Vermont-senator Bernie Sanders avsluttet på onsdag sin presidentkampanje i Det demokratiske partiets primærvalg, og oppfordret sine supportere til å støtte tidligere visepresident Joe Biden.
«I dag gratulerer jeg Joe Biden, en veldig anstendig mann, som jeg vil samarbeide med for å få drevet frem våre progressive ideer,» sa Sanders i en femten-minutter-video lagt ut på Twitter. Han la til at når Biden blir kåret som den nominerte på Det demokratiske partiets konferanse: «Da sammen, der vi står samlet, skal vi gå fremover for å beseire Donald Trump».
Sanders sa, som sin forklaring på beslutningen om å melde seg av, at han ikke så noen kurs til seier i primærvalgene. Sanders’ motivasjon er imidlertid ikke at hans kampanje er håpløs i en valgmessig forstand. Han responderer snarere på den eksplosive sosiale og politiske situasjonen i USA.
Sanders melder seg ut og oppfordrer til «enhet» bak Biden under betingelser der den politiske krisen for Det demokratiske partiet, og for hele det politiske systemet, har nådd et bristepunkt.
Koronaviruspandemien avslører den uforsonlige konflikten mellom interessene til arbeiderklassen og styringsklassen. Der tallene på dødsofre vokser, sykehusene overveldes, og titalls millioner har blitt kastet ut av arbeidslivet, anvender styringsklassen krisesituasjonen til å implementere en massiv utdeling til foretaks- og finanseliten, enstemmig støttet av Demokrater og Republikanere. Forøvrig er det tiltakende oppfordringer fra det politiske etablissementet og i mediene for en rask gjenopptakelse av arbeid, hvilket vil møte massemotstand.
Styringsklassens krav om en rask gjenopptakelse har allerede utløst ei landsomfattende streikebølge, blant andre av helsetjenestepersonell og bygningsarbeidere, så vel som ansatte i Whole Foods, Amazon og Instacart.
Sanders’ beslutning om å melde seg av under disse betingelsene er i tråd med det som alltid har vært det sentrale formålet med hans kampanje: det å sørge for at sosial og politisk harme ikke unnslipper Det demokratiske partiets rammer og begrensinger.
Bemerkelsesverdig nok kom Sanders’ kunngjøring samme dag som New York Times’ spaltist Thomas Friedman, en av de sterkeste mediestemmene for en rask gjenopptakelse av arbeid, oppfordret til en Biden-nominering, og valget av «en helt annen type regjeringskabinett – et regjeringskabinett for nasjonal enhet – av Demokrater til venstre som Bernie Sanders, og Republikanere til høyre som Mitt Romney.» En slik regjering ville være innrettet på å forene dominerende fraksjoner av det politiske etablissementet, som et bolverk mot voksende sosial opposisjon fra arbeiderklassen.
Det blir forøvrig rapportert at Sanders ved flere anledninger den siste uka snakket med tidligere president Barack Obama. Nå som Sanders offisielt er ute vil Obama være i stand til mer direkte å gripe inn i valget, i et forsøk på å styrke den stavrende og semi-senile Biden.
Samtidig må Sanders vite at det eksisterer enorm tvil innen styringsklassen om levedyktigheten for en Biden-presidentkampanje. Én konsekvens av at Sanders meldte seg av nå er at det rydder veien for at Det demokratiske partiet kan vende seg til en annen høyreorientert kandidat, kanskje New York-guvernøren Andrew Cuomo, som har blitt særdeles sterkt promotert i mediene.
Sanders har allerede de siste ukene og månedene reagert på den utdypende krisen i statsapparatet med å forflytte seg til høyre. Da Det demokratiske partiet i februar og mars gikk aggressivt inn for å blokkere en Sanders-nominering, meldte Sanders en rekke uttalelser der han erklærte at han var beredt til å føre krig mot Iran, Nord-Korea, Russland og Kina.
Hans siste politiske handling som kandidat var å stemme for CARES-lovfremlegget (Coronavirus Aid, Relief and Economic Security Act), som besørger hundrevis av milliarder dollar til storselskaper, og støtter Federal Reserves multi-billioner-dollar-programmer for oppkjøpe av assets [gjeldspapirer] fra banker og foretak.
Sanders har i sine forslag til ytterligere kongresshandlinger som respons på koronaviruspandemien henlagt enhver henvisning til skatteskjærping for de velbeslåtte. Han har foreslått ytterligere redningsplanker for flere milliarder dollar til storselskaper, uten på noen måte å utfordre deres privateierskap på profittbasis.
Ingenting som Sanders har gjort er i det aller minste overraskende. Hele hans løpebane som borgerlig politiker gjorde den rollen han ville spille helt klar. Dessuten er hans kampanje del av et internasjonalt fenomen. Enten det er en Jeremy Corbyn i Storbritannia, partiet Syriza i Hellas, Venstrepartiet (die Linke) i Tyskland eller Arbeiderpartiet (PT) i Brasil – alle har de utført den samme funksjonen.
Det virkelige forræderiet har kommet fra organisasjoner som De demokratiske sosialistene i Amerika (DSA), Sosialistisk Alternativ (SA) og andre, som har bestrebet seg på å få presentert en opportunistisk borgerlig politiker som et slags redskap for å oppnå sosialisme.
Under et grundig demoralisert arrangement på onsdag kveld, som Jacobin var vertskap for, ble ikke Sanders fordømt av Bashkar Sunkara, magasinets redaktør, og andre ledende DSA-medlemmer, men derimot den «sekteriske venstresiden», der de mener Socialist Equality Party (SEP) og World Socialist Web Site. For disse sjiktene er «sekterisk» et begrep for å beskrive alle som er prinsippfaste, det vil si de som ikke skraper og kryper for Det demokratiske partiet.
Sunkara erklærte at Sanders’ avmelding betydde at «vår kampanje for ikke-engang full sosialisme, men for et halvt sosialdemokrati, putret i dag ut til ingenting.» Det som har «putret ut» – faktisk, det som har blitt grundig eksponert – er DSAs varemerke for pseudo-sosialisme, som hevder at noe-som-helst kan oppnås innenfor rammeverket av Det demokratiske partiet.
I opposisjon til disse organisasjonene for den øvre-middelklassen forutså WSWS og SEP utviklingsforløpet til Sanders-kampanjen. I februar 2016, tidlig i hans første forsøk på presidentskapet, forklarte WSWS at «Sanders ikke er representant for en arbeiderklassebevegelse. Han er snarere den midlertidige nyttemottakeren av et voksende tidevann av folkelig opposisjon, som bare gjennomgår sine innledende stadier av sosialkarakter og klassedifferensiering.»
Da han kunngjorde sin 2020-presidentkampanje i februar i fjor, skrev WSWS: «Den fundamentale svindelen fremmet av Sanders, som han har til felles med individer som Alexandria Ocasio-Cortez, er at Det demokratiske partiet kan skyves til venstre, og bli gjort til en kraft for progressiv endring.»
Nok en gang har en politisk analyse basert på marxisme og trotskistbevegelsens historiske erfaringer, og ikke på pragmatiske forhåpninger og manøvrer, blitt bevist å være korrekt.
Det er uten tvil mange oppriktige arbeidere og ungdommer som vil reagere med avsky på det Sanders har gjort. De må trekke de nødvendige konklusjonene.
Den eneste kampanjen som søker å få utviklet en virkelig sosialistisk bevegelse er kampanjen til Socialist Equality Party. SEP lanserte sin valgkampanje for å slåss for genuin sosialisme, for å utvikle et sosialistisk lederskap innen arbeiderklassen og blant ungdommen, for å kjempe mot krig, ulikhet og autoritært styre, i opposisjon til Det demokratiske og Det republikanske partiet, som begge er styringsklassens partier.
Vi oppfordrer alle arbeidere og ungdommer om å delta i denne kampanjen, og støtte denne kampen.
Besøk socialism2020.org for å støtte og bli involvert i SEP-valgkampanjen.
Forfatteren anbefaler også:
Bernie Sanders avvikler sin kampanje
[20. mars 2020]
Sanders and the left feint in capitalist politics
[6. februar 2016]
[30. juli 2015]