Offentlige helsemyndigheter i Sverige kunngjorde denne uka begrensede sosiale distanseringstiltak som respons på en rask spredning av Covid-19 tilfeller over hele landet. Tiltakene, som fortsatt er langt mer begrensede enn i nesten alle andre land i Europa, ble iverksatt etter medisinske eksperters kritikk av den sosialdemokratisk-ledede regjeringens tilnærming, som har blitt karakterisert som «flokkimmunitet».
Per torsdag var det minst 5 466 bekreftede tilfeller i landet og 282 dødsfall. På grunn av manglende tester, med bare 10 000 til 12 000 tester utført hver uke, erkjenner myndighetene at det reelle antallet infeksjoner er langt høyere.
Regjeringskoalisjonen av Sosialdemokratene/De Grønne har bare forbudt arrangementer som samler mer enn 50 personer, samtidig som alle næringsvirksomheter tillates å fungere som normalt. Skolene er åpne, bortsett fra videregåendeklasser og universitetene, mens arbeidsgivere bare har blitt anbefalt å ta skritt for å begrense kontakten mellom arbeidere. I motsetning til andre land har det ikke blitt fastsatt noen begrensninger for grupper som treffes i det offentlige rom, selv om befolkningen har blitt anbefalt å unngå fester, brylluper eller begravelser. Barer og restauranter forblir åpne, mens alpinløypene endelig begynner nedstenging den 6. april. Høyrisikogrupper, deriblant de over 70-år og individer med eksisterende medisinske betingelser, har blitt bedt å isolere seg på egne vegne.
Anders Tegnell, Sveriges sjefepidemiolog, avviste påstander om at myndighetene forfølger en politikk for flokkimmunitet. Tegnell innrømmet imidlertid i et intervju med den høyreorienterte dagsavisa Svenska Dagbladet at en slik politikk ikke var «motstridende» med regjeringens mål. Han viste en ufølsom likegyldighet for de tusenvis av mennesker som utsettes for livfare, der han på allmennkringkasteren SVT uttalte at koronaviruset enten kan stoppes av «flokkimunitet, eller av en kombinasjon av immunitet og vaksinasjon. Det er i grunnen samme sak.»
Tilfeller av Covid-19 har spredt seg spesielt dramatisk i Stockholm, hvor omtrent halvparten av alle landets tilfeller og omkomne er registrert. «Jeg er dypt bekymret,» sa Fredrik Elgh, professor i virologi ved Umeå Universit til SVT. «Jeg så heller at Stockholm ble satt i karantene. Vi er nesten det eneste landet i verden som ikke gjør alt vi kan for å stagge infeksjonen. Dette er blodig alvor.»
En begjæring underskrevet av mer enn 2 000 leger, deriblant professor Carl-Henrik Heldin, styreleder for Nobelstiftelsen, appellerte for at flere tiltak for inneslutning ble kunngjort. «Vi tester ikke nok, vi sporer ikke, vi isolerer ikke nok. Vi har sluppet viruset løs,» hevdet professor Cecilia Söderberg-Naucler, virusforsker ved Karolinska Instituttet. «De fører oss til en katastrofe.»
Joacim Rocklöv, professor i epidemiologi og folkehelse ved Umeå Universitet, la til: «Betyr dette at det er en beregnet konsekvens som regjeringen og folkehelsetilsynet synes er i orden? Hvor mange liv er de beredt til å ofre for ikke å… risikere større innvirkning på økonomien?»
I likhet med regjeringer over hele verden har Sveriges tilgjengeliggjort ei redningspakke på flere milliarder svenske kroner til big business, samtidig som de tilbyr smuler til arbeidere og helsetjenester. Regjeringen la frem ei pakke med tiltak den 16. mars som inkluderte SEK 300 milliarder (NOK 308,52 milliarder) i skatteutsettelser for næringsvirksomheter. I tillegg avduket Sveriges Bank et program på SEK 500 milliarder for næringslivslån. I mellomtiden ble SEK 11 milliarder tilgjengeliggjort for en beskjeden utvidelse av statlig finansierte sysselsettings- og omskoleringsprogrammer for arbeidsledige.
Arbeidsløsheten er forventet å stige til sitt høyeste nivå på over 20 år, og 500 000 personer anslås å være utenfor arbeidslivet innen utgangen av 2020. Dette vil utgjøre en arbeidsledighet på 9 prosent. Som en understrekning av at mange av disse jobbene aldri kan komme tilbake forutser regjeringen at arbeidsledigheten vil forbli på 9 prosent ut 2021, og at den i 2022 bare synker litt, til 8,4 prosent.
Regjeringens avslag på å iverksette strenge karantenetiltak blir gjort enda mer kriminelt av det faktum at Sveriges helsevesen, etter flere tiår med innstramminger og privatiseringer under tilsyn av alle partier, ikke i noen grad er beredt for å takle ei bølge av Covid-19 pasienter. Sosialdemokratene begynte privatiseringspådrivet på 1990-tallet, og den høyreorienterte Allianse-regjering utvidet det etter 2006.
Som britiske Guardian uttrykte det i en artikkel fra 2012: «Til tross for sitt rykte som en venstreorientert utopi, er Sverige nå et laboratorium for høyreradikalisme.» Artikkelen bemerket det seks etasjes St. Göran sykehuset i Stockholm, som drives som et forretningsselskap av den Sverige-baserte private helsetjenesteleverandøren Capio, og påpekte at Sverige har det største pro capita kapitalmarkedet i Europa. «Nøkkelen til denne overtakelsen var å la private firmaer komme inn på helsetjenestemarkedet, og innføre konkurranse i det som hadde vært et av verdens mest sosialiserte helsevesen,» fortsatte artikkelen.
Sverige stupte fra å ha vært et av de beste helsevesener i Europa til et som er kronisk overbelastet. I 2015 avdekket de lokale myndighetenes statistikk at svenske sykehus hadde et av de dårligste forholdstallene hva angår sengeposter per innbygger i hele Europa, med bare 2,5 senger for hver 1000 mennesker. Dette var mindre enn Irland og Storbritannia, som hadde 2,6 senger.
I 2017 rapporterte Svenska Dagbladet at helsevesenet hadde kuttet rundt 10 000 sykehussenger i løpet av de to foregående tiårene. Mens Sveriges befolkning økte med 13 prosent siden 1990-tallet, falt antallet senger i det offentlige helsevesenet med 30 prosent innen 2017. «Dette snakkes om som om det var en naturkatastrofe. Det er ikke en naturkatastrofe, men den fullstendige uvitenheten til de ved makten,» sa Märit Halmin, lege for intensivpleie i Stockholm, til avisa den gangen.
Resultatene av denne politikken, implementert av hele det politiske etablissementet fra de høyreorienterte Moderaterna til det eks-stalinistiske partiet Venstern, er nå tydelige for alle å se.
I det større Stockholm-området, der de fleste tilfeller av koronavirus er registrert, har helsemyndighetene blitt tvunget til å appellere til frivillige på grunn av overstrukkede ressurser og mangel på ikke-infisert personell. Anslagsvis 6 500 utdannede leger, sykepleiere og studenter meldte seg for å bistå. I løpet av en 24-timers periode fra tirsdag til onsdag døde 45 pasienter i Stockholm-regionen.
En sykepleier ved Karolinska Universitetssykehus rapporterte at personalet jobber 12,5 timers skift, og pleier tre ganger flere pasienter enn normalt. Et feltsykehus som er i stand til å ta ivareta 140 pasienter, er også etablert.
Som en antydning av den tiltakende mangelen på verneutstyr, slakket det offentlige helsetilsynet på sine anbefalinger om verneklær for helsepersonell, slik at hver regionale helsemyndighet kunne følge deres egen tilnærming. Ei Facebook-gruppe som kritiserte de reduserte kravene, fikk i løpet av få dager mer enn 30 000 medlemmer. «Vi slåss for masker, visirer og hansker. Det er grunnleggende verneutstyr,» sa ambulansesykepleier Ann-Jasmin Wikström, en av Facebook-gruppas arrangører.
Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien
Arbeiderklassen, sosialisme og kampen mot pandemien
[2. april 2020]
Koronaviruspandemien og perspektivet for sosialisme
[31. mars 2020]
Hvordan bekjempe COVID-19 pandemien: Et handlingsprogram for arbeiderklassen
[18. mars 2020]