Tusenvis av ambulansearbeidere i den nordindiske delstaten Uttar Pradesh la ned arbeidet på tirsdag ettermiddag, med krav om verneutstyr og utbetaling av utestående lønninger for de to siste månedene. Rundt 19 000 arbeidere ansatt i ambulansetjenestene for nødnumrene 102 og 108, deriblant sjåfører, hjelpere og nødhjelpsteknikere meldte seg med i streiken, der de stanset operasjoner av 4 700 ambulanser.
Streiken er del av et oppsving av arbeiderklassekamp over hele verden mot kapitalistregjeringers og storselskapers bestrebelser for å holde ikke-essensielt arbeid gående til tross for spredningen av den dødelige Covid-19 sykdommen, og med krav om skikkelig verneutstyr for arbeidere i essensielle næringer og tjenestfunksjoner. Leger, sykepleiere og ambulansepersonell som jobber tett på pasienter smittet av koronavirus arbeider som de mest utsatte.
Bare timer etter at streiken begynte kalte fagforeningen AAW (Association of Ambulance Workers), som hadde organisert streiken, imidlertid av aksjonen etter forhandlinger med statsadministrasjonen. Fagforeningen var fast bestemt på å forhindre at den ble til en større kamp, og tiltrakk seg med det oppmerksomhet fra millioner av indiske helsearbeidere som arbeider under de samme farlige betingelsene.
Ambulansearbeiderne er blant de titusenvis av indiske kontraktsarbeidere som er fratatt nesten alle grunnleggende rettigheter, selv under normale omstendigheter. Statsregjeringen i Uttar Pradesh leide dem inn fra Gunupati Venkata Krishna Emergency Management and Research Institute (GVK-EMRI), som eier et stort nettverk av ambulansetjenester i operasjon over hele landet.
Ambulansearbeidere i Uttar Pradesh har gått til streik ved flere tidligere anledninger, da selskapet gjentatte ganger har tilbakeholdt deres lønninger over flere måneder. Når de nå blir tvunget til å jobbe under farlige betingelser har både GVK-EMRI som ansatte dem og delstatsregjeringen som leide dem inn, demonstrer deres fullstendig manglende aktelse for arbeidernes liv.
Én streikende arbeider, som uttalte seg til mediene på en video, forklarte: «Vi har ikke desinfiseringsmidler, hansker eller skikkelige åndedrettsmasker.» Han pekte på maska han hadde på seg, og sa: «15 av disse har blitt distribuert til hver ambulanse, men vi vet ikke når vi får nye. Du kan ikke bruke denne maska mer enn to timer. Når vi skal fylle opp beholdningen av oksygen slipper ikke folk oss inn. Vi ba den lokale medisinsk ansvarlige om å besørge bedre forsyninger, men fikk ingen respons.»
Arbeiderne sendte et brev til privatselskapet gjennom fagforeningsfunksjonærer, der de ba om «sikkerhetsutstyr som det legene får», men de fikk ikke noe svar. Etter at arbeiderne ba den høyreorienterte BJP-delstatsregjeringen om å gripe inn på deres vegne, avviste den deres anmodning og beordret arbeiderne til å forhandle direkte med privatselskapet. «Statsregjeringen kan ikke tilby noe hjelp i denne saken,» erklærte den kort.
Embetsrepresentant for Uttar Pradesh [Additional Chief Secretary] Awanish Awasthi truet arbeiderne der fagforeningene forhandlet med regjeringen, og sa: «Dette er en nødssituasjon, og det er ulovlig å gå til streik på dette tidspunktet. Saken har blitt avklart.» Uttalelsen var ment som en trussel rettet mot alle arbeidere som måtte kreve presserende nødvendig verneutstyr og medisinske forsyninger.
Indias helsevesen er i en forkastelig tilstand, og spesielt i Uttar Pradesh. Dette skyldes de små budsjettene som har vært allokert til helsetjenester av påfølgende regjeringer, både fra sentralt og på statsnivå. Den horrible statusen for helsetjenesten i Uttar Pradesh ble eksponert av minst 70 barns død i løpet av 10 dager på det statsdrevne sykehuset Baba Raghav Das Medical College Hospital i Gorkhapur-distriktet, for tre år siden. Dødsfallene skyldtes i all hovedsak mangel på tilgjengelig oksygen, etter at et privatselskap trakk sine forsyninger grunnet ubetalte regninger.
Spredningen av Covid-19 i India utløser nå en massiv tragedie over hele landet. I tillegg til den kriminelle forsømmelsen av utvidet testing og forbedret finansiering av sykehusene og andre helsetjenester, responderte den sentrale BJP-regjeringen [Bharatiya Janata Party] til statsminister Norendra Modi på pandemien ved å innføre en plutselig, planløs landsdekkende nedstenging den 24. mars. Ingen planer er iverksatt for å besørge grunnleggende livsnødvendigheter mens befolkningen er pålagt å oppholde seg innendørs på sine boplasser, hvilket forverrer vanskelighetene for hundrevis av millioner migrantarbeidere, og helt spesielt landsbysliterne.
Helsepersonell står også overfor uutholdelige betingelser. Flere aviser i India har rapportert om hvordan mangelen på personlig verneutstyr (PPE) [Personal Protective Equipment] har tvunget noen leger til å anvende regnfrakk og motorsykkelhjelm der de jobber blant pasienter infiserte av Covid-19.
Reuters rapporterte at mens India har behov for minst 38 millioner åndedrettsmasker og 6,2 millioner PPE-sett, der landet nå konfronterer koronavirus-spredningen, utgjør den totale mengden tilgjengelige masker ifølge nyhetsbyråets rundspørring av leverandørene bare 9,1 millioner, mens tilgjengelige heldekkende PPE-kjortler var mindre enn 800 000.
I likhet med deres motstykker i andre land er den indiske styringsklassen ute av stand til å besørge landets helsepersonell med den beskyttelsen de trenger. Tusenvis av medisinske fagpersoner over hele Europa har allerede pådratt seg sykdommen, og ytterligere millioner er i alvorlig fare. Dette fører til tiltakende protester og aksjoner fra helsepersonell overalt, deriblant også på Papua Ny-Guinea der tusener av sykepleiere streiker [engelsk tekst] denne uka med krav om verneutstyr.
Forfatteren anbefaler også:
Millions of Europe’s health care workers endangered by government neglect
[31. mars 2020]
Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien
Arbeiderklassen, sosialisme og kampen mot pandemien
[2. april 2020]
Koronaviruspandemien og perspektivet for sosialisme
[31. mars 2020]
Hvordan bekjempe COVID-19 pandemien: Et handlingsprogram for arbeiderklassen
[18. mars 2020]