den semi-senile legemliggjøringen av partiet som Wall Streets og militærets instrument.
De fleste av de gjenværende kandidatene droppet ut og støttet Biden, mens den nominelt «progressive» Elizabeth Warren avsluttet sin kampanjen uten å melde sin støtte for noen – effektivt sett en støtteerklæring for Biden. Partiet mobiliserte de korrupte representantene fra det afroamerikanske borgerskapet og småborgerskapet til støtte for Biden, på grunnlag av hudfargebaserte appeller. Media ble satt i spill for å presentere Biden som den mest «valgbare» kandidaten til å kunne beseire Trump, mens Sanders’ supportere ble stemplet som russiske agenter.
Sanders hadde ikke noe svar på offensiven mønstret mot seg. Da Det demokratiske partiet sparket ham i tennene var hans respons å forflytte seg enda lenger mot høyre, og ved hver en dreining å tilpasse seg. Dette inkluderte en rekke uttalelser der han erklærte sin villighet til å føre krig mot Iran, Nord-Korea, Russland og Kina, og at USA har «det beste militæret i verden» [lenker til engelsk tekster].
Under den siste debatten sist søndag, som fokuserte på koronaviruset, fremsto Sanders fremfor alt som ineffektiv og useriøs. Ingenting Sanders sa fremmet noe ut over det som var standardfraser fra hans kampanje. Det var som om krisen ekstreme alvorlighet passerte helt over hodet på ham. Hans kritikk av «min venn Joe» strekker seg ikke lenger enn til milde irettesettelser. Han nevnte ikke engang «sosialisme», «kapitalisme» eller hans «politiske revolusjon».
I en uttalelse som ble meldt tirsdag kveld, da meningsmålingene avsluttet den tredje uka på rad med hans valgnederlag overfor Biden, foreslo ikke Sanders noe utover de tiltakene som diskuteres mellom kongressdemokratene og Trump-administrasjonen. For eksempel ba han Trump påkalle Forsvarsproduksjonsloven [Defense Production Act] og sende militærstyrker til områdene som er hardest rammet av epidemien, begge deler handlinger Trump kunngjorde påfølgende dag.
Sanders oppfordret til at det skulle anvendes litt mer ressurser i kampen mot epidemien, så vel som litt mer sjenerøse innrømmelser for de som er smittet, permitterte eller ivaretar barn på grunn av krisen – der Republikaneren Mitt Romney foreslo en sjekk på $ 1 000 til hver amerikaner, foreslo Sanders $ 2 000 i måneden.
Sanders oppfordrer ikke til at legemiddelindustrien og medisinsk utstyr skal settes under offentlig eierskap for å kunne lansere et akuttprogram for å få åpnet flere intensivavdelinger og få produsert respiratorer, i tillegg til utviklingen av en vaksine. Han krever ikke konfiskering av de superrikes formuer for å betale for de enorme sosiale behovene som er skapt av krisen – og som er forverret av flere tiår med konsernstyrte nedskjæringer av offentlige helsetjenester. Han oppfordrer ikke engang til skattlegging av de velbeslåtte.
Fremfor alt, Sanders oppfordrer ikke arbeiderklassen til å gjøre noe, annet enn passivt å akseptere hva den amerikanske styringseliten velger å tilby. Her er den essensielle falskheten av Sanders’ påstander om å bekjempe milliardærenes dominans over det amerikanske samfunnet. Det er umulig å føre denne kampen innenfor rammen av Det demokratiske partiet, et Wall Street-parti.
Sanders-kampanjen speiler i mange henseender kampanjene fra tidligere «venstre» og «opprørske» Demokrat-partikandidater og politiske skikkelser, deriblant Jesse Jackson, Dennis Kucinich, Al Sharpton, Howard Dean og Barack Obama selv – den «transformative» kandidaten for «håp og endring», som med sitt valg i 2008 angivelig innviet en storendring av amerikansk politikk. Resultatene av disse tidligere forslagene om å utføre politisk alkymi på Det demokratiske partiet er selvinnlysende.
Ikke bare i USA, men over hele verden, har arbeidende mennesker erfart svikene fra organisasjoner som har hevdet å representere en opposisjon mot den kapitalistiske styringseliten, og som endte med å gå i deres tjeneste. Dette inkluderer Syriza i Hellas, Jeremy Corbyn i Storbritannia, Podemos i Spania, Venstrepartiet i Tyskland, og lignende «venstrekrefter» i Frankrike og mange andre land.
Sanders søker imidlertid å få utført jobben med å få kanalisert opposisjonen inn bak Det demokratiske partiet under langt mer eksplosive betingelser. Masser av arbeidere og unge mennesker forflytter seg til venstre. Koronaviruspandemien vil i vesentlig grad akselerere den politiske radikaliseringen som allerede er påbegynt.
Det er nødvendig å assimilere erfaringene fra Sanders-kampanjen og trekke de relevante politiske konklusjoner. Det er ikke så mye et spørsmål om Sanders selv, men en hel type pragmatisk politikk som håper på en løsning for krisen arbeiderklassen står overfor uten en direkte utfordring av kapitalistsystemet.
World Socialist Web Site og Socialist Equality Party (SEP) forutså utviklingsforløpet til Sanders-kampanjen. Da han kunngjorde sin 2020-presidentkampanje i februar i fjor skrev WSWS [engelsk tekst]: «Den grunnleggende svindelen promotert av Sanders, sammen med individer som Alexandria Ocasio-Cortez, er at Det demokratiske partiet kan skyves til venstre, og bli gjort til en kraft for progressiv endring.»
SEPs innstilling til Sanders-kampanjen, og til alle de organisasjonene som har promotert den, er basert på en vitenskapelig og historisk grunnfestet marxistisk analyse, som er forankret i trotskistbevegelsens historie, og som ikke går ut fra hva de politiske tendensene eller individene sier om seg selv, men ut fra deres historie og program, og de klasseinteressene de representerer.
Den eneste veien fremover for arbeiderklassen er på et fundament av en virkelig revolusjonær politikk – ikke en «politisk revolusjon» for å promotere Det demokratiske partiet, men en sosialistisk revolusjon for å styrte kapitalismen.
Formålet med Socialist Equality Partys presidentkampanje er å bringe vårt program og internasjonale perspektiv ut til et bredest mulig antall arbeidende mennesker og ungdommer, både i USA og over hele verden. Vi oppfordrer alle arbeidere og all ungdom til å ta del i denne kampanjen, og til å støtte denne kampen.