Sist fredag rapporterte World Socialist Web Site om implikasjonene av at den britiske regjeringen nektet å handle på grunnlag av den omfattende forkunnskapen de hadde om en katastrofal svikt av det britiske helsevesenet (NHS) [National Health Service] under en influensapandemi.
Sunday Telegraph publiserte en helsidesartikkel der regjeringskilder innrømmer at innstrammingstiltak og nedskjæringer for NHS har resultert i dødsfall som klart kunne vært unngått.
Theresa Mays Konservativ-regjering og helsemyndigheter gjennomførte i 2016 øvelsen «Exercise Cygnus». Det var en tre-dager-lang drilløvelse, med formål å fastlegge graden av beredskap for en ny luftveistype-influensapandemi. Øvelsen hadde som formål å teste koordineringen mellom sykehus, helsemyndigheter – oppgaveansvarlige for å spore sykdommen – og sentralregjeringen. Til dags dato har rapportens resultater ikke vært bekjentgjort. Professor Sally Davies, den britiske regjeringens daværende øverste medisinske embetsrepresentant, fortalte imidlertid på helsekonferansen World Innovation in Health, at den simulerte pandemien «drepte veldig mange mennesker».
Telegraph melder at «ministre fra et tverrsnitt av regjeringen ble sittende med askegrå fjes i orienteringsrommet Cabinet Office» da epidemiologer fra Imperial College London detaljerte omfanget av koronavirusepidemien som omslutter Storbritannia. «Men det var ikke selve den nåværende pandemien som fikk de forsamlet i Whitehall til å blekne, men nasjonens tragisk mangelfulle beredskap. Epidemiens topp-punkt er enda ikke nådd, men lokale gjenvinningsfora, sykehus og likhus over hele landet er allerede i ferd med å bli overveldet.
«Det var ikke nok personlig verneutstyr (PPE) [Personal Protective Equipment] for landets leger og sykepleiere. NHS var i ferd med å «knele» på grunn av mangel på ventilatorer [o. anm.: benevnelsen for nyere typer respirator] og sengeposter for kritisk omsorg. Likhusene var overfylte, og det hadde blitt skremmende innlysende at regjeringens nødmeldingstjeneste ikke lenger fant gehør i allmennheten.»
Dette fremstilte scenen da Exercise Cygnus ble gjennomført i oktober 2016, men: «Modelleringen av utbruddet var utarbeidet av det samme teamet som nå sporer den altfor virkelige, nå pågående Covid-19 pandemien.»
Telegraph, som de facto er husorganet til Det konservative partiet, var i stand til å hente frem kommentarer fra «tidligere seniorregjeringskilder» om Cygnus.
«En kilde som tidligere var høyt i regjeringshierarkiet, med direkte involvering i øvelsen, sa at funnene ble ansett å være ‘for skremmende’ til å bekjentgjøres. Andre involverte refererte til bekymringer relatert til ‘nasjonal sikkerhet’. ‘Det har vært en motvilje mot å legge Cygnus ut i det offentlige rom, fordi det ærlig talt vil skremme vannet av folk,’ sa den tidligere seniorregjeringskilden i går.»
Kilden la til: «Det er riktig å si at NHS ble strukket ut over bristepunktet [av Cygnus]. Folk kunne si at vi har blod på våre hender, men faktum er at det alltid er lettere å håndtere det siste utbruddet enn det som kommer lenger frem i løypa. Etterpåklokskap er en vakker ting.»
Dette har ingenting med «etterpåklokskap» å gjøre. Den sannsynlige innvirkningen av nåtidige pandemier var velkjent, der Telegraph innrømmer: «Den eneste signifikante forskjellen mellom øvelsen og den pandemien vi nå står overfor er at Cygnus ble antatt å være H2N2-influensaviruset, mens Covid-19 er et koronavirus.»
Artikkelen gjør det klart at NHS ikke var i stand til å takle utbruddet av en pandemi på grunn av det brutalt nådeløse og uopphørlige innstrammingsprogrammet som ble utformet for å få arbeiderklassen til å betale for de billionene av pund det kostet å redde bankene i 2008, organisert av Labour-regjeringen og videreført av Tory-ledede regjeringer alle år siden.
Det brutale angrepet på den sosiale retten til helsetjenester ble gjort helt klart og tydelig i de offisielle kretsene av Cygnus, inkludert en kronisk mangel på de grunnleggende ressursene for å bekjempe en pandemi – ventilatorer, avdelinger med sengeposter for intensivomsorg (ICU) [Intensive Care Unit], og sykehuspersonals personlige verneutstyr (PPE).
Telegraph skriver at Cygnus avslørte «vesentlige mangler ved NHS’ ‘kapasitet for stor belastning’… Disse manglene, som omfattet manko på ICU-sengeposter og PPE, kom på et tidspunkt med innstramminger. Daværende helseminister Jeremy Hunt og sir Simon Stevens, administrerende direktør for NHS England, kuttet på daværende tidspunkt ned antallet NHS-senger i stedet for å legge til og bedre kapasiteten. Dame Sally Davies, daværende øverste medisinske embetsrepresentant, sto overfor tilsvarende finansielle begrensninger.»
Ikke bare ble ingenting gjort i møte med den forestående katastrofen Cygnus avslørte, men innstrammingene ble derimot trappet opp. Som Telegraph kommenterer: «Prosjekterte mangler av PPE og ICU-sengeposter ble ikke etterfylt med storinnkjøp på grunn av cashbegrensninger ...»
En «tidligere seniorregjeringskilde» erklærer: «Det å kaste penger på problemet var ikke nødvendigvis løsningen. NHS spiser opp penger. Det er ei bunnløs grop ... Vi var i en tid med innstramminger, og det var ikke lett.»
Året før Exercise Cygnus skisserte Toryenes manifest for generalvalget planer om å strippe NHS for ytterligere £ 22 milliarder [NOK 285,74 milliarder] i «effektivitetsbesparelser». Helsesminister Jeremy Hunt tilbrakte det meste av 2016 – året da Cygnus ble gjennomført – med å forsikre at det ikke ble noen rygging og innrømmelser der han var konfrontert med den nasjonale streiken mønstret av 50 000 juniorleger, som motsatte seg påleggingen av en dårligere kontrakt. Innen utgangen av 2016 hadde det blitt kuttet 13 000 sengeposter fra NHS på bare seks år, som hadde redusert årskapasiteten med 5 millioner pasienter.
Avisa refererer en «akademiker som var direkte involvert i Cygnus og også i den nåværende pandemien», som kommenterer: «Disse øvelsene er ment å forberede regjeringen på noe slikt som dette – men det ser ut til at de var klar over problemet, men ikke gjorde mye med det. ... All fleksibilitet har blitt skavet vekk, så det er vanskelig å reagere raskt. Ingenting er klart for det som skal skje.»
Konkrete eksempler på fraværet av enhver forberedelse ble referert av magasinet New Statesman den 16. mars. Der ble det bemerket at de tre hovedplanene for regjeringens håndtering av en pandemi, «Strategi for pandemisk influensaberedskap», «Helse og sosial omsorg for pandemisk influensaberedskap og respons» og «Pandemisk influensaresponsplan», «ble testet og falt igjennom, men disse dokumentene ble ikke skrevet om eller revidert».
New Statesman påpekte: «Planene deler alle en skrikende brist: ikke én av dem nevner ventilatorer ...» Nesten et tiår etter at det første av disse plandokumentene ble skrevet i 2011 «har regjeringen ingen lagerbeholdning av ventilatorer, slik dokumentene gjorde det klart og [helseminister Mike] Hancock har bekreftet».
Alle de tre plandokumentene refererer til «lagerbeholdninger», men bare om antivirale midler, antibiotika og PPE for NHS-personal.
Det er åpenbart at Johnson-regjeringen var beredt til å la titalls millioner personer bli smittet av Covid-19, med mange dødsfall som konsekvens, gjennom dens erklærte retningslinje om å oppnå «flokkimmunitet». At dette kunne forhindres – med regjeringen tvunget til å innføre sosial distansering og en nedstenging for å forhindre spredning av viruset – var på grunn av inngripen fra bekymrede forskere og en utbredt offentlig avsky.
New Statesman bemerket at Toryene forventet at «fra 60 til 80 prosent av befolkningen skulle pådra seg infeksjon av koronaviruset, eller fra 40 til 53 millioner personer».
2018-rapporten SPI-M [Scientific Pandemic Influenza Group on Modeling] anslo at 4 prosent av tilfellene ville kreve sykehusinnleggelse og at en fjerdedel av de innlagte ville ha behov for en ventilator – minst 1 prosent av alle tilfeller, eller fra 400 000 til 530 000 pasienter. Behovet ville derfor variere fra 60 000 ventilatorer i operasjon per uke til mer enn 100 000. Men på grunn av NHS-nedskjæringer hadde Storbritannia på det tidspunktet bare 5 000 operative ventilatorer.
At regjeringens talerør snakker om at folk ville konkludere med at styringseliten har «blod på hendene» har en enorm betydning. Pandemien avslører som aldri før klasseskillene i samfunnet, sammen med de morderiske implikasjonene av styringselitens pengegale agenda for selvberikelse.
Forfatteren anbefaler også:
UK government buried 2016 report exposing catastrophic NHS failings during flu pandemic
[28. mars 2020]
[26. mars 2020]
UK: Johnson government uses coronavirus crisis to seize dictatorial powers
[20. mars 2020]
Tory cuts result in 131,000 preventable deaths in the UK
[12 juni 2019]