Med daglige Covid-19-dødstall fortsatt på mange hundre, og tusenvis av diagnostiserte nye tilfeller, er helsetjenestene strukket til bristepunktet, med forsyninger av tester og verneutstyr som er helt utilstrekkelige, og likevel forbereder europeiske regjeringer seg på å sende sine befolkninger tilbake til arbeid.
En lekket intern telefonsamtale i innenriksdepartementet bekrefter at Storbritannias diskrediterte og nominelt forlatte politikk om «flokkimmunitet» fremdeles er regjeringens retningslinje. Fra en diskusjon besørget av Byline Times – i forbindelse med at innenriksdepartementet for inneværende uke planla å sende 2 000 arbeidere tilbake til kontorene – ble departementets stedfortredende vitenskapsrådgiver Rupert Shute, overhørt å si:
«Det er helt greit å fortsette, rundt din virksomhet. Og det er tvingende nødvendig at du gjør det, for det er en hel haug med forsyningskjeder og økonomien [i sin helhet] som fortsatt må holdes i gang ... Jeg kommer stadig tilbake til dette punktet, at vi alle kommer til å få dette [koronaviruset] på et eller annet tidspunkt ... vi kan ikke gjemme oss vekk fra det for alltid, men vi kan forvalte måten vi blir utsatt for det ...»
«Det er så absolutt ikke noe vi kommer til å være i stand til å få lagt ned og eliminert. De nåværende inngrepene må sees i løpet av [ikke tolkbart] noen uker, hvorvidt vi kan finne en metode for å håndtere det innen befolkningen. Det er bare en håndtering av det, det er ikke en eliminering av det.»
Han fortsatte: «Det snakkes for øyeblikket om et høydepunkt, og håndteringen av det nåværende utbruddet. Dette betyr ikke at det ikke kommer til å bli en andre, tredje, fjerde, femte eller enda flere topper, når vi går videre inn i de neste månedene, og mange år fremover ... Vi må bli vant til en annen måte å leve med dette på, hjemme og på jobb.»
Shute hevder åpent ut den politiske retningslinja som regjeringer over hele Europa nå faller ned på.
I Spania skulle ikke-essensielle bygnings- og industriarbeidere få beskjed om å returnere denne uka til sine byggeplasser og fabrikker, med ansiktsmasker som skulle utdeles ved metro- og togstasjoner. Onsdag i forrige uke sa en talsperson for den spanske regjeringen: «Fra den 26. april vil innbyggerne kunne gå tilbake til sitt normale liv,» og la som en ettertanke til at de «jobbet med forskjellige muligheter for restriksjonene». Den italienske helseministeren Roberto Speranza sa i forrige uke: «Vår oppgave er å skape betingelsene for å leve med viruset.» Daily Telegraph-spaltisten Fraser Nelson, som i Storbritannia tar til orde for en rask gjenopptakelse av arbeid, uttrykte det mer åpent: «Det er en annen måte å tvinge Italia til å akseptere en økning av Covid-dødsfall som prisen for sakte men sikkert å vende tilbake til normalt liv.» Noen bedrifter og butikker i Italia er satt til å gjenoppta sin virksomhet fra den 13. april, og det er planlagt en retur til kontorvirksomhet fra den 4. mai, ifølge Bloomberg.
Regjeringskretser i Tyskland jobber i retning av den samme planen, der kansler Angela Merkel også snakker om behovet for «å leve med pandemien i lang tid». Et lekket dokument fra innenriksdepartementet skisserer ei rekke tiltak som nominelt er utformet for å tillate det offentlige liv å gjenopptas trygt, når landets nedstenging avsluttes den 19. april. Armin Laschet, CDU-ministerpresident [Den kristelig-demokratiske union] i delstaten Nordrhein-Westfalen, har oppfordret til skrittvis åpning av småbutikker, bilsalgsavdelinger og til-og-med restauranter, så lenge «riktig distansering kan opprettholdes».
Den franske statsministeren Édouard Philippe har reist muligheten for slakking av nedstengingstiltak på en region-for-region basis og «underlagt en ny testpolitikk – muligens betinget av alder, og andre faktorer».
Daniel Camus, som er professor ved Pasteur Institute i Lille, forklarte at dette ville være «komplisert å gjøre i praksis». Med henvisning til den nordøstlige regionen i Frankrike som ble rammet tidligst og hardest av viruset, fortsatte han: «Selv der vil en stor del av befolkningen enda ikke være immun mot viruset. Vi kan ikke be dem om å gå ut på gata og utsette seg for risikoen for å bli smittet. Folk vil si: ‘Jeg vil ikke bli sendt til slaktebenken, på den måten.’ De ville ikke høre på den typen strategi.»
Referansen til et «slakteri» er grimt relevant. Samtidig som planer ble klekket ut for hvordan man skulle pålegge en gjenopptakelse av arbeid, ble det på fredag rapportert om mer enn 4 000 nye dødsfall for Europa, som bragte totalsummen for kontinentets pandemiofre til over 70 000. Italia rapporterte 570 dødsfall, som brakte landet til totalen 18 849. Spania registrerte en økning på 605, og med det totalen 15 970. Frankrike talte 987 nye omkomne, med totalantallet 13 197 per fredag.
Storbritannia rapporterte 980 dødsfall, det hittil største daglige antallet, og høyere registrering på en enkelt dag hittil enn i Italia eller Spania. Dette brakte totalen av omkomne i Storbritannia til 8 958. Sir Patrick Vallance, regjeringens øverste vitenskapelige rådgiver, sa han estimerte at toppen fremdeles var to uker foran oss. Hæren har planer om å bygge ytterligere ni feltsykehus og har ytterligere åtte steder under vurdering. Tyskland registrerte også sitt høyeste antall dødsfall på én dag med 266, og økte dermed totalen til 2 373, og landet markerte sin fjerde dag på rad med økning av antallet daglig registrerte nye infeksjoner. Krisen kan snart eksplodere i noen av befolkningens mest utsatte deler, der flyktningesentre som innkvarterer hundrevis av mennesker nå blir satt i karantene. Landets dødelighetsrate for viruset har steget fra 0,6 prosent for to uker siden, til 2,1 prosent per lørdag.
De reelle dødstallene i Europa er vesentlig høyere. Et grufullt bilde dukker opp av de stort sett ikke rapporterte dødsfallene fra hele kontinentets tusenvis av forsømte eldre borgere bosatt i pleiehjem.
I Frankrike har nesten en tredjedel av de offisielt registrerte Covid-19-relaterte dødsfallene vært pleiehjembeboere. Over 2 300 pleiehjem har rapportert minst ett tilfelle av koronavirusinfeksjon. På et pleiehjem i Mougins, sørøst i Frankrike, døde 31 personer siden den 20. mars, en tredjedel av beboerne.
Italias Institutt for høyere helse (ISS) rapporterte at 3 859 personer som testet positivt for viruset og 1 310 som viste mulige symptomer, har omkommet i pleiehjem siden den 1. februar. Giovanni Rezza, ISS’ sjefepidemiolog, innrømmet tidligere i forrige uke at disse tallene sannsynligvis ville være underestimater, gitt at svært få tester hadde vært gjennomført i sektoren.
To pleiearbeidere i Spania er døde av viruset, og ytterligere 400 er smittet.
I Tyskland er det rapporter om hundretalls dødsfall i pleiehjem over hele landet. I den nordlige byen Wolfsburg døde 29 av 160 av beborere i et pleiehjem, etter at 74 ble smittet.
I Storbritannia anslår bransjekonsernet Care England at antallet dødsfall på tvers av hele landets pleiehjem sannsynligvis allerede vil være nært 1 000. Organisasjoner innen omsorgssektoren og veldedighetsorgansisasjonen Alzheimer’s Society mener at viruset er til stede i halvparten av Storbritannias sykehjemsmiljøer, som ivaretar anslagsvis 400 000 eldre personer. Pleiehjem over hele landet kunngjør mange titalls infeksjoner og dødsfall.
Helsevesenet i sin helhet er strukket til bristepunktet. Minst 100 leger i Italia er ofre for viruset, i tillegg til 30 sykepleiere. Anslagsvis 10 prosent av de smittede i Italia er anslått å jobbe innen helsevesenet. 20 leger og sykepleiere i det britiske helsevesenet (NHS) har lidd samme skjebne.
Spania har ikke utgitt offisielle tall for antallet helsepersonell som har testet positivt for viruset, men de utgjør 12 prosent av landets registrerte tilfeller. Det er kjent at minst fem helsetjenestearbeidere er døde.
Frankrike har også registrert minst fem leger som dødsofre relatert til viruset.
Europas nedstenginger har alvorlige økonomiske konsekvenser, som faller overveldende tungt på arbeiderklassen. I Storbritannia har 1,2 millioner mennesker innmeldt sine bistandsfordringer de siste tre ukene, som er en økning siden den 16. mars med en faktor på sju. I samme periode mistet anslagsvis 900 000 arbeidere sitt arbeid i Spania, og bankene rapporterer at de er oversvømmet av tusenvis av forespørsler om suspendering av betalinger på boliglån.
Den hensynsløse gjenopptakelsen av arbeid som planlegges over hele Europa er ikke ment å lindre disse trykkene. Den er utformet for å få arbeiderklassen til å bære kostnadene av en katastrofe for folkehelsen, for å få gjenoppstartet profittflyten til bankene og storselskapene.
Forfatteren anbefaler også:
[7. april 2020]
EU-samtaler om respons på Covid-19-pandemien kollapset
[10. april 2020]
______________________________________________
Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien
Arbeiderklassen, sosialisme og kampen mot pandemien
[2. april 2020]
Koronaviruspandemien og perspektivet for sosialisme
[31. mars 2020]
Hvordan bekjempe COVID-19 pandemien: Et handlingsprogram for arbeiderklassen
[18. mars 2020]