Der land rundt om i verden nå åpent diskuterer hvordan de kan få sendt arbeidere tilbake til fabrikkene, lagerbygningene og kontorene – selv om koronaviruspandemien raser videre – har Verdens helseorganisasjon (WHO) advart at en for tidlig oppheving av tiltak for sosial distansering, uten tilstrekkelige forberedelser, raskt kunne akselerere den pågående folkehelsekrisen.
WHOs administrerende direktør dr. Michael Ryan understreket under organisasjonens pressekonferanse på mandag at «det ville være helt utilrådelig bare å heve nedstengingene, dersom antallet tilfeller som kommer gjennom sykehussystemet allerede er på et nivå der belegget på sengeposter er tilnærmet hundre prosent. Dere må være i en posisjon der dere har ledige senger i systemet, slik at dere har kapasitet til å kunne hanskes med deres belastning av tilfeller.»
Han la til: «Dere kan se at for et land som Korea, der testes nå 2 til 6 prosent av deres prøver som positive. I New York i forrige uke var 37 prosent av de testede prøvene positive.» At frekvensen av positive tilfeller er så høy indikerer et stort antall uoppdagede personer smittet med koronavirus.
Disse temaene ble videre nyansert på tirsdag under en orientering om situasjonen i Europa, der WHO-talsperson Christian Lindmeier klargjorde følgende: «Et av de viktigste elementene er ikke å gi slipp på tiltakene for tidlig, for ikke å få et tilbakefall igjen.»
WHOs advarsler kommer samtidig som det globale antallet dødsfall nærmer seg 82 000 og tallet på offisielt bekreftede tilfeller skyter til værs og passerer 1,4 millioner. USA alene står for anslagsvis 400 000 av tilfellene og nesten 13 000 dødsfall, med rekordtallet 1 970 døde av viruset det foregående døgnet.
Mens Ryan og Lindmeier ikke tilkjennega noe navn henviser de utvilsomt til nylige pressekonferanser holdt av New York-guvernøren Andrew Cuomo, der han uttalte: «Vi er nødt til å få gjenstartet økonomien.» USAs president Donald Trump uttalte langs samme linje: «Vi skal få åpnet [økonomien] igjen snart», og berettiget det ved å hevde at «tegnene er at vår strategi fungerer fullstendig», og at «kanskje vi nå kommer helt til toppen av kurva».
Linja som fremmes av Trump, Cuomo og det politiske etablissementet er at avbøtende tiltak har vist seg å være vellykkede, og ettersom antallet nye tilfeller avtar må landet begynne å tenke på å sende arbeidere tilbake til fabrikkene, skolene, lagerbygningene og kontorene en masse, jo før jo bedre. Det er ikke det enorme tapet av liv som i siste instans bekymrer Trump og finansoligarkene, men at «kuren ikke må bli verre [for markedene] enn sykdommen». Arbeidere må sendes tilbake til arbeid for at selskaper kan fortsette å tjene milliarder på deres arbeidskraft.
En slik tilbake-til-arbeid-forordning ville være katastrofal for arbeiderklassen. For det første, Trumps kommentarer avviser situasjoner som den i Michigan, der antallet tilfeller og dødsfall fremdeles viser tydelig oppadgående trender. For det andre, så lenge det fortsatt er noen nye tilfeller, da kan pandemien blusse opp igjen, og potensielt verre enn før dersom folk blir tvunget til å jobbe i umiddelbar nærhet av hverandre mens viruset fortsatt er aktivt. Historiske pandemidata er veldig tydelige på at nedstenginger ikke bør avsluttes når antallet nye tilfeller synker, eller engang når nye tilfeller når null, men først når det ikke har vært nye tilfeller på noen uker, eller til-og-med en måned.
Som WHOs dr. Ryan uttalte: «For å kartlegge en vei ut, må du bygge sterk folkehelsekapasitet for å ta over for nedstengingen. Med andre ord, nedstengningen presser ned sykdommen ved å sette folk tilbake i deres hjem, og adskille lokalsamfunn. Men så snart du hever nedstengingen, da må du ha en alternativ metode for å få undertrykt infeksjonen. Måten å få gjort det på er aktiv jakt på tilfeller, testing, isolering av tilfeller, sporing av kontakter, karantene av kontakter og en sterk samfunnsopplæring.»
Slike tiltak har enda ikke blitt iverksatt i USA, til tross for Trumps skryt om at USA har utført flest tester i verden. Dette har bare vært sant for de siste par ukene, da antallet tester utført tidligere var kriminelt lavt, og tillot koronaviruset å spre seg i befolkningen i flere uker. Dessuten er testing fremdeles ikke tilgjengelig for befolkningen som helhet, eller for den del for helsepersonell i frontlinja, men er fortsatt bare forbeholdt de som er sykehusinnlagte med tilstrekkelige symptomer, som definert av endrede kriterier. Implikasjonen er at det faktiske omfanget av viruset fremdeles er ukjent, og det å forfølge en letting av de avbøtende bestrebelsene ville være katastrofalt for allmennheten for øvrig.
Det skal også bemerkes at antallet oppdagede tilfeller er relatert til mengden testing som blir utført. Antallet bekreftede nye tilfeller i New York gikk ned de siste dagene, som også antallet tester utført av delstaten. Det å teste bare symptomatiske tilfeller indikerer at deres kontakter og derav potensielt infiserte personer fremdeles ikke er medregnet. Implikasjonen av dette er at utbruddets omfang er mer enormt enn tallene antyder.
Ved siden av å legge grunnlaget for å få tvunget arbeidere tilbake til arbeid har Trump også begynt å kritisere WHO kraftig for organisasjonens respons på pandemien, for å kunne undergrave dens sterke, om enn tilslørte innvendinger mot Trumps design. I en tweet på tirsdag raljerte han: «WHO tråkka virkelig i baret. Av en eller annen grunn, hovedsakelig finansiert av USA, men likevel veldig Kina-sentrert. Dette skal vi virkelig se nærmere på. Heldigvis, jeg avviste deres tidligere anbefaling om å holde våre grenser åpne for Kina. Hvorfor ga de oss en så feilaktig anbefaling?»
Han fortsatte disse temaene på tirsdagens pressekonferanse, der han sa: «De meldte det galt. De kunne ha meldt det måneder tidligere. De ville ha visst det. De burde ha visst, og de visste sannsynligvis. Så, vi skal virkelig se nærmere på dem. Og vi kommer til å sette brems for penger brukt på WHO.»
Dette ble plukket opp av vesentlige nyhetspublikasjoner, deriblant Wall Street Journal, som i en artikkel publisert av avisas redaksjonsråd på søndag frontet med: «WHOs bukk for Beijing har skadet den globale responsen på pandemien», og raste over at organisasjonens «feilinformasjon» tillot viruset å «spre seg til flere land», på grunn av organisasjonens «canoodling med Beijing». Samtidig frydet avisa seg over Trumps reiseforbud mot Kina, som «hadde bremset spredningen av viruset», til tross for det faktum at USA har mer enn en fjerdedel av verdens koronavirustilfeller som resultat av administrasjonens passivitet i januar, februar og den første delen av mars.
Dette er ikke første gang den Rupert Murdoch-eide publikasjonen angriper WHO for dens angivelige Kina-sentriske fokus. Allerede den 13. februar skrev avisa: «WHO knelte for kinesisk press», for at organisasjonen ikke tidlig i januar offentlig erklærte en nødssituasjon. Faktisk erklærte WHO den 29. januar en internasjonal bekymringsmelding om en akuttsituasjon for folkehelsen [Public Health Emergency of International Concern], før USA samlet sin ekspertgruppe [‘task force’] for koronaviruset, og i god tid før Trump erklærte en nasjonal nødssituasjon. Det skal også bemerkes at Trump før WHO-erklæringen hadde blitt gjort oppmerksom på de potensielle konsekvensene for USA av Peter Navarro, en av Trumps høytstående assistenter, og av helseminister Alex Azar, som leder departementet Health and Human Services (HHS).
Selvfølgelig er hverken Trump, Wall Street Journal-redaktørene, og heller ikke noen av de store bankene de tjener, i siste instans bekymret for WHOs medisinske respons. De ser en dødelig trussel i frykten for at «Kina uunngåelig får mer internasjonal tyngde når landets økonomi vokser». Dette holder spesielt stikk der Kinas økonomi igjen begynner å åpnes etter å ha vært nedstengt siden januar, mens den amerikanske økonomien i all vesentlig grad fortsatt er nedstengt.
Dette er de kalkylene som den amerikanske styringseliten gjør seg. De ser Kina fremkomme fra pandemien i en sterkere geopolitisk posisjon, og det kan ikke tolereres. Det er ingen tanke ofret på de titusener som allerede har omkommet, de hundretusener som er smittet og de hundretalls millioner som står overfor tapet av deres levebrød som følge av denne pandemien. De vurderer heller ikke konsekvensene av deres handlinger for arbeiderklassen ved å sende arbeiderne tilbake til arbeid, for å møte en gjenoppblussing av infeksjonen.
Arbeiderklassen må gjøre seg sine egne kalkyler, basert på bevaringen av menneskeliv og kompensasjonen for alle de som enda ikke trygt kan gjenoppta sitt arbeid. Dette må være basert på den bredeste mulige kampen mot kapitalistklassens kontroll over alle aspekter av det økonomiske liv i pådrivet for privatprofitt. De ressursene som har blitt stilt til disposisjon for bankene og storselskapene må omdirigeres for å få avsluttet denne pandemien, og for å etablere en sosialistisk økonomi basert på menneskehetens interesser i en global størrelsesorden.
Forfatteren anbefaler også:
[7. april 2020]
__________________________________________
Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien
Arbeiderklassen, sosialisme og kampen mot pandemien
[2. april 2020]
Koronaviruspandemien og perspektivet for sosialisme
[31. mars 2020]
Hvordan bekjempe COVID-19 pandemien: Et handlingsprogram for arbeiderklassen
[18. mars 2020]