«Jeg har beordret den amerikanske marinen til å skyte ned og ødelegge enhver og alle iranske kanonbåter, dersom de trakasserer våre skip til havs,» tvitret USAs president Donald Trump på onsdag, i en oppsiktsvekkende trussel som kunne utløse en katastrofal krig på tvers av hele Midtøsten og utover.
Trusselen om å utløse en krig 11 000 kilometer fra amerikanske kyster midt under koronaviruspandemien, med dødstall i USA som raskt nærmer seg 50 000, kommer kort etter Trumps tweet mandag kveld som kunngjorde en suspendering av all innvandring til USA, et gjennomskuelig forsøk på å gjøre immigranter til syndebukker for pandemiens ødeleggelser og permittering av titalls millioner arbeidere.
Begge disse handlingene er uttrykk for den amerikanske styringsklassens desperasjon og kaving konfrontert med en nasjonal og global krise som den ikke har noen bærekraftig løsning for. Det er et grovt og ubehøvlet forsøk på å få endret tema og avledet oppmerksomheten fra de katastrofale konsekvensene av regjeringens og styringsoligarkiet den representerers kriminelle likegyldighet for liv og velvære for det store flertallet av befolkningen.
Pentagon-funksjonærer rapporterte på onsdag at de ikke hadde mottatt noe forhåndsvarsel om Trumps tweet, langt mindre noen ordre om endring av engasjementsregler i Persiabukta.
Ikke desto mindre gjenspeiler den brutale og fascistiske retorikken til Trump amerikansk imperialismes pådriv mot krig, som ikke har blitt temperert, men heller intensivert av den globale pandemien.
Samtidig som Trump meldte sin tweet seilte amerikanske krigsskip mot en konfrontasjon med Kina i Sør-Kinahavet. På samme tid kunngjorde Pentagon et skifte i deres statsjonering av langdistanse, atomvåpenberedte B-52-bombefly for å gjøre deres tilstedeværelse mindre forutsigbar for Beijing og Moskva, og dermed skru opp spenningene.
De siste dagene har USA kraftig eskalert sine luftangrep mot den fattige afrikanske nasjonen Somalia, selv når koronaviruspandemien truer med å herje gjennom befolkningen. Eskalerende krigstrusler fortsetter mot Venezuela, og Pentagon viderefører sin støtte til den nær-genocidale Saudi-ledede krigen mot folket i Jemen.
Ingen steder kommer dette krigspådrivet mer nakent til uttrykk enn i regjeringens enorme redningspakke som blir organisert for den amerikanske våpenindustrien. Med flere titalls millioner arbeidsledige, der mange som står overfor sult, og et pådriv fra både Trump-administrasjonen og delstatenes guvernører for å tvinge frem en prematur gjenopptakelse av arbeid, blir milliarder og atter milliarder av dollar overført til militærkontraktører for å opprettholde deres garanterte profitter og de obskøne formuene generert for deres vesentligste aksjonærer.
Pentagons fremste våpenhandler, viseforsvarsminister Ellen Lord, fortalte på en pressekonferanse på mandag at rundt $ 3 milliarder allerede har blitt slust til våpenprodusentene i form av tidlige betalinger for eksisterende kontrakter, i tillegg til milliarder mer godkjent av Kongressen i den første redningspakka kalt CARES Act, som pumpet billioner av dollar inn i finansmarkedene. Hun antydet at mye mer vil bli utlevert når Kongressen har vedtatt en ytterligere stimulanspakke.
På spørsmål fra en reporter om hvor mye som vil trenges for å sikre Washingtons Dødens handelsmenn fra tap på grunn av koronaviruspandemien, svarte hun: «Vi snakker milliarder og milliarder, for den saken.» Lord la til at første prioritet for dette hjelpeprogrammet var «moderniseringsprosessen for den nukleære triaden».
Disse indusriene er knapt noe bilde på de fortjente fattige.Det faktum at massive økonomiske ressurser, som er sårt tiltrengte for å redde liv og trygge millioner av arbeidere fra fattigdom, i stedet pøses i deres lommer, er en forbrytelse.
I en konferansesamtale denne uka for å informere Lockheed Martin-aksjonærer om første kvartals inntjeninger skrøyt Marilyn Hewson, selskapets administrerende direktør, av at selskapets «portefølje er bred og ekspanderende» og at «cash-genereringen» er sterk. Hun sa at selskapet gledet seg til å «støtte våre krigeres behov».
Faktisk hentet Lockheed Martin inn $ 2,3 milliarder i cash i løpet av det ene kvartalet, og regner med å passere $ 7,6 milliarder – til tross for koronaviruskonsekvenser – for inneværende år. Selskapet har en ordrereserve på $ 144 milliarder, som er en alle tiders rekord.
På spørsmål om hun hadde noen betenkeligheter med negative politiske konsekvenser over å fullføre et buyback [tilbakekjøp] av aksjer for $ 1 milliard midt under krisen, svarte hun: «Vi er veldig annerledes, mener jeg, enn de som har opplevd en veldig betydelig innvirkning på deres forlangender». Hewson kunngjorde at selskapet hadde satt av en samlet sum på $ 10 millioner til Covid-19-relatert bistand og assistanse.
Disse selskapenes «veldig forskjellige» karakter ble også bemerket i en finansartikkel publisert i New York Times for avisas velbeslåtte leseres fordel, med tittelen «Anledning i det militær-industrielle kompleks».
Times rådgir følgende, der avisa peker på det forutsette Pentagon-budsjettet på $ 741 milliarder for det kommende året: «Denne kombinasjonen av føderale dollar og selskapstyngde kan representere en anledning for investorer som ikke har noe imot å tjene på krigføring. Et beskjedent veddemål på et verdipapirfond [‘mutual fund’] eller et børshandlet fond som kjøper seg opp i militær-entreprenører og luftfartselskaper kan bistå som en buffer mot den dype resesjonen koronaviruset medfører.»
Kort sagt, man kan høste betydelig formue fra – og samtidig med – massedød.
En av de vesentligste bekymringene som viseforsvarsminister Lord ga uttrykk for da hun fremla planer for multi-millarder-redningsplanken for våpenindustrien var forpurringen av forsyningskjeder, spesielt de som har sin opprinnelse i maquiladora sweatshop-fabrikkene rett over grensa, i Mexico. Hun nevnte også problemer i India.
Tusenvis av meksikanske arbeidere har streiket og protestert mot de dødlige forholdene i disse fabrikkanleggene, forhold som blir forberedt for arbeidere over hele planeten når tilbake-til-arbeid-ordrene blir skjøvet gjennom. På et fabrikkanlegg i Ciudad Juárez, som er eid av Michigan-baserte Lear Corporation, har 16 arbeidere omkommet av Covid-19, mens sykehusene i området flommer over av virusofre.
Pentagon og USAs ambassadør til Mexico Christopher Landau har grepet inn overfor den meksikanske regjeringen og krevd at maquiladora-arbeiderne blir tvunget tilbake til fabrikkene som «essensielle» for amerikansk imperialismes krigsmaskin, akkurat som deres arbeidskolleger i USA. Lockheed er avhengig av lavtlønnede meksikanske arbeidere i Chihuahua, Mexico for å produsere elektriske ledningssystemer for det amerikanske militærets Black Hawk og S-92 helikoptre og F-16 jagerfly, mens Boeing får deler fra et anlegg som drives av PCC Aerostructures i Monterrey. General Electric, Honeywell og andre militærkontraktører profitterer også på arbeidet til meksikanske arbeidere over grensa.
Ambassadør Landau lanserte en Twitter-kampanje, med overføring av Pentagon-diktatene til språket av forakt for menneskeliv som kjennetegner alt av politikken til Trump-administrasjonen og den amerikanske styringsklassen, der han forlangte at meksikanske arbeidere skulle komme seg tilbake til maquiladora-anleggene for amerikansk imperialismes ve-og-vel. Han nyter fullt samarbeid fra Mexicos president Andrés Manuel López Obrador (AMLO), som promoteres av pseudo-venstre som en «progressiv» og til-og-med som en «sosialist», som har forberedt landets Nasjonalgarde for utplassering mot streikende.
Ambassadør Landau, som advarte om at arbeidernes arbeidsplasser er knyttet til forsyningskjeder som binder dem til amerikanske våpenprodusenter, sa: «Dersom vi ikke koordinerer vår respons, kan disse kjedene fordufte.»
Han la til: «Det er risikoer overalt, men vi holder oss ikke alle hjemme av frykt for at vi skal komme ut for ei bilulykke. Ødeleggelsen av økonomien er også en helsetrussel.»
Dette er de samme reaksjonære, antivitenskapelige og misantropiske argumentene som blir fremmet i USA og internasjonalt, i et forsøk på å tvinge arbeidere tilbake til fabrikkene og arbeidsplassene med forvissningen om at mange vil bli syke og dø.
Arbeidere i våpenindustrien i USA har, som sine arbeidskolleger i Mexico, også streiket og protestert over å bli tvunget til å jobbe som del av amerikansk imperialismes «kritiske infrastruktur». Arbeidere ved Bath Iron Works i Maine og på BAE Systems verftet i Norfolk, Virginia, begge operert av General Dynamics, har streiket mot arbeidsgivere som ikke har besørget dem beskyttelse mot infeksjon og død. På samme måte mønstret arbeidere ved GE Aviation-anlegget i Lynn, Massachusetts, som produserer motorer for amerikanske marinehelikoptre, streikevakter ved anlegget på grunn av mangel på beskyttelsestiltak, eller noen garanti for arbeidere som blir offer for Covid-19.
Denne arbeiderklassemotstanden på tvers av de nasjonale grensene er i direkte opposisjon mot den rabiate nasjonalismen og reaksjonen som karakteriserer styringsklassenes respons, ikke bare i USA, men også i Europa og internasjonalt, til kapitalistkrisens intensivering utløst av koronaviruspandemien. For å forsvare deres profittinteresser vil de fordømme millioner til sykdom og død, samtidig som de forbereder seg på verdenskrig og fascistdiktatur. Det eneste alternativet er for den internasjonale arbeiderklassen å få en slutt på profittsystemet, og gjenoppbygge samfunnet på sosialistiske fundamenter.
Forfatteren anbefaler også:
Covid-19-pademien og veksten av økonomisk nasjonalisme
[22. april 2020]
Pandemien, profitter og kapitalismens berettigelse for lidelse og død
[20. april 2020]
[3. april 2020]